< Psaumes 77 >

1 Au maître chantre préposé aux Jeduthunites. Cantique d'Asaph. Ma voix s'élève à Dieu, et je prie; ma voix s'élève à Dieu, ô qu'il m'écoute!
Til songmeisteren, for Jedutun; ein salme av Asaf. Eg ropar til Gud, og eg vil skrika; eg ropar til Gud, og han vil venda øyra til meg.
2 Dans mon jour d'angoisse je cherche le Seigneur; la nuit mes mains sont tendues, et ne se lassent point; mon âme repousse la consolation.
Den Dagen eg er i naud, søkjer eg Herren, um natti retter eg ut handi, og ho vert ikkje trøytt, mi sjæl vil ikkje lata seg trøysta.
3 Je pense à Dieu, et je gémis, je réfléchis, et mon esprit se voile. (Pause)
Eg vil koma Gud i hug og sukka, eg vil tenkja etter, og mi ånd vanmegtast. (Sela)
4 Tu tiens mes paupières éveillées, je suis agité, et je ne puis parler.
Du held augo mine vakande, eg er uroleg og talar ikkje.
5 Je repasse les jours de jadis, les années d'autrefois,
Eg tenkjer på fordoms dagar, på lengst framfarne år.
6 je me rappelle mes chants de la nuit, je réfléchis en mon cœur, et mon esprit cherche.
Eg vil koma i hug min strengleik um natti, i mitt hjarta vil eg grunda, og mi ånd vil ransaka.
7 Le Seigneur rejettera-t-Il à jamais, ne sera-t-Il plus désormais propice?
Vil Herren æveleg støyta burt? vil han ikkje lenger visa nåde?
8 Pour toujours sa grâce a-t-elle cessé, en est-ce fait de la promesse à perpétuité?
Er det for all tid ute med hans miskunn? Hev hans lovnad vorte upp i inkje frå ætt til ætt?
9 Dieu a-t-Il oublié la pitié, et dans sa colère arrêté le cours de ses compassions? (Pause)
Hev Gud gløymt å vera nådig? Eller hev han i vreide stengt for sin godhug? (Sela)
10 Et je dis: Voici ce qui me fait souffrir: la droite du Très-haut n'est plus la même…
Eg segjer: Dette er mi plåga, det er år frå høgre handi til den Høgste.
11 Je veux rappeler les actes de l'Éternel; car je me rappelle tes miracles d'autrefois;
Eg vil forkynna Herrens gjerningar, for eg vil minnast dine under frå fordoms tid.
12 et je veux méditer sur toutes tes œuvres, et considérer tes hauts faits.
Og eg vil tenkja etter alt ditt verk, og på dine store gjerningar vil eg grunda.
13 O Dieu, ta voie est sainte; quel Dieu est grand comme Dieu?
Gud, i heilagdom er din veg, kven er ein gud, stor som Gud?
14 Tu es le Dieu qui fais des miracles! Tu as manifesté ta puissance parmi les peuples.
Du er den Gud som gjer under; du hev kunngjort din styrke millom folkeslagi.
15 De ton bras tu délivras ton peuple, les enfants de Jacob et de Joseph. (Pause)
Du hev løyst ditt folk ut med velde, borni åt Jakob og Josef. (Sela)
16 Les eaux t'ont vu, ô Dieu, les eaux t'ont vu, et ont tremblé, et les flots ont été ébranlés.
Vatni såg deg, Gud, vatni såg deg og bivra, ja, djupi skalv.
17 Les nuages ont épandu les eaux, et les nues ont fait entendre une voix, et tes flèches volèrent.
Skyerne gav vatn, himmelen dunde, ja, dine piler flaug ikring.
18 Ton tonnerre éclata en roulements, les éclairs illuminèrent le monde. La terre s'émut et trembla.
Di tora dunde i kvervelstormen, eldingar lyste upp jordriket, jordi skalv og riste.
19 La mer fut ton chemin, et les grandes eaux, tes sentiers; et l'on ne put reconnaître tes traces.
I havet gjekk din veg, og dine stigar gjenom store vatn, og dine fotspor vart ikkje kjende.
20 Comme un troupeau tu conduisis ton peuple, par les mains de Moïse et d'Aaron.
Du førde ditt folk som ei hjord ved handi åt Moses og Aron.

< Psaumes 77 >