< Proverbes 29 >

1 L'homme répréhensible qui se roidit, sera brisé soudain, et sans remède.
Ein mann som etter mykje refsing endå er ein stivnakke, vil brått verta broten ulækjeleg sund.
2 Quand les justes se multiplient, le peuple se réjouit; mais quand règne l'impie, le peuple gémit.
Når rettferdige aukar i tal, då gled seg folket, men når gudlaus mann kjem til styre, sukkar folket.
3 L'homme, ami de la sagesse, réjouit son père, mais qui se plaît avec les courtisanes, perd son bien.
Den som elskar visdom, gled sin far, men den som gjeng i lag med skjøkjor, øyder eiga si.
4 Par la justice un roi consolide son Etat; mais celui qui accepte des dons, le ruine.
Ein konge held landet sitt uppe med rett, men ein skattekrevjar legg det i øyde.
5 Un homme qui flatte son prochain, tend un filet sous ses pas.
Ein mann som smeikjer for næsten sin, breider ut eit net for føterne hans.
6 Un piège gît dans le crime du méchant; mais le juste triomphe, et se réjouit.
Ein vond manns misgjerd er snara for honom, men rettferdig mann fegnast og gled seg.
7 Le juste sait défendre les petits, mais l'impie ne comprend pas la science.
Den rettferdige syter for stakarens sak, den gudlause hev ikkje greida på noko.
8 Les moqueurs soufflent le feu dans la cité; mais les sages calment l'irritation.
Spottarar øser upp ein by, men vismenner stiller vreiden.
9 Le juste qui est en dispute avec l'insensé, ni par la colère, ni par l'enjouement n'arrive à la paix.
Når vismann fører sak mot dåren, vert dåren sinna og lær, og kann’kje vera still.
10 Les hommes sanguinaires haïssent l'innocent; mais les justes cherchent à lui sauver la vie.
Dei blodfuse hatar ein skuldlaus mann, og stend dei ærlege etter livet.
11 L'insensé produit son âme tout entière; mais le sage la tient en arrière.
Alt sitt sinne slepper dåren ut, men vismannen døyver det til slutt.
12 Qu'un prince écoute les mensonges, tous ses serviteurs sont méchants.
Agtar ein hovding på lygneord, er alle hans tenarar nidingar.
13 Le pauvre et l'oppresseur se rencontrent; l'Éternel fait luire la lumière aux yeux de tous deux.
Fatigmann og valdsmann råkast, Herren gjev deim båe augneljos.
14 Du roi qui rend au pauvre fidèle justice, le trône subsiste éternellement.
Ein konge som dømer småfolk rett, hans kongsstol stend æveleg fast.
15 La verge et la correction donnent la sagesse; mais l'enfant livré à lui-même fait honte à sa mère.
Ris og age gjev visdom, men ein agelaus gut fører skam yver mor si.
16 Quand les impies croissent, le péché croît; mais leur chute réjouira les regards des justes.
Når dei gudlause aukar, so aukar syndi, men dei rettferdige skal sjå med lyst på deira fall.
17 Corrige ton fils, et il te donnera du repos, et procurera des délices à ton âme.
Aga son din, so vil han vera deg til hugnad og gjeva lostemat til sjæli di.
18 Privé de révélation, un peuple est sans frein; heureux, s'il garde la Loi!
Utan profetsyn vert folket vilt, men sæl er den som held lovi.
19 Les discours ne corrigent point un serviteur; quand même il comprend, il n'obéit point.
Med ord let trælen seg ikkje tukta, for han skynar deim vel, men bryr seg’kje um deim.
20 Vois-tu cet homme prompt à parler? Il y a plus à espérer d'un fou que de lui.
Ser du ein mann som er snar til å tala, dåren gjev større von enn han.
21 Si l'on délicate son serviteur dès l'enfance, il finit par vouloir être fils.
Kjæler du trælen upp frå hans ungdom, vil han vanvyrda deg til slutt.
22 L'homme colère excite les querelles, et celui qui s'échauffe, fait bien des fautes.
Sinna mann valdar trætta, og brålyndt mann gjer mang ei misgjerd.
23 L'orgueil de l'homme l'abaisse; mais l'humble parvient à la gloire.
Mannsens ovmod fører til fall, men den audmjuke vinn seg æra.
24 Qui entre en part avec le voleur, est son propre ennemi; il a entendu la malédiction, et il ne dénonce pas!
Den som helar med tjuven, hatar sitt liv, han høyrer dei tek han i eid, men gjev ingi vitring.
25 La peur des hommes tend un piège; mais qui se confie dans l'Éternel, est mis à couvert.
Manne-rædsla legg snaror, men den som lit på Herren, vert berga.
26 Plusieurs cherchent les regards du souverain; mais de l'Éternel émane le jugement des hommes.
Mange vil te seg fram for ein styrar, men frå Herren fær kvar mann sin rett.
27 Le méchant est l'abomination du juste; et celui qui marche droit, l'abomination de l'impie.
Ein styggedom for rettferdige er ein urettferdig mann, og ein styggedom for den gudlause er den som fer ærleg fram.

< Proverbes 29 >