< Proverbes 19 >

1 Meilleur est un pauvre qui marche dans son intégrité, qu'un homme aux lèvres fausses, qui est un insensé.
Betre er ein fatigmann som ferdast lytelaust enn ein mann med range lippor som attpå er ein dåre.
2 A manquer de prudence il n'y a point d'avantage; et qui précipite ses pas, bronche.
Den som er tankelaus i hugen, gjeng det gale, og den som stig for fort med føterne, han stig i miss.
3 C'est la folie de l'homme qui gâte sa carrière; mais c'est contre l'Éternel que s'irrite son cœur.
Mannsens eigi vitløysa fører til fall, men han harmast i sitt hjarta på Herren.
4 La richesse procure beaucoup d'amis, mais le pauvre est abandonné par son ami.
Velstand samla mange vener, men fatigmann vert skild frå venen sin.
5 Un faux témoin ne demeure pas impuni, et celui qui émet des mensonges, n'échappera pas.
Det falske vitnet skal’kje verta urefst, og den som andar lygn, skal ikkje sleppa undan.
6 Il y a beaucoup de flatteurs pour l'homme libéral, et tous les amis sont pour celui qui donne.
Mange smeikjer den gjæve, og kvar mann er ven med den rauste.
7 Tous les frères du pauvre ont de l'aversion pour lui; combien plus ses amis le quitteront-ils! Il se réclame de leurs promesses, … elles sont évanouies!
Fatigmanns brør hatar honom alle, enn meir dreg hans vener seg burt frå honom. Han fer etter ord som er inkjevetta.
8 Acquérir du sens, c'est aimer son âme; garder la prudence fait trouver le bonheur.
Den som elskar si sjæl, han vinn seg vit, den som vaktar sitt skyn, skal finna lukka.
9 Le faux témoin ne reste pas impuni; et qui profère le mensonge, se perd.
Det falske vitnet skal’kje verta urefst, og den som andar lygn, skal tynast.
10 Une vie de délices ne va pas à l'insensé; il va moins encore à l'esclave de commander aux princes.
Det høver ei for dåren å hava gode dagar, enn mindre for ein træl å råda yver hovdingar.
11 La raison de l'homme le rend patient, et sa gloire est de passer une faute.
Mannsens klokskap gjev honom tol, og det er hans æra å tilgjeva brot.
12 La colère d'un roi est le rugissement du lion; mais sa faveur est comme la rosée sur la verdure.
Konungs harm er som når løva burar, men godhugen hans er som dogg i graset.
13 Le malheur d'un père, c'est un fils insensé; et l'eau qui dégoutte d'un toit sans interruption, c'est une femme querelleuse.
Ein dårleg son er reint ei ulukka for far sin, og kjerringtrætta er som si-drop frå taket.
14 On hérite de ses pères une maison et des biens; mais une femme sensée, est un don de l'Éternel.
Hus og gods er fedre-arv, men frå Herren kjem ei vitug kona.
15 La paresse plonge dans le sommeil, et l'âme indolente sentira la faim.
Leta svæver tungt i svevn, og letingen skal svelta.
16 Qui garde le commandement, garde sa vie; qui néglige sa voie, subira la mort.
Den som tek vare på bodet, tek vare på sitt liv, den som ei ansar si åtferd, skal missa livet.
17 Celui qui donne au pauvre, prête à l'Éternel, et Il lui rendra son bienfait.
Den som gjer miskunn mot armingen, låner til Herren, og av honom fær han vederlag for si velgjerning.
18 Châtie ton fils, pendant qu'il y a espoir; mais jusqu'à le tuer ne te laisse pas emporter!
Aga son din, for endå er det von, men lat deg ikkje driva til å drepa honom.
19 Que l'emporté subisse la peine; car si tu l'en exemptes, tu devras y revenir.
Den som er svært sinna, lyt bøta for det, for um du hjelper han, du gjer vondt verre.
20 Ecoute un conseil, et reçois les leçons, afin que tu sois sage dans la suite de ta vie!
Høyr på råd og lat deg aga, so du til slutt kann verta vis.
21 Les projets du cœur de l'homme sont nombreux; mais le décret de l'Éternel, c'est ce qui s'exécute.
Mange tankar er i mannsens hjarta, men Herrens råd fær framgang.
22 La bonté de l'homme fait sa gloire; et le pauvre vaut mieux que le menteur.
Mannsens miskunn er hans gode vilje, og fatig man er betre enn ein som lyg.
23 La crainte de l'Éternel mène à la vie; on repose rassasié, sans être atteint de malheur.
Otte for Herren fører til liv, mett fær ein kvila og vert ikkje heimsøkt med vondt.
24 Le paresseux plonge sa main dans le plat; mais à sa bouche il ne la ramènera pas.
Stikk den late si hand i fatet, so idest han ei ta ho upp att til munnen.
25 Frappe le moqueur, le faible deviendra sage; avertis l'homme de sens, il entend raison.
Slær du spottaren, so vert uvitingen klok, og agar du den vituge, so fær han vit på kunnskap.
26 Il ruine son père, fait fuir sa mère, le fils impudent, et qui fait honte.
Den som er vond med far sin og jagar mor si burt, han er ein son til skam og skjemd.
27 Cesse, mon fils, d'écouter des doctrines qui te détourneraient des paroles de la sagesse.
Høyr ikkje soleis på refsing, son min, at du villar deg burt frå kunnskaps ord!
28 Un témoin pervers se rit de la justice; et la bouche des impies se repaît d'iniquité.
Eit nidings-vitne spottar det som rett er, og munnen på gudlause gløyper urett.
29 Les châtiments sont prêts pour les moqueurs; et les coups, pour le dos de l'insensé.
Refsingsdomar er ferdige for spottaren og slag for ryggen på dårar.

< Proverbes 19 >