< Ecclésiaste 10 >

1 Des mouches mortes font exhaler une odeur fétide à l'huile du parfumeur; un peu de folie a la prépondérance sur la sagesse et l'honneur.
Eiterflugor set illtev og æsing i salven åt salvemakeren; ein grand dårskap veg meir enn visdom, meir enn æra.
2 La raison du sage est à sa droite; la raison du fou est à sa gauche.
Vismanns-hug til retta gjeng, og dåre-hug til keiva.
3 Quelle que soit la voie que suive le fou, il manque de sens, et il dit à chacun qu'il est un fou.
Og kvar helst dåren gjeng, tryt vitet hans, og han segjer frå til kvar og ein at han er ein dåre.
4 Si la colère du souverain s'élève contre toi, ne cède pas la place, car le calme fait céder de grands péchés.
Um hovdings vreide reiser seg mot deg, so gakk ikkje frå din post! For roleg åtferd hindrar mange synder.
5 Il est un mal que j'ai vu sous le soleil, par l'effet d'une méprise qui procède du prince:
Det er ei ulukka som eg hev set under soli liksom eit mistak som kjem frå ein magthavar:
6 la folie est placée en très haut lieu, et des riches sont assis en lieu bas.
Dårskapen er sett i høge sessar, og rikfolk lyt sitja lågt.
7 J'ai vu des esclaves montés sur des chevaux, et des princes marchant à pied comme des esclaves. –
Eg hev set trælar på hesteryggen og hovdingar ganga på sin fot som trælar.
8 Celui qui creuse une fosse, y tombera; et celui qui fait une brèche à un mur, sera mordu par un serpent.
Den som grev ei grav, kann stupa nedi, og den som riv ein mur, kann ormen stinga.
9 Celui qui remue des pierres, s'y fera mal, et celui qui fend du bois, se risque;
Den som bryt stein, kann få mein; den som høgg ved, kann koma ut i fåre.
10 si le fer est émoussé, et qu'il n'en affile pas le tranchant, il lui faudra un effort plus grand; mais la sagesse a l'avantage de donner l'adresse.
Når øksi ikkje bit og han ei slipar eggi, då lyt han bruka dess meir magt. Men visdomen veit å vøla til.
11 Si le serpent mord quand il n'est pas enchanté, l'enchanteur ne sert à rien. –
Når ormen sting fyrr ein fær mana, hev manaren ingen fyremun.
12 Les discours de la bouche du sage ont la grâce; mais le fou est la victime de ses propres lèvres;
Ord av vismanns munn er gudlege, men lipporne på dåren gløyper honom sjølv.
13 le début des paroles de sa bouche est folie, et la fin de son discours est un délire malfaisant.
Dei fyrste ordi i hans munn er dårskap, og røda endar reint i arge vitløysa.
14 Et le fou prodigue les paroles; [cependant] l'homme ignore l'avenir, et qui lui découvre ce qui aura lieu après lui?
Dåren brukar mange ord, endå ingen mann veit kva som henda skal, og kva som etter hans tid henda skal, kven kann segja honom det?
15 Le travail du fou le fatigue, car il ne sait pas trouver le chemin de la ville. –
Dåren møder seg med maset sitt, han som ikkje ein gong veit å gå til byen.
16 Malheur à toi, pays, qui as pour roi un enfant, et dont les princes se mettent à table dès le matin!
Usælt er du land som hev eit barn til konge, og fyrstar som held etarlag um morgonen!
17 Bonheur à toi, pays, qui as pour roi un fils de noble race, et dont les princes se mettent à table en temps convenable, pour se restaurer, et non pour boire!
Sælt er du land som hev ein adelboren konge, og fyrstar som held sine mål i rette tid på kara-vis og ei med fyll!
18 Quand il y a paresse, la charpente se disloque; et, quand les mains sont lâches, le logis a des voies d'eau. –
Når leta rår, sig bjelkarne ned, og huset lek når henderne heng. -
19 On apprête un festin pour se réjouir, et le vin égaie les vivants; et l'argent répond à tout. –
Til gaman held dei gilde, og vin gjev livet gleda, og pengar greider alt.
20 Même dans ta pensée ne maudis pas le roi; et au fond de la chambre où tu couches, ne maudis pas le riche! Car l'oiseau du ciel emportera tes propos, et le volatile ailé publiera tes discours.
Ikkje ein gong i tankarne må du banna ein konge, og ikkje i ditt sengrom banna ein rikmann. For himmelens fuglar ber ljoden burt, og dei fløygde melder din tala.

< Ecclésiaste 10 >