Psalms 86
1 The preier of Dauid. Lord, bowe doun thin eere, and here me; for Y am nedi and pore.
Ei bøn av David. Herre, bøyg ditt øyra, svara meg! for arm og fatig er eg.
2 Kepe thou my lijf, for Y am holi; my God, make thou saaf thi seruaunt hopynge in thee.
Tak vare på mi sjæl, for eg er gudleg. Frels din tenar, du min Gud, han som lit på deg!
3 Lord, haue thou merci on me, for Y criede al day to thee;
Ver meg nådig, Herre! For til deg ropar eg heile dagen.
4 make thou glad the soule of thi seruaunt, for whi, Lord, Y haue reisid my soule to thee.
Gled din tenars sjæl! For til deg, Herre, lyfter eg mi sjæl.
5 For thou, Lord, art swete and mylde; and of myche merci to alle men inwardli clepynge thee.
For du, Herre, er god og viljug til forlating, og rik på miskunn for alle deim som kallar på deg.
6 Lord, perseyue thou my preier with eeris; and yyue thou tente to the vois of my bisechyng.
Herre, vend øyra til mi bøn, og merka på mi bønerøyst!
7 In the dai of my tribulacioun Y criede to thee; for thou herdist me.
Den dag eg er i naud, ropar eg på deg, for du svarar meg.
8 Lord, noon among goddis is lijk thee; and noon is euene to thi werkis.
Ingen er som du millom gudarne, Herre, og ingi verk er som dine.
9 Lord, alle folkis, whiche euere thou madist, schulen come, and worschipe bifore thee; and thei schulen glorifie thi name.
Alle heidningar som du hev skapt, skal koma og tilbeda for di åsyn, Herre, og dei skal æra ditt namn.
10 For thou art ful greet, and makinge merueils; thou art God aloone.
For du er stor og gjer undergjerningar, du er Gud og ingen annan.
11 Lord, lede thou me forth in thi weie, and Y schal entre in thi treuthe; myn herte be glad, that it drede thi name.
Lær meg, Herre, din veg, eg vil ferdast i di sanning; sameina mitt hjarta til å ottast ditt namn!
12 Mi Lord God, Y schal knouleche to thee in al myn herte; and Y schal glorifie thi name withouten ende.
Eg vil prisa deg, Herre min Gud, av alt mitt hjarta, og eg vil æra namnet ditt æveleg.
For di miskunn er stor yver meg, og du hev frelst mi sjæl frå den djupe helheimen. (Sheol h7585)
14 God, wickid men han rise vp on me; and the synagoge of myyti men han souyt my lijf; and thei han not set forth thee in her siyt.
Gud, stormodige hev reist seg imot meg, og ein flokk av valdsmenner stend etter livet mitt, og dei hev ikkje deg for auga.
15 And thou, Lord God, doynge merci, and merciful; pacient, and of myche merci, and sothefast.
Men du, Herre, er ein miskunnsam og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og truskap.
16 Biholde on me, and haue mercy on me, yyue thou the empire to thi child; and make thou saaf the sone of thin handmayden.
Vend deg til meg og ver meg nådig, gjev din tenar styrken din, og frels son åt di tenestkvinna!
17 Make thou with me a signe in good, that thei se, that haten me, and be aschamed; for thou, Lord, hast helpid me, and hast coumfortid me.
Gjer eit teikn med meg til det gode, at dei som hatar meg, må sjå det og skjemmast, av di du, Herre, hev hjelpt meg og trøysta meg.
