Psalms 71

1 Lord, Y hopide in thee, be Y not schent with outen ende;

Til deg, Herre, flyr eg, lat meg aldri verta til skammar!

2 in thi riytwisnesse delyuere thou me, and rauysche me out. Bowe doun thin eere to me; and make me saaf.

Fria meg ut og berga meg ved di rettferd, bøyg ditt øyra til meg og frels meg!

3 Be thou to me in to God a defendere; and in to a strengthid place, that thou make me saaf. For thou art my stidefastnesse; and my refuit.

Ver meg eit berg til å bu på, der eg alltid kann koma! Du hev påbode frelsa for meg, for du er mitt fjell og mi festning.

4 My God, delyuere thou me fro the hoond of the synner; and fro the hoond of a man doynge ayens the lawe, and of the wickid man.

Min Gud, berga meg frå handi til den ugudlege, frå hans neve som er urettferdig og gjer valdsverk!

5 For thou, Lord, art my pacience; Lord, thou art myn hope fro my yongthe.

For du er den eg vonar på, Herre, Herre, den eg set mi lit til alt frå ungdomen.

6 In thee Y am confermyd fro the wombe; thou art my defendere fro the wombe of my modir.

På deg hev eg studt meg alt frå morsfanget; du er den som drog meg ut or morslivet, um deg vil eg alltid syngja min lovsong.

7 My syngyng is euere in thee; Y am maad as a greet wonder to many men; and thou art a strong helpere.

Som eit under hev eg vore for mange; men du er mi sterke borg.

8 My mouth be fillid with heriyng; that Y synge thi glorie, al dai thi greetnesse.

Min munn er full av ditt lov, av di æra heile dagen.

9 Caste thou not awei me in the tyme of eldnesse; whanne my vertu failith, forsake thou not me.

Kasta meg ikkje burt i min alderdom, forlat meg ikkje når mi kraft vert til inkjes!

10 For myn enemyes seiden of me; and thei that kepten my lijf maden counsel togidere.

For mine fiendar hev sagt um meg, og dei som lurar på mi sjæl, legg råder i hop,

11 Seiynge, God hath forsake hym; pursue ye, and take hym; for noon is that schal delyuere.

og segjer: «Gud hev forlate honom; forfylg honom og tak honom, for det er ingen som bergar!»

12 God, be thou not maad afer fro me; my God, biholde thou in to myn help.

Gud, ver ikkje langt frå meg! Min Gud, kom meg snart til hjelp!

13 Men that bacbiten my soule, be schent, and faile thei; and be thei hilid with schenschip and schame, that seken yuels to me.

Lat deim som stend etter mitt liv, verta til skammar og ganga til grunnar! Lat deim som søkjer mi ulukka, verta klædde i spott og skam!

14 But Y schal hope euere; and Y schal adde euere ouer al thi preising.

Men eg vil alltid venta, og stødt vil eg lova deg meir og meir.

15 Mi mouth schal telle thi riytfulnesse; al dai thin helthe. For Y knewe not lettrure, Y schal entre in to the poweres of the Lord;

Min munn skal fortelja um di rettferd, um di frelse all dagen, for eg veit ikkje tal på deim.

16 Lord, Y schal bithenke on thi riytfulnesse aloone.

Eg vil koma fram med Herrens, Herrens velduge verk, eg vil forkynna di rettferd, berre di.

17 God, thou hast tauyt me fro my yongthe, and `til to now; Y schal telle out thi merueilis.

Gud, du hev lært meg upp alt frå ungdomen, og til dessa kunngjer eg dine undergjerningar.

18 And til in to `the eldnesse and the laste age; God, forsake thou not me. Til Y telle thin arm; to eche generacioun, that schal come. Til Y telle thi myyt,

Forlat meg då ikkje heller når eg vert gamall og grå, du Gud, til dess eg fær forkynna um din arm til ei onnor ætt, um di magt til kvar den som skal koma.

19 and thi riytfulnesse, God, til in to the hiyeste grete dedis which thou hast do; God, who is lijk thee?

Og di rettferd, Gud, når upp til det høge, du Gud, som hev gjort store ting, kven er som du?

20 Hou grete tribulaciouns many and yuele hast thou schewid to me; and thou conuertid hast quykenyd me, and hast eft brouyt me ayen fro the depthis of erthe.

Du som hev late oss sjå mange trengslor og ulukkor, du vil gjera oss livande att og draga oss upp att or dypterne i jordi.

21 Thou hast multiplied thi greet doyng; and thou conuertid hast coumfortid me.

Du vil lata meg veksa og vil venda um og trøysta meg.

22 For whi and Y schal knowleche to thee, thou God, thi treuthe in the instrumentis of salm; Y schal synge in an harpe to thee, that art the hooli of Israel.

So vil eg prisa deg med harpespel, din truskap, min Gud! Eg vil syngja deg lov med cither, du Israels Heilage.

23 Mi lippis schulen make fulli ioye, whanne Y schal synge to thee; and my soule, which thou ayen bouytist.

Mine lippor skal fegnast når eg syng deg lov, og mi sjæl, som du hev løyst ut.

24 But and my tunge schal thenke al dai on thi riytfulnesse; whanne thei schulen be schent and aschamed, that seken yuelis to me.

Ogso tunga mi skal heile dagen kveda ut di rettferd, for dei hev vorte til skam og spott, dei som søkjer mi ulukka.