Psalms 66
1 To the victorie, the song of salm.
Til songmeisteren; ein song, ein salme. Ropa fagnadrop for Gud, all jordi!
2 Al the erthe, make ye ioie hertli to God, seie ye salm to his name; yyue ye glorie to his heriyng.
Syng ut hans namns æra, gjev honom æra til hans pris!
3 Seie ye to God, Lord, thi werkis ben dredeful; in the multitude of thi vertu thin enemyes schulen lie to thee.
Seg til Gud: «Kor skræmelege dine verk er! For di store magt skuld må dine fiendar gjøla for deg.
4 God, al the erthe worschipe thee, and synge to thee; seie it salm to thi name.
All jordi skal tilbeda deg og syngja deg lov, dei skal syngja um ditt namn.» (Sela)
5 Come ye and se ye the werkis of God; ferdful in counseils on the sones of men.
Kom og sjå Guds gjerningar! Skræmeleg er han i gjerning mot menneskjeborni.
6 Which turnede the see in to drie lond; in the flood thei schulen passe with foot, there we schulen be glad in hym.
Han gjorde havet um til turrlende, gjenom elvi gjekk dei til fots; der gledde me oss i honom.
7 Which is Lord in his vertu withouten ende, hise iyen biholden on folkis; thei that maken scharp be not enhaunsid in hem silf.
Han råder med sitt velde æveleg, hans augo gjæter heidningarne; dei tråssuge må ikkje upphøgja seg. (Sela)
8 Ye hethen men, blesse oure God; and make ye herd the vois of his preising.
De folk, lova vår Gud, og lat røysti av hans lovsong verta høyrd!
9 That hath set my soule to lijf, and yaf not my feet in to stiryng.
han som heldt vår sjæl i live, og ikkje let vår fot vera ustød.
10 For thou, God, hast preued vs; thou hast examyned vs bi fier, as siluer is examyned.
For du prøvde oss, Gud, du reinsa oss, som dei reinsar sylv.
11 Thou leddist vs in to a snare, thou puttidist tribulaciouns in oure bak;
Du førde oss inn i eit garn, du lagde ei tyngjande byrd på våre lender.
12 thou settidist men on oure heedis. We passiden bi fier and water; and thou leddist vs out in to refreschyng.
Du let menneskje fara yver vårt hovud, me kom i eld og vatn - men du førde oss ut til uppkveikjing.
13 I schal entre in to thin hous in brent sacrifices; Y schal yelde to thee my vowis,
Eg vil ganga inn i ditt hus med brennoffer; eg vil gjeva deg det eg hev lova,
14 which my lippis spaken distinctly. And my mouth spake in my tribulacioun;
det som gjekk yver mine lippor, og som munnen min tala ut då eg var i naud.
15 Y shal offre to thee brent sacrificis ful of merowy, with the brennyng of rammes; Y schal offre to thee oxis with buckis of geet.
Brennoffer av feite sauer vil eg ofra til deg med eim av verar, eg vil ofra både uksar og bukkar. (Sela)
16 Alle ye that dreden God, come and here, and Y schal telle; hou grete thingis he hath do to my soule.
Kom og høyr, so vil eg fortelja, alle de som ottast Gud, kva han hev gjort for mi sjæl.
17 I criede to hym with my mouth; and Y ioyede fulli vndir my tunge.
Til honom ropa eg med min munn, og lovsong var på tunga mi.
18 If Y bihelde wickidnesse in myn herte; the Lord schal not here.
Hadde eg stila på urett i mitt hjarta, vilde Herren ikkje høyra.
19 Therfor God herde; and perseyuede the vois of my bisechyng.
Men Gud hev høyrt, han lydde på mi bønerøyst.
20 Blessid be God; that remeued not my preyer, and `took not awei his merci fro me.
Lova vere Gud, som ikkje viste mi bøn ifrå seg og ikkje tok frå meg si miskunn!
