Psalms 144

1 `A salm. Blessid be my Lord God, that techith myn hondis to werre; and my fyngris to batel.

Av David. Lova vere Herren, mitt berg, som lærde mine hender strid og mine fingrar ufred,

2 Mi merci, and my refuyt; my takere vp, and my delyuerer. Mi defender, and Y hopide in him; and thou makist suget my puple vnder me.

mi miskunn og mi festning, mi borg og min bergar, min skjold og den eg flyr til, han som tvingar mitt folk under meg!

3 Lord, what is a man, for thou hast maad knowun to him; ether the sone of man, for thou arettist him of sum valu?

Herre, kva er ein mann, at du kjenner honom, eit menneskjebarn, at du agtar på det?

4 A man is maad lijk vanyte; hise daies passen as schadow.

Mannen likjest ein pust, hans dagar er som ein kvervande skugge.

5 Lord, bowe doun thin heuenes, and come thou doun; touche thou hillis, and thei schulen make smoke.

Herre, bøyg din himmel, og stig ned, rør du fjelli so dei ryk!

6 Leite thou schynyng, and thou schalt scatere hem; sende thou out thin arowis, and thou schalt disturble hem.

Lat ljonet lyna, og spreid deim, send dine piler, og skræm deim!

7 Sende out thin hond fro an hiy, rauysche thou me out, and delyuere thou me fro many watris; and fro the hond of alien sones.

Rett henderne ned frå det høge, frels meg og fria meg ut frå dei store vatni, frå handi åt framande,

8 The mouth of which spak vanite; and the riythond of hem is the riyt hond of wickidnesse.

dei som med munnen talar svik, og deira høgre hand er lygne-hand.

9 God, Y schal synge to thee a new song; I schal seie salm to thee in a sautre of ten stringis.

Gud, ein ny song vil eg syngja deg, til tistrengs-harpa vil eg syngja deg lov,

10 Which yyuest heelthe to kingis; which ayen bouytist Dauid, thi seruaunt, fro the wickid swerd rauische thou out me.

du som gjev kongar frelsa, som friar David, tenaren din, frå det vonde sverd.

11 And delyuere thou me fro `the hond of alien sones; the mouth of whiche spak vanyte, and the riythond of hem is the riyt hond of wickidnesse.

Frels meg og fria meg ut frå handi åt framande, dei som med munnen talar svik, og deira høgre hand er lygne-hand!

12 Whose sones ben; as new plauntingis in her yongthe. The douytris of hem ben arayed; ourned about as the licnesse of the temple.

So våre søner kann vera i sin ungdom som høgvaksne vokstrar, våre døtter som hyrnestolpar, hogne som til eit slott,

13 The selers of hem ben fulle; bringinge out fro this vessel in to that. The scheep of hem ben with lambre, plenteuouse in her goingis out;

so våre bur kann vera fulle og gjeva av alle slag, so våre sauer kann auka seg i tusundtal, ja, ti tusundtal på våre marker,

14 her kien ben fatte. `No falling of wal is, nether passing ouere; nether cry is in the stretis of hem.

so våre kyr kann hava kalv, og der ikkje må vera brot og ikkje tap, og inkje klagerop på våre gator.

15 Thei seiden, `The puple is blessid, that hath these thingis; blessid is the puple, whos Lord is the God of it.

Sælt er det folk som hev det soleis; sælt er det folk som hev Herren til Gud.