Psalms 129

1 The song of greces. Israel seie now; Ofte thei fouyten ayens me fro my yongth.

Ein song til høgtidsferderne. Mykje hev dei trengt meg alt ifrå min ungdom - so segje Israel -

2 Ofte thei fouyten ayens me fro my yongthe; and sotheli thei miyten not to me.

mykje hev dei trengt meg alt ifrå min ungdom; men dei hev ikkje fenge bugt med meg.

3 Synneris forgeden on my bak; thei maden long her wickidnesse.

På min rygg hev pløgjarar pløgt, dei hev gjort sine forer lange.

4 The `iust Lord schal beete the nollis of synneris;

Herren er rettferdig, han hev hogge av reipi til dei ugudlege.

5 alle that haten Sion be schent, and turned abak.

Dei skal skjemmast og vika attende alle som hatar Sion.

6 Be thei maad as the hey of hous coppis; that driede vp, bifore that it be drawun vp.

Dei skal verta som gras på taki, som visnar fyrr det fær veksa;

7 Of which hei he that schal repe, schal not fille his hond; and he that schal gadere hondfullis, schal not fille his bosum.

slåttaren fær ikkje handi full, og bundelbindaren ikkje eit fang.

8 And thei that passiden forth seiden not, The blessing of the Lord be on you; we blessiden you in the name of the Lord.

Og dei som gjeng framum, segjer ikkje: «Herrens velsigning vere yver dykk, me velsignar dykk i Herrens namn!»