Proverbs 31
1 The wordis of Lamuel, the king; the visioun bi which his modir tauyte hym.
Kong Lemuels ord, den lærdom som hans mor innprentet ham:
2 What my derlyng? what the derlyng of my wombe? what the derlyng of my desiris?
Hvad skal jeg si til dig, min sønn, du mitt livs sønn, du mine løfters sønn?
3 Yyue thou not thi catel to wymmen, and thi richessis to do awei kyngis.
Gi ikke kvinner din kraft, og gå ikke på veier som fører til ødeleggelse for konger!
4 A! Lamuel, nyle thou yiue wyn to kingis; for no pryuete is, where drunkenesse regneth.
Det sømmer sig ikke for konger, Lemuel, det sømmer sig ikke for konger å drikke vin, heller ikke for fyrster å drikke sterk drikk,
5 Lest perauenture thei drynke, and foryete domes, and chaunge the cause of the sones of a pore man.
forat de ikke skal drikke og glemme hvad der er lov, og forvende retten for alle arminger.
6 Yyue ye sidur to hem that morenen, and wyn to hem that ben of bitter soule.
Gi sterk drikk til den som er sin undergang nær, og vin til den som er bedrøvet i sjelen!
7 Drinke thei, and foryete thei her nedinesse; and thenke thei no more on her sorewe.
La ham få drikke, så han glemmer sin fattigdom og ikke mere kommer sin møie i hu!
8 Opene thi mouth for a doumb man,
Oplat din munn for den stumme, for alle deres sak som er nær ved å forgå!
9 and opene thi mouth for the causes of alle sones that passen forth. Deme thou that that is iust, and deme thou a nedi man and a pore man.
Oplat din munn, døm rettferdig og hjelp armingen og den fattige til hans rett!
10 Who schal fynde a stronge womman? the prijs of her is fer, and fro the laste endis.
En god hustru - hvem finner henne? Langt mere enn perler er hun verd.
11 The herte of hir hosebond tristith in hir; and sche schal not haue nede to spuylis.
Hennes manns hjerte liter på henne, og på vinning skorter det ikke.
12 Sche schal yelde to hym good, and not yuel, in alle the daies of hir lijf.
Hun gjør ham godt og intet ondt alle sitt livs dager.
13 Sche souyte wolle and flex; and wrouyte bi the counsel of hir hondis.
Hun sørger for ull og lin, og hennes hender arbeider med lyst.
14 Sche is maad as the schip of a marchaunt, that berith his breed fro fer.
Hun er som en kjøbmanns skib; hun henter sitt brød langveisfra.
15 And sche roos bi nyyt, and yaf prey to hir meyneals, and metis to hir handmaidis.
Hun står op mens det ennu er natt, og gir sine husfolk brød og sine piker deres arbeid for dagen.
16 Sche bihelde a feeld, and bouyte it; of the fruyt of hir hondis sche plauntide a vyner.
Hun tenker på en mark og får den; for det hun tjener med sine hender, planter hun en vingård.
17 Sche girde hir leendis with strengthe, and made strong hir arm.
Hun omgjorder sine lender med kraft og gjør sine armer sterke.
18 Sche taastide, and siy, that hir marchaundie was good; hir lanterne schal not be quenchid in the niyt.
Hun merker at det går godt med hennes arbeid; hennes lampe slukkes ikke om natten.
19 Sche putte hir hondis to stronge thingis, and hir fyngris token the spyndil.
Hun legger sine hender på rokken, og hennes fingrer tar fatt på tenen.
20 Sche openyde hir hond to a nedi man, and stretchide forth hir hondis to a pore man.
Hun åpner sin hånd for den trengende og rekker ut sine hender til den fattige.
21 Sche schal not drede for hir hous of the cooldis of snow; for alle hir meyneals ben clothid with double clothis.
Hun frykter ikke sneen for sitt hus; for hele hennes hus er klædd i skarlagenfarvet ull.
22 Sche made to hir a ray cloth; bijs and purpur is the cloth of hir.
Hun gjør sig tepper; fint lin og purpur er hennes klædning.
23 Hir hosebonde is noble in the yatis, whanne he sittith with the senatours of erthe.
Hennes mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste.
24 Sche made lynnun cloth, and selde; and yaf a girdil to a Chananei.
Hun gjør skjorter og selger dem, og belter leverer hun til kjøbmannen.
25 Strengthe and fairnesse is the clothing of hir; and sche schal leiye in the laste dai.
Kraft og verdighet er hennes klædebon, og hun ler av den kommende tid.
26 Sche openyde hir mouth to wisdom; and the lawe of merci is in hir tunge.
Hun oplater sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge.
27 Sche bihelde the pathis of hir hous; and sche eet not breed idili.
Hun holder øie med hvorledes det går til i hennes hus, og dovenskaps brød eter hun ikke.
28 Hir sones risiden, and prechiden hir moost blessid; hir hosebonde roos, and preiside hir.
Hennes sønner står op og priser henne lykkelig; hennes mann står op og roser henne:
29 Many douytris gaderiden richessis; thou passidist alle.
Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle.
30 Fairnesse is disseiuable grace, and veyn; thilke womman, that dredith the Lord, schal be preisid.
Ynde sviker, og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter Herren, hun skal prises.
31 Yyue ye to hir of the fruyt of hir hondis; and hir werkis preise hir in the yatis.
Gi henne av hennes arbeids frukt, og hennes gjerninger skal prise henne i byens porter.
