< Ecclesiastes 1 >

1 The wordis of Ecclesiastes, sone of Dauid, the kyng of Jerusalem.
Ord av predikeren, sønn av David, konge i Jerusalem.
2 The vanyte of vanytees, seide Ecclesiastes; the vanyte of vanytees, and alle thingis ben vanite.
Bare tomhet, sier predikeren, bare idelig tomhet! Alt er tomhet.
3 What hath a man more of alle his trauel, bi which he traueilith vndur the sunne?
Hvad vinning har mennesket av alt sitt strev, som han møier sig med under solen?
4 Generacioun passith awei, and generacioun cometh; but the erthe stondith with outen ende.
Slekt går, og slekt kommer, men jorden står evindelig.
5 The sunne risith, and goith doun, and turneth ayen to his place;
Og solen går op, og solen går ned, og den haster tilbake til det sted hvor den går op.
6 and there it risith ayen, and cumpassith bi the south, and turneth ayen to the north. The spirit cumpassynge alle thingis goith `in cumpas, and turneth ayen in to hise cerclis.
Vinden går mot syd og vender sig mot nord; den vender og vender sig om under sin gang og begynner så atter sitt kretsløp.
7 Alle floodis entren in to the see, and the see fletith not ouer the markis set of God; the floodis turnen ayen to the place fro whennus tho comen forth, that tho flowe eft.
Alle bekker løper ut i havet, men havet blir ikke fullt; til det sted som bekkene går til, dit går de alltid igjen.
8 Alle thingis ben hard; a man may not declare tho thingis bi word; the iye is not fillid bi siyt, nether the eere is fillid bi hering.
Alle ting strever utrettelig, ingen kan utsi det; øiet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.
9 What is that thing that was, that that schal come? What is that thing that is maad, that that schal be maad?
Det som har vært, er det som skal bli, og det som har hendt, er det som skal hende, og det er intet nytt under solen.
10 No thing vndir the sunne is newe, nether ony man may seie, Lo! this thing is newe; for now it yede bifore in worldis, that weren bifore vs.
Er det noget hvorom en vilde si: Se, dette er nytt - så har det vært til for lenge siden, i fremfarne tider som var før oss.
11 Mynde of the formere thingis is not, but sotheli nether thenkyng of tho thingis, that schulen come afterward, schal be at hem that schulen come in the last tyme.
Det er ingen som minnes dem som har levd før, og heller ikke vil de som siden skal komme, leve i minnet hos dem som kommer efter.
12 I Ecclesiastes was king of Israel in Jerusalem;
Jeg, predikeren, var konge over Israel i Jerusalem,
13 and Y purposide in my soule to seke and enserche wiseli of alle thingis, that ben maad vndur the sunne. God yaf this werste ocupacioun to the sones of men, that thei schulden be ocupied therynne.
og jeg vendte min hu til å ransake og utgranske med visdom alt det som hender under himmelen; det er en ond plage, som Gud har gitt menneskenes barn å plage sig med.
14 I siy alle thingis that ben maad vndur the sunne, and lo! alle thingis ben vanyte and turment of spirit.
Jeg sa alle de gjerninger som gjøres under solen, og se, alt sammen var tomhet og jag efter vind.
15 Weiward men ben amendid of hard; and the noumbre of foolis is greet with outen ende.
Det som er kroket, kan ikke bli rett, og det som mangler, kan ingen regne med.
16 I spak in myn herte, and Y seide, Lo! Y am made greet, and Y passide in wisdom alle men, that weren bifore me in Jerusalem; and my soule siy many thingis wiseli, and Y lernede.
Jeg talte med mig selv i mitt indre og sa: Se, jeg har vunnet mig større og rikere visdom enn alle som har rådet over Jerusalem før mig, og mitt hjerte har skuet megen visdom og kunnskap.
17 And Y yaf myn herte, that Y schulde knowe prudence and doctryn, and errours and foli. And Y knew that in these thingis also was trauel and turment of spirit;
Og jeg vendte min hu til å kjenne visdommen og kjenne dårskap og uforstand, men jeg skjønte at også dette var jag efter vind.
18 for in myche wisdom is myche indignacioun, and he that encressith kunnyng, encreessith also trauel.
For hvor det er megen visdom, der er det megen gremmelse, og den som øker kunnskap, øker smerte.

< Ecclesiastes 1 >