Proverbs 18
1 He that wole go a wei fro a frend, sekith occasiouns; in al tyme he schal be dispisable.
Einstødingen søkjer det han sjølv er huga på, mot alle kloke råder glefser han.
2 A fool resseyueth not the wordis of prudence; `no but thou seie tho thingis, that ben turned in his herte.
Dåren bryr seg ikkje um å vera vitug, men vil berre visa kva som bur i honom.
3 A wickid man, whanne he cometh in to depthe of synnes, dispisith; but sclaundre and schenschipe sueth hym.
Kjem ein ugudleg, so kjem og vanvyrdnad, og med skam fylgjer spott.
4 Deep watir is the wordis of the mouth of a man; and a stronde fletinge ouer is the welle of wisdom.
Ordi i ein manns munn er djupe vatn, fløymande bekkjer, visdoms kjelda.
5 It is not good to take the persoone of a wickid man in doom, that thou bowe awei fro the treuthe of dom.
D’er’kje godt når ein gjev den gudlause medhald og rengjer rettferdig manns rett.
6 The lippis of a fool medlen hem silf with chidyngis; and his mouth excitith stryues.
Dåre-lippor kjem uppi trætta, og munnen hans ropar etter slag.
7 The mouth of a fool is defoulyng of hym; and hise lippis ben the fallynge of his soule.
Dåre-munn er til ulukka for han sjølv, og lipporne er ei snara for hans sjæl.
8 The wordis of a double tungid man ben as symple; and tho comen `til to the ynnere thingis of the wombe. Drede castith doun a slowe man; forsothe the soulis of men turned in to wymmens condicioun schulen haue hungur.
Baktalar-ord er som lostemat, dei glid so godt ned i livet.
9 He that is neisch, and vnstidfast in his werk, is the brother of a man distriynge hise werkis.
Den som er lat i arbeidet sitt, han er og bror til øydaren.
10 A strongeste tour is the name of the Lord; a iust man renneth to hym, and schal be enhaunsid.
Herrens namn er eit tårn so sterkt, der flyg den rettferdige inn og vert berga.
11 The catel of a riche man is the citee of his strengthe; and as a stronge wal cumpassinge hym.
Rikmanns eiga er hans faste by, som høge muren i hans eigne tankar.
12 The herte of man is enhaunsid, bifor that it be brokun; and it is maad meke, bifore that it be glorified.
Fyre fall er mannsens hjarta stolt, men fyre æra gjeng audmykt.
13 He that answerith bifore that he herith, shewith hym silf to be a fool; and worthi of schenschipe.
Um nokon svarar fyrr han høyrer, vert det til narreskap og til skam for honom.
14 The spirit of a man susteyneth his feblenesse; but who may susteyne a spirit liyt to be wrooth?
Manns mod ber uppe i sjukdom, men brote mod, kven kann bera det?
15 The herte of a prudent man schal holde stidfastli kunnyng; and the eere of wise men sekith techyng.
Vitug manns hjarta kjøper kunnskap, og øyra åt vismenner søkjer kunnskap.
16 The yift of a man alargith his weie; and makith space to hym bifore princes.
Gåva opnar mannen veg og fører han fram til storfolk.
17 A iust man is the first accusere of hym silf; his frend cometh, and schal serche hym.
Den som fyrst legg fram si sak, fær rett, men so kjem motparten og granskar honom.
18 Lot ceessith ayenseiyngis; and demeth also among miyti men.
Lutkasting endar trettor og skil millom megtige menner.
19 A brother that is helpid of a brothir, is as a stidfast citee; and domes ben as the barris of citees.
Hev ein bror lide urett, er han verre å vinna enn ein festningsby, og trættor er som stengsa for eit slott.
20 A mannus wombe schal be fillid of the fruit of his mouth; and the seedis of hise lippis schulen fille hym.
Mannen fær magen sin mett av frukti or munnen sin, av grøda frå lipporne vert han mett.
21 Deth and lijf ben in the werkis of tunge; thei that louen it, schulen ete the fruytis therof.
Tunga hev daude og liv i sitt vald, dei som elskar henne, skal eta hennar frukt.
22 He that fyndith a good womman, fyndith a good thing; and of the Lord he schal drawe vp myrthe. He that puttith a wey a good womman, puttith awei a good thing; but he that holdith auowtresse, is a fool and vnwijs.
Den som hev funne ei kona, hev funne lukka og hev fenge ei nådegåva av Herren.
23 A pore man schal speke with bisechingis; and a riche man schal speke sterneli.
Den fatige bed og barmar seg, men den rike svarar med harde ord.
24 A man freendli to felouschipe schal more be a frend, than a brothir.
Ein mann med mange vener gjeng det ille, men ven kann vera trugnare enn nokon bror.
