Proverbs 13
1 A wijs sone is the teching of the fadir; but he that is a scornere, herith not, whanne he is repreuyd.
Den vise son let seg aga av far sin, men spottaren høyrer ikkje på skjenn.
2 A man schal be fillid with goodis of the fruit of his mouth; but the soule of vnpitouse men is wickid.
Sjølv fær ein godt av den frukt som munnen ber, men hugen åt svikarar stend etter vald.
3 He that kepith his mouth, kepith his soule; but he that is vnwar to speke, schal feel yuels.
Den som agtar munnen sin, varar si sjæl, men gapen fær seg ei ulukka.
4 A slow man wole, and wole not; but the soule of hem that worchen schal be maad fat.
Hugen i letingen lyster og fær ikkje noko, hugen i strævsame folk fær rikleg mette.
5 A iust man schal wlate a fals word; but a wickid man schendith, and schal be schent.
Den rettferdige hatar ljugarord, men den gudlause fer stygt og skamleg åt.
6 Riytfulnesse kepith the weie of an innocent man; but wickidnesse disseyueth a synnere.
Rettferd varar den som fer ulastande, men gudløysa feller den som gjer synd.
7 A man is as riche, whanne he hath no thing; and a man is as pore, whanne he is in many richessis.
Mang ein ter seg rik og eig då inkje, ein annan ter seg fatig og eig mykje.
8 Redempcioun of the soule of man is hise richessis; but he that is pore, suffrith not blamyng.
Mannsens rikdom er ein løysepeng for livet hans, men fatigmannen fær inkje trugsmål høyra.
9 The liyt of iust men makith glad; but the lanterne of wickid men schal be quenchid.
Ljoset åt dei rettferdige brenn lystigt, men lampa åt ugudlege vil slokna.
10 Stryues ben euere a mong proude men; but thei that don alle thingis with counsel, ben gouerned bi wisdom.
Med ovmod veld ein berre trætta, men hjå deim som tek mot råd, er visdom.
11 Hastid catel schal be maad lesse; but that that is gaderid litil and litil with hond, schal be multiplied.
Lettfengen rikdom minkar, men sankar du smått um senn, fær du meir og meir.
12 Hope which is dilaied, turmentith the soule; a tre of lijf is desir comyng.
Langdrøg von gjer hjarta sjukt, men uppfyllt ynskje er eit livsens tre.
13 He that bacbitith ony thing, byndith hym silf in to tyme to comynge; but he that dredith the comaundement, schal lyue in pees.
Den som vanvyrder ordet, tyner seg sjølv, men den som ottast bodordet, fær løn.
14 The lawe of a wise man is a welle of lijf; that he bowe awei fro the falling of deth.
Vismanns læra er livsens kjelda, so ein slepp undan frå daudesnaror.
15 Good teching schal yyue grace; a swolowe is in the weie of dispiseris.
Godt vit gjev manntekkje, men hard er vegen som svikarar gjeng.
16 A fel man doith alle thingis with counsel; but he that is a fool, schal opene foli.
Kvar som er klok, fer fram med vit, men ein dåre briskar seg med dårskap.
17 The messanger of a wickid man schal falle in to yuel; a feithful messanger is helthe.
Ein gudlaus sendemann fell i ulukka, men trufast bodberar er lækjedom.
18 Nedynesse and schenschip is to him that forsakith techyng; but he that assentith to a blamere, schal be glorified.
Armod og skam fær den som viser age ifrå seg, men den som agtar på refsing, vinn æra.
19 Desir, if it is fillid, delitith the soule; foolis wlaten hem that fleen yuels.
Uppfyllt ynskje er søtt for sjæli, men å vika frå vondt er ei gruv for dårar.
20 He that goith with wijs men, schal be wijs; the freend of foolis schal be maad lijk hem.
Gakk saman med dei vise, so vert du vis, men ilag med dårar gjeng det deg ille.
21 Yuel pursueth synneris; and goodis schulen be yoldun to iust men.
Ulukka forfylgjer syndarar, men rettferdige fær godt til løn.
22 A good man schal leeue aftir him eiris, sones, and the sones of sones; and the catel of a synnere is kept to a iust man.
Den gode let etter seg arv til barneborn, men det syndaren eig, er gøymt åt den rettferdige.
23 Many meetis ben in the new tilid feeldis of fadris; and ben gaderid to othere men with out doom.
Fatigfolks nybrot gjev rikeleg føda, men mang ein vert tynt ved urettferd.
24 He that sparith the yerde, hatith his sone; but he that loueth him, techith bisili.
Den som sparer riset sitt, hatar son sin, men den som elskar han, tuktar honom tidleg.
25 A iust man etith, and fillith his soule; but the wombe of wickid men is vnable to be fillid.
Rettferdige hev mat til å metta seg på, men gudlause gjeng med magen tom.
