Proverbs 1
1 The parablis of Salomon, the sone of Dauid, king of Israel;
Ordtøke av Salomo, son til David, konge yver Israel.
2 to kunne wisdom and kunnyng;
Av deim kann ein læra visdom og age og skyna vituge ord.
3 to vndurstonde the wordis of prudence; and to take the lernyng of teching; to take riytfulnesse, and dom, and equyte;
Og få age so ein vert klok, rettferd og rett og rettvisa.
4 that felnesse be youun to litle children, and kunnyng, and vndurstonding to a yong wexynge man.
Dei kann gjeva dei urøynde klokskap, ungdomen kunnskap og ettertanke -
5 A wise man heringe schal be wisere; and a man vndurstondinge schal holde gouernails.
so den vise kann høyra og auka sin lærdom og den vituge verta rådklok.
6 He schal perseyue a parable, and expownyng; the wordis of wise men, and the derk figuratif spechis of hem.
Dei gjev skyn på ordtak og myrke ord, ord frå dei vise og gåtorne deira.
7 The drede of the Lord is the bigynning of wisdom; foolis dispisen wisdom and teching.
Otte for Herren er upphav til kunnskap, uvitingar vanvyrder visdom og age.
8 My sone, here thou the teching of thi fadir, and forsake thou not the lawe of thi modir;
Høyr etter, son min, når far din deg agar, og kasta’kje frå deg det mor di deg lærer!
9 that grace be addid, ethir encreessid, to thin heed, and a bie to thi necke.
For det er ein yndeleg krans for ditt hovud, og kjedor kring halsen din.
10 Mi sone, if synneris flateren thee, assente thou not to hem.
Son min, når syndarar lokkar deg, samtykk ikkje!
11 If thei seien, Come thou with vs, sette we aspies to blood, hide we snaris of disseitis ayens an innocent without cause;
Um dei segjer: «Kom med oss! Me vil lura etter blod, setja fella for den skuldlause utan grunn;
12 swolowe we him, as helle swolowith a man lyuynge; and al hool, as goynge doun in to a lake; we schulen fynde al preciouse catel, (Sheol h7585)
Me vil gløypa deim som helheimen livande, og heile som når dei fer i gravi; (Sheol h7585)
13 we schulen fille oure housis with spuylis; sende thou lot with vs,
Me vinna oss alle slag skattar, og fyller husi våre med rov;
14 o purs be of vs alle;
du skal få lutskifte saman med oss, alle skal me ha same pungen.» -
15 my sone, go thou not with hem; forbede thi foot fro the pathis of hem.
Son min, gakk ikkje då på vegen med deim, haldt foten din burte frå deira stig!
16 For the feet of hem rennen to yuel; and thei hasten to schede out blood.
For føterne deira spring til vondt og er snøgge til å renna ut blod.
17 But a net is leid in veyn bifore the iyen of briddis, that han wengis.
Men fåfengt breier dei netet for augo på alle fuglar.
18 Also `thilke wickid disseyueris setten aspies ayens her owne blood; and maken redi fraudis ayens her soulis.
Dei lurer på sitt eige blod og set eit garn for sitt eige liv.
19 So the pathis of ech auerouse man rauyschen the soulis of hem that welden.
So gjeng det kvar som riv til seg med ran, det drep sin eigen herre.
20 Wisdom prechith with outforth; in stretis it yyueth his vois.
Vismøyi ropar på gata og lyfter si røyst på torgi.
21 It crieth ofte in the heed of cumpenyes; in the leeues of yatis of the citee it bringith forth hise wordis,
På gatehyrna preikar ho midt i ståket, i porthallar og kring i byen ho talar:
22 and seith, Hou long, ye litle men in wit, louen yong childhod, and foolis schulen coueyte tho thingis, that ben harmful to hem silf, and vnprudent men schulen hate kunnyng?
«Kor lenge vil de fåkunnige elska fåkunna, og kor lenge vil spottarar ha hug til spott, og dårar hata kunnskap?
23 Be ye conuertid at my repreuyng; lo, Y schal profre forth to you my spirit, and Y schal schewe my wordis.
Snu dykk hit når eg refser! So skal åndi mi fløyma for dykk, og eg skal kunngjera dykk mine ord.
24 For Y clepide, and ye forsoken; Y helde forth myn hond, and noon was that bihelde.
Eg ropa og de vilde ikkje høyra, og ingen agta på at eg rette ut handi,
25 Ye dispisiden al my councel; and chargiden not my blamyngis.
De brydde dykk ei um all mi råd, og ansa ikkje mitt refsings ord,
26 And Y schal leiye in youre perisching; and Y schal scorne you, whanne that, that ye dreden, cometh to you.
So skal eg då læ når de ulukka fær, eg skal spotta når det som de ræddast kjem,
27 Whanne sodeyne wretchidnesse fallith in, and perisching bifallith as tempest; whanne tribulacioun and angwisch cometh on you.
når det de ræddast kjem som eit uver, og uferdi dykkar fer hit som ein storm, når trengsla og naud kjem på dykk.
28 Thanne thei schulen clepe me, and Y schal not here; thei schulen rise eerli, and thei schulen not fynde me.
Då vil eg ikkje svara når de ropar på meg, dei skal naudleita etter meg, men ikkje finna meg.
29 For thei hatiden teching, and thei token not the drede of the Lord,
Av di dei hata kunnskap og forsmådde otte for Herren,
30 nether assentiden to my councel, and depraueden al myn amendyng.
ikkje lydde på mi råd, vanyrde all mi påminning,
31 Therfor thei schulen ete the fruytis of her weie; and thei schulen be fillid with her counseils.
skal dei eta frukt av si åtferd og verta mette av sine råder.
32 The turnyng awei of litle men in wit schal sle hem; and the prosperite of foolis schal leese hem.
For einvisa drep dei einfaldne, og tryggleiken dårarne tyner.
33 But he that herith me, schal reste with outen drede; and he schal vse abundaunce, whanne the drede of yuels is takun awei.
Men den bur trygt, som høyrer på meg, verna um ulukke-rædsla.»
