Leviticus 17

1 And the Lord spak to Moises, and seide, Speke thou to Aaron,

Og Herren tala atter til Moses, og sagde:

2 and to hise sones, and to alle the sones of Israel, and seie thou to hem, This is the word which the Lord comaundide,

«Tala til Aron og sønerne hans og til heile Israels-folket, og seg med deim: «Høyr no kva Herren vil de skal gjera:

3 and seide, Ech man of the hows of Israel schal be gilti of blood, if he sleeth an oxe, ether a scheep, ethir a geet in the castels, ethir out of the castels,

Er det nokon mann av Israels-ætti som slagtar ein ukse eller ein sau eller ei geit anten i eller utanfor lægret,

4 and offrith not an offryng to the Lord at the dore of the tabernacle; as he schedde mannus blood, so he schal perische fro the myddis of his puple.

og ikkje leider deim fram til møtetjelddøri og ofrar Herren ei gåva framfor bustaden hans, so skal den mannen reknast jamgod med ein dråpsmann; han hev rent ut blod og skal rydjast ut or folket sitt.

5 Therfor the sones of Israel owen to offre her sacrifices to the preest, whiche thei sleen in the feeld, that tho be halewid to the Lord, bifor the dore of the tabernacle of witnessyng, and that thei offre tho pesible sacrifices to the Lord.

Difor skal Israels-borni koma til Herren med slagtofferi sine som dei er vane å slagta ute på marki, og leida deim fram åt møtetjelddøri, til presten, og slagta deim til takkoffer åt Herren.

6 And the preest schal schede the blood on the auter of the Lord, at the dore of the tabernacle of witnessyng; and he schal brenne the ynnere fatnesse in to odour of swetnesse to the Lord.

Og presten skal sprøyta blodet yver Herrens altar som stend framanfor møtetjelddøri, og brenna feittet til godange for Herren.

7 And thei schulen no more offre her sacrifices to fendis, with whiche thei diden fornycacioun; it schal be a lawful thing euerlastynge to hem, and to the aftircomeris `of hem.

Og dei skal ikkje lenger gjeva offeri sine til dei raggute trolli som dei flyg etter. Dette skal vera ei æveleg lov for deim og etterkomarane deira.»

8 And thou schalt seie to hem, A man of the hows of Israel, and of the comelyngis that ben pilgryms among you, that offrith a brent sacrifice, ethir a slayn sacrifice,

Og dette skal du segja med deim: «Dersom nokon av Israels-ætti, eller av dei framande som bur millom deim, ber fram eit brennoffer eller slagtoffer,

9 and bryngith it not to the dore of the tabernacle of witnessyng, that it be offrid to the Lord, schal perische fro his puple.

og ikkje kjem til møtetjelddøri med det og ofrar det til Herren, so skal den mannen rydjast ut or folket sitt.

10 If ony man of the sones of Israel, and of comelyngis that ben pilgryms among you, etith blood, Y schal sette faste my face ayens `the soule of hym, and Y schal leese hym fro his puple;

Og dersom nokon av Israels-ætti, eller av dei framande som bur millom deim, et aldri so lite blod, so skal eg kvessa augo imot den mannen, og rydja honom ut or folket hans.

11 for the lijf of fleisch is in blood, and Y yaf that blood to you, that ye clense on myn auter `for youre soulis, and that the blood be for the synne of soule.

For livet i likamen ligg i blodet, og eg hev gjeve dykk lov til å hava blod på altaret til soning for livet dykkar. For blodet det sonar av di livet ligg i det.

12 Therfor Y seide to the sones of Israel, Ech lyuynge man of you schal not ete blood, nethir of the comelyngis that ben pilgryms among you.

Difor segjer eg til Israels-borni: Ingen av dykk må eta blod; dei framande som bur hjå dykk, må heller ikkje gjera det.

13 What euer man of the sones of Israel, and of the comelyngis that ben pilgryms anentis you, takith a wielde beeste, ethir a brid, whiche it is leueful to ete, whether bi huntyng, whether bi haukyng, schede the blood therof, and hile it with erthe;

Og når nokon av Israels-borni, eller av dei framande som bur millom deim, veider villdyr eller fuglar som dei hev lov til å eta, so skal han lata blodet renna ut på marki og hava jord yver det.

14 for the lijf of ech fleisch is in blood. Wherfor Y seide to the sones of Israel, Ye schulen not ete the blood of ony fleisch, for the lijf of fleisch is in blood, and who euer etith blood, schal perische.

For livet i likamen, det er blodet med livet som ligg i det; difor hev eg sagt til Israels-folket: De må ikkje eta blodet av noko kvikjende! For livet i kvart kvikjende, det er blodet som er i det; kven som et det, han skal rydjast ut.

15 A man that etith a thing deed bi it silf, ethir takun of a beeste, as wel of men borun in the lond, as of comelyngis, he schal waische hise clothis and hym silf in watir, and he schal be `defoulid til to euentid; and by this ordre he schal be maad cleene; that if he waischith not his clothis,

Hev nokon mann, anten han er fødd i landet eller han er framand, ete av eit dyr som er sjølvdaudt eller ihelrive, so skal han två klædi sine og lauga seg, og er urein alt til kvelds; sidan er han rein.

16 ether his bodi, he schal bere his wickidnesse.

Tvær han ikkje klædi sine og ikkje laugar likamen sin, so gjer han ei synd som han lyt lida for.»»