Joshua 1

1 And it was doon aftir the deeth of Moyses, seruaunt of the Lord, that the Lord spak to Josue, sone of Nun, the mynystre of Moyses, and seide to hym, Moises, my seruaunt, is deed;

Då Moses, Herrens tenar, var slokna, då tala Herren soleis til Josva Nunsson, fylgjesveinen hans:

2 rise thou, and passe this Jordan, thou, and al the puple with thee, in to the lond which Y schal yyue to the sones of Israel.

«Moses, tenaren min, er slokna. Gjer deg no reidug og far med alt dette folket yver Jordanåi til det landet som eg vil gjeva Israels-sønerne!

3 Y schal yyue to you ech place which the step of youre foot schal trede, as Y spak to Moyses,

Kvar staden de set foten på, gjev eg dykk, soleis som eg sagde med Moses:

4 fro the deseert and Liban til to the greet flood Eufrates; al the lond of Etheis, `til to the greet see ayens the goyng doun of the sunne, schal be youre terme.

Frå øydemarki og Libanon der nord til Storelvi, Eufrat, yver heile Hetitarlandet, alt til det store havet der soli glader, skal riket dykkar nå.

5 Noon schal mow ayenstonde you in alle the daies of thi lijf; as Y was with Moises, so Y schal be with thee; Y schal not leeue, nether Y schal forsake thee.

I alle dine livedagar, skal ingen vera mann til å standa seg mot deg. Eg skal vera med deg, liksom eg var med Moses; aldri skal eg sleppa deg og aldri forlata deg.

6 Be thou coumfortid, and be thou strong; for thou schalt departe bi lot to this puple the lond, for which Y swoor to thi fadris, that Y schulde yyue it to hem.

Ver sterk og stød! For du skal hjelpa dette folket til å vinna det landet som eg lova federne deira å gjeva deim.

7 Therfor be thou coumfortid, and be thou ful strong, that thou kepe and do al the lawe, which Moyses, my seruaunt, comaundide to thee; bowe thou not fro it to the riyt side, ether to the left side, that thou vndirstonde alle thingis whiche thou doist.

Ver du berre retteleg sterk og stød, so du aldri gløymar å halda deg etter heile den lovi som Moses, tenaren min, lærde deg! Vik ikkje av ifrå den, korkje til høgre eller vinstre! Då kjem du til å stella deg visleg i all di ferd.

8 The book of this lawe departe not fro thi mouth, but thou schalt thenke therynne in daies and nyytis, that thou kepe and do alle thingis that ben writun therynne; thanne thou schalt dresse thi weie, and schalt vndirstonde it.

Hav allstødt denne lovi på tunga, og grunna på henne natt og dag, so du kjem i hug å liva etter alt det som der stend skrive! Då skal du hava lukka med deg på vegarne dine; for då fer du visleg fram.

9 Lo! Y comaunde to thee; be thou coumfortid, and be thou strong; nyle thou drede `withoutforth, and nyle thou drede withynne; for thi Lord God is with thee in alle thingis, to whiche thou goost.

Du veit eg hev sagt deg at du skal vera sterk og stød, ikkje ræddast og ikkje fæla; for Herren, din Gud, er med deg, kvar du fær.»

10 And Josue comaundide to the princis of the puple, and seide, Passe ye thoruy the myddis of the castels; and comaunde `ye to the puple, and seie ye, Make ye redi metis to you,

Då tala Josva til formennerne for lyden og sagde:

11 for after the thridde dai ye schulen passe Jordan, and ye schulen entre to welde the lond, which youre Lord God schal yyue to you.

«Gakk kring i lægret og seg so til folket: «No lyt de laga til ferdakost åt dykk: for um tri dagar skal de fara yver Jordan, so de kann koma inn og eigna til dykk det landet som Herren, dykkar Gud, vil gjeva dykk!»»

12 Also he seide to men of Ruben, and `to men of Gad, and to the half lynage of Manasses, Haue ye mynde of the word which Moises,

Og til rubenitarne og gaditarne og helvti av Manasse-ætti tala han so:

13 the `seruaunt of the Lord, comaundide to you, and seide, Youre Lord God hath youe to you reste and al the lond;

«Kom i hug kva Moses, Herrens tenar, sette dykk fyre då han sagde: «Herren, dykkar Gud, vil at de skal koma til ro; difor gjev han dykk dette landet.»

14 youre wyues and youre sones and beestis schulen dwelle in the lond which Moises yaf to you biyende Jordan; but passe ye armed, `alle strong in hond, bifor youre britheren; and fiyte ye for hem,

No skal konorne og borni dykkar og bufeet verta verande i det landet som Moses gav dykk austanfor Jordan; men sjølve lyt de, so mange av dykk som er fullgode stridsmenner, fara herbudde fyre brørne dykkar og hjelpa deim,

15 til the Lord yyue reste to youre britheren, as `he yaf also to you, and `til also thei welden the lond which youre Lord God schal yyue to hem; and so turne ye ayen in to the lond of youre possessioun, and ye schulen dwelle in that lond which Moises, `seruaunt of the Lord, yaf to you ouer Jordan, ayens the `rysyng of the sunne.

til dess Herren let deim og koma til ro liksom de, og dei hev eigna til seg det landet som Herren, dykkar Gud, vil gjeva deim; då skal de fara heim att og busetja dykk i dykkar eige land, det som Moses, Herrens tenar, gav dykk her på austsida av Jordan.»

16 And thei answeriden to Josue, and seiden, We schulen do alle thingis whiche thou comaundidist to vs, and we schulen go, whidir euer thou sendist vs;

Då svara dei Josva so: «Alt du hev sagt til oss, skal me gjera, og kvar du sender oss, skal me ganga.

17 as we obeieden in alle thingis to Moises, so we schulen obeie also to thee; oneli thi Lord God be with thee, as he was with Moyses.

Liksom me lydde Moses i alle ting, soleis vil me og lyda deg, berre Herren, din Gud, er med deg, som han var med Moses.

18 Die he that ayenseith thi mouth, and obeieth not to alle thi wordis, whiche thou comaundist to hym; oneli be thou coumfortid, and do thou manli.

Den som set seg upp imot bodi dine og ikkje lyder deg i alt du segjer han fyre, han skal døy. Ver du berre sterk og stød!»