Job 40
1 And the Lord addide, and spak to Joob,
Og Herren svara Job og sagde:
2 Whether he, that stryueth with God, schal haue rest so liytli? Sotheli he, that repreueth God, owith for to answere to hym.
«Vil klandraren med Allvald trætta? Lat han som lastar Gud då svara!»
3 Forsothe Joob answeride to the Lord,
Då svara Job Herren og sagde:
4 and seide, What may Y answere, which haue spoke liytli? Y schal putte myn hond on my mouth.
«For ring eg er; kva skal eg svara? Eg handi legg på munnen min.
5 Y spak o thing, which thing Y wold, that Y hadde not seid; and Y spak anothir thing, to which Y schal no more adde.
Ein gong eg tala, no eg tegjer, tvo gong’ - eg gjer det ikkje meir.»
6 Forsothe the Lord answeride to Joob fro the whirlewynd,
Og Herren svara Job or stormen og sagde:
7 and seide, Girde thou as a man thi leendis, and Y schal axe thee, and schewe thou to me.
«Spenn som mann ditt beltet på, gjev meg på mine spursmål svar:
8 Whether thou schalt make voide my doom, and schalt condempne me, that thou be maad iust?
Vil du forspille meg min rett, fordøma meg, so du fær rett?
9 And if thou hast an arm, as God hath, and if thou thundrist with lijk vois, `take thou fairnesse aboute thee,
Hev du vel slik ein arm som Gud? Kann du som han med røysti dundra?
10 and be thou reisid an hiy, and be thou gloriouse, and be thou clothid `in faire clothis.
Pryd deg med høgd og herredom, klæd deg i glans og herlegdom,
11 Distrie thou proude men in thi woodnesse, and biholde thou, and make lowe ech bostere.
Lat so din vreide strøyma fram, sjå kvar ein stolt og audmyk han!
12 Biholde thou alle proude men, and schende thou hem; and al to-breke thou wickid men in her place.
Så kvar ein stolt og bøyg han ned, og slå til jord dei gudlause!
13 Hide thou hem in dust togidere, and drenche doun her faces in to a diche.
Og gøym deim alle under jordi, bitt deira andlit fast i løynd!
14 And Y schal knowleche, that thi riyt hond may saue thee.
So skal eg og lovprisa deg, som siger med di høgre vann.
15 Lo! behemot, whom Y made with thee, schal as an oxe ete hey.
Sjå elvhesten! Eg hev skapt han liksom deg; som ein ukse et han gras.
16 His strengthe is in hise leendis, and his vertu is in the nawle of his wombe.
Sjå då krafti i hans lender, i bukmusklarne hans styrke!
17 He streyneth his tail as a cedre; the senewis of his `stones of gendrure ben foldid togidere.
Halen gjer han stiv som ceder, fast bogsenarne er tvinna.
18 Hise boonys ben as the pipis of bras; the gristil of hym is as platis of yrun.
Knokarne er koparrøyrer, beini som jarnstenger er.
19 He is the bigynnyng of the weies of God; he, that made hym, schal sette his swerd to hym.
Av Guds verk er han det fyrste, av sin skapar fekk han sverd.
20 Hillis beren eerbis to this behemot; alle the beestis of the feeld pleien there.
Bergi ber åt honom for, alle villdyr leikar der.
21 He slepith vndur schadewe, in the pryuete of rehed, in moiste places.
Under lotusbusk han kviler, løyner seg i røyr og sev.
22 Schadewis hilen his schadewe; the salewis of the ryuer cumpassen hym.
Lotusbusk gjev honom skugge, piletre umkransar honom.
23 He schal soupe vp the flood, and he schal not wondre; he hath trist, that Jordan schal flowe in to his mouth.
Strid gjeng elvi, ei han ottast; trygg er han um so sjølve Jordan fossar imot hans gap.
24 He schal take hem bi `the iyen of hym, as bi an hook; and bi scharpe schaftis he schal perse hise nosethirlis.
Kann ein tak han so han ser det, draga snara gjenom snuten?
