Job 35

1 Therfor Helyu spak eft these thingis, Whethir thi thouyt semeth euene,

Og Elihu tok til ords og sagde:

2 `ether riytful, to thee, that thou schuldist seie, Y am riytfulere than God?

«Seg, trur du vel at slikt er rett, so du meir rettvis er enn Gud,

3 For thou seidist, That, that is good, plesith not thee; ethir what profitith it to thee, if Y do synne?

når djervt du spør: «Kva gagn hev eg, kva løn um eg frå syndi flyr?»

4 Therfor Y schal answere to thi wordis, and to thi frendis with thee.

På dette vil eg svara deg og likeins venerne med deg.

5 Se thou, and biholde heuene, and biholde thou the eir, that God is hiyere than thou.

Ditt auga du mot himmelen snu, og sjå på skyerne der uppe!

6 If thou synnest `ayens hym, what schalt thou anoye hym? and if thi wickidnessis ben multiplied, what schalt thou do ayens hym?

Di synd, kann ho vel skade honom? Lid han, um dine brot er mange?

7 Certis if thou doist iustli, what schalt thou yyue to hym; ether what schal he take of thin hond?

Er du rettvis, kva gjev du honom? Kva fær han då utav di hand?

8 Thi wickidnesse schal anoie a man, which is lijk thee; and thi riytfulnesse schal helpe the sone of a man.

Di synd vedkjem ein mann som deg, di rettferd gjeld eit menneskje.

9 Thei schulen cry for the multitude of fals chalengeris, and thei schulen weile for the violence of the arm of tirauntis.

Dei klagar yver urett stor og skrik um hjelp mot valdsmenns arm;

10 And Joob seide not, Where is God, that made me, and that yaf songis in the nyyt?

men spør’kje: «Kvar er Gud, min skapar, som let ved natt lovsongar tona,

11 Which God techith vs aboue the beestis of erthe, and he schal teche vs aboue the briddis of heuene.

gjev oss meir vit enn dyr på mark og meir forstand enn fugl i luft?»

12 There thei schulen crye, and God schal not here, for the pride of yuele men.

Der ropar dei - han svarar ikkje - um hjelp mot ovmod hjå dei vonde.

13 For God schal not here with out cause, and Almyyti God schal biholde the causis of ech man.

Gud høyrer ei på tome ord, slikt agtar Allvald ikkje på.

14 Yhe, whanne thou seist, He biholdith not; be thou demed bifor hym, and abide thou hym.

Um enn du segjer du ei ser han, han ser han nok saki, bi på honom!

15 For now he bryngith not in his strong veniaunce, nether vengith `greetli felonye.

Og no, når vreiden hans ei refser, tru han ei kjenner dårskapen?

16 Therfor Joob openith his mouth in veyn, and multiplieth wordis with out kunnyng.

Men Job let upp sin munn til fåfengd, uvitugt talar han so mykje.»