Job 15
1 Forsothe Eliphat Themanytes answeride, and seide,
Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
2 Whether a wise man schal answere, as spekynge ayens the wynd, and schal fille his stomac with brennyng, `that is, ire?
Svarer vel en vis mann med en kunnskap som bare er vind, og fyller han sitt indre med stormvær?
3 For thou repreuest hym bi wordis, which is not lijk thee, and thou spekist that, that spedith not to thee.
Vil han vel forsvare sin sak med ord som ikke nytter, og med tale hvormed han intet utretter?
4 As myche as is in thee, thou hast avoidid drede; and thou hast take awey preyeris bifor God.
Du nedbryter endog gudsfrykten og svekker andakten for Guds åsyn;
5 For wickidnesse hath tauyt thi mouth, and thou suest the tunge of blasfemeris.
for din synd legger ordene i din munn, og du velger falske menns tale.
6 Thi tunge, and not Y, schal condempne thee, and thi lippis schulen answere thee.
Din egen munn domfeller dig, ikke jeg; dine leber vidner mot dig.
7 Whether thou art borun the firste man, and art formed bifor alle little hillis?
Blev du født først av alle mennesker, eller kom du til verden før alle haugene var til?
8 Whether thou herdist the counsel of God, and his wisdom is lower than thou?
Har du vært tilhører i Guds lønnlige råd og der tilranet dig visdom?
9 What thing knowist thou, whiche we knowen not? What thing vndurstondist thou, whiche we witen not?
Hvad vet du som vi ikke vet? Hvad forstår du som er ukjent for oss?
10 Bothe wise men and elde, myche eldre than thi fadris, ben among vs.
Det er blandt oss en som er både gammel og gråhåret, rikere på dager enn din far.
11 Whether it is greet, that God coumforte thee? But thi schrewid wordis forbeden this.
Er Guds trøsteord for lite for dig, og et ord som er talt i saktmodighet til dig?
12 What reisith thin herte thee, and thou as thenkynge grete thingis hast iyen astonyed?
Hvorfor lar du dig rive med av ditt hjerte, og hvorfor gnistrer dine øine? -
13 What bolneth thi spirit ayens God, that thou brynge forth of thi mouth siche wordis?
siden du vender din vrede mot Gud og lar ordene strømme fra din munn.
14 What is a man, that he be with out wem, and that he borun of a womman appere iust?
Hvad er et menneske, at han skulde være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulde være rettferdig?
15 Lo! noon among hise seyntis is vnchaungable, and heuenes ben not cleene in his siyt.
Endog på sine hellige stoler han ikke, og himlene er ikke rene i hans øine,
16 How myche more a man abhomynable and vnprofitable, that drynkith wickidnesse as water?
langt mindre da en vederstyggelig, en fordervet, en mann som drikker urett som vann.
17 I schal schewe to thee, here thou me; Y schal telle to thee that, that Y siy.
Jeg vil kunngjøre dig noget, hør på mig! Hvad jeg har sett, det vil jeg fortelle,
18 Wise men knoulechen, and hiden not her fadris.
det som vise menn forkynner og ikke har dulgt, det som de mottok fra sine fedre,
19 To whiche aloone the erthe is youun, and an alien schal not passe bi hem.
til hvem landet alene var gitt, og blandt hvem ingen fremmed hadde draget igjennem.
20 A wickid man is proud in alle hise daies; and the noumbre of hise yeeris and of his tirauntrie is vncerteyn.
En ugudelig lever i angst alle sine dager, og få i tall er de år som er gjemt for voldsmannen.
21 The sown of drede is euere in hise eeris, and whanne pees is, he supposith euere tresouns.
Redselstoner lyder i hans ører; midt i freden kommer ødeleggeren over ham.
22 He bileueth not that he may turne ayen fro derknessis to liyt; and biholdith aboute on ech side a swerd.
Han tror ikke han skal komme tilbake fra mørket, og han er utsett til å falle for sverdet.
23 Whanne he stirith hym to seke breed, he woot, that the dai of derknessis is maad redi in his hond.
Han flakker om efter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side.
24 Tribulacioun schal make hym aferd, and angwisch schal cumpas hym, as a kyng which is maad redi to batel.
Nød og trengsel forferder ham; den overvelder ham, lik en stridsrustet konge,
25 For he helde forth his hond ayens God, and he was maad strong ayens Almyyti God.
fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og våget å trosse den Allmektige,
26 He ran with neck reisid ayens God, and he was armed with fat nol.
stormet frem mot ham med opreist nakke, med sine skjolds tette tak,
27 Fatnesse, that is, pride `comyng forth of temporal aboundaunce, hilide his face, `that is, the knowyng of vndurstondyng, and outward fatnesse hangith doun of his sidis.
fordi han dekket sitt ansikt med sin fedme og la fett på sin lend
28 He schal dwelle in desolat citees, and in deseert, `ethir forsakun, housis, that ben turned in to biriels.
og bodde i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulde bo, og som var bestemt til å bli grusdynger.
29 He schal not be maad riche, nether his catel schal dwelle stidefastli; nether he schal sende his roote in the erthe,
Han blir ikke rik, og hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden.
30 nether he schal go awei fro derknessis. Flawme schal make drie hise braunchis, and he schal be takun a wey bi the spirit of his mouth.
Han slipper ikke ut av mørket; ildslue skal tørke hans kvister, og han skal komme bort ved hans munns ånde.
31 Bileue he not veynli disseyued bi errour, that he schal be ayenbouyt bi ony prijs.
Ei sette han sin lit til det som forgjengelig er! Da narrer han sig selv, for bare forgjengelighet blir hans vederlag.
32 Bifor that hise daies ben fillid, he schal perische, and hise hondis schulen wexe drye;
Før hans dag kommer, blir det opfylt, og hans gren grønnes ikke.
33 he schal be hirt as a vyne in the firste flour of his grape, and as an olyue tre castinge awei his flour.
Han blir som et vintre som mister sine druer før de er modne, og som et oljetre som feller sine blomster;
34 For the gaderyng togidere of an ipocrite is bareyn, and fier schal deuoure the tabernaclis of hem, that taken yiftis wilfuli.
for den gudløses hus er ufruktbart, og ild fortærer deres telter som lar sig underkjøpe.
35 He conseyuede sorewe, and childide wickidnesse, and his wombe makith redi tretcheries.
De undfanger ulykke og føder nød, og deres morsliv fostrer svik.
