Ecclesiastes 6

1 Also another yuel is, which Y siy vndur the sunne; and certis it is oft vsid anentis men.

Det er ei ulukka som eg hev set under soli, og tung ligg ho på menneskja:

2 A man is, to whom God yaf richessis, and catel, and onour; and no thing failith to his soule of alle thingis which he desirith; and God yyueth not power to hym, that he ete therof, but a straunge man shal deuoure it. This is vanyte, and a greet wretchidnesse.

Når Gud gjev ein mann rikdom og skattar og æra, so han for sin part ikkje vantar noko av det han ynskjer, men Gud ikkje let honom vera kar til å njota godt av det, men ein framand mann fær njota det, so er det fåfengd og ei vond liding.

3 If a man gendrith an hundrid fre sones, and lyueth many yeris, and hath many daies of age, and his soule vsith not the goodis of his catel, and wantith biriyng; Y pronounce of this man, that a deed borun child is betere than he.

Um ein mann fær hundrad born og liver mange år, so talet vert stort på dagarne i hans liveår, men sjæli hans ikkje vert mett av det gode, og han so ikkje fær nokor jordferd, då segjer eg: Eit ufullbore foster er betre fare enn han.

4 For he cometh in veyn, and goith to derknessis; and his name schal be don a wei bi foryetyng.

For til fåfengs kom det, og i myrker gjeng det burt, og i myrker fær det namnet sitt løynt,

5 He siy not the sunne, nether knew dyuersyte of good and of yuel;

og soli hev det korkje set eller kjent - det hev meir ro enn han.

6 also thouy he lyueth twei thousynde yeeris, and vsith not goodis; whether alle thingis hasten not to o place?

Og um han so livde tusund år tvo gonger, men ikkje fekk njota noko godt - fer ikkje alt til ein stad?

7 Al the trauel of a man is in his mouth, but the soule of hym schal not be fillid with goodis.

All mannsens møda er for munnen hans, og like vel vert hugen aldri nøgd.

8 What hath a wijs man more than a fool? and what hath a pore man, no but that he go thidur, where is lijf?

For kva fyremun hev vismannen framfor dåren? Kva fyremun hev fatigmannen som veit å vandra for augo på dei livande?

9 It is betere to se that, that thou coueitist, than to desire that, that thou knowist not; but also this is vanyte, and presumpcioun of spirit.

Betre augnesyn enn ein urolig hugen. Det er fåfengd og jag etter vind.

10 The name of hym that schal come, is clepid now, and it is knowun, that he is a man, and he mai not stryue in doom ayens a strongere than hym silf.

Det som hender, er alt fyrr nemnt med namn, og det er kjent kva ein mann skal verta, og ikkje kann han saksøkja den som er sterkare enn han.

11 Wordis ben ful manye, and han myche vanyte in dispuytinge.

For det finst ein ordrikdom som berre aukar fåfengdi, kva gagn hev mannen av det?

12 What nede is it to a man to seke grettere thingis than hym silf; sithen he knowith not, what schal bifalle to hym in his lijf, in the noumbre of daies of his pilgrimage, and in the tyme that passith as schadowe? ether who may schewe to hym, what thing vndur sunne schal come aftir hym?

For kven veit kva som er godt for mannen i livet, i alle hans fåfengde livedagar som han fer igjenom som ein skugge? Og kven segjer med mannen kva som skal henda under soli etter hans tid?