2 Samuel 6

1 Forsothe Dauid gaderide eft alle the chosun men of Israel, thritti thousynde.

Endå eingong stemnde David saman alt det utvalde mannskapet i Israel: tretti tusund mann.

2 And Dauid roos, and yede, and al the puple that was with hym of the men of Juda, to brynge the arke of God, on which the name of the Lord of oostis, sittynge in cherubyn on that arke, was clepid.

Og David gav seg på veg, og drog ut med alt sitt folk frå Ba’ale-Juda, og førde derifrå Guds kista, som heiter etter Herren, allhers drott, han som tronar på kerubarne.

3 And thei puttiden the arke of God on a newe wayn, and thei token it fro the hows of Amynadab, that was in Gabaa. Forsothe Oza and Haio, the sons of Amynadab, dryueden the newe wayn.

Dei sette Guds kista på ei ny vogn og førde henne frå Abinadabs hus på haugen. Og Uzza og Ahjo Abinadabs-søner køyrde den nye vogni.

4 And whanne thei hadden take it fro the hows of Amynadab, that was in Gabaa, and kepte the arke of God, Haio yede bifor the arke.

Soleis førde dei Guds kista burt frå Abinadabs hus på haugen, med di dei fylgde henne, og Ahjo gjekk fyre kista.

5 Forsothe Dauid and al Israel pleieden byfor the Lord, in alle `trees maad craftili, and harpis, and sitols, and tympans, and trumpis, and cymbalis.

David og heile Israels-ætti leika for Herren, til alle slag spel av cypresstre, til cithrar, harpor, trummor, bjøllor og cymblar.

6 Forsothe after that thei camen to the corn floor of Nachor, Oza helde forth the hond to the arke of God, and helde it, for the oxun kikiden, and bowiden it.

Då dei kom burtimot treskjestaden åt Nakon, tok Uzza tak med henderne i Guds kista og heldt fast i henne, av di uksarne snåva.

7 And the Lord was wrooth bi indignacioun ayens Oza, and smoot hym on `the foli; and he was deed there bisidis the arke of God.

Då loga Herrens harm upp mot Uzza. Og Gud slo honom for det brotet skuld. Og han fekk sin bane der attmed Guds kista.

8 Forsothe Dauid was sori, for the Lord hadde smyte Oza; and the name of that place was clepid the Smytyng of Oza `til in to this dai.

David vart ille ved av di Herren øydelagde Uzza. Og den staden heite Peres-Uzza den dag i dag.

9 And Dauid dredde the Lord in that dai, and seide, Hou schal the arke of the Lord entre to me?

Men David vart so rædd for Herren den dagen, at han sagde: «Kor kann eg våga føra Herrens kista upp til meg!»

10 And he nolde turne the arke of the Lord to hym silf in to the citee of Dauid, but he turnede it in to the hows of Obethedom of Geth.

Difor vilde ikkje David flytja Herrens kista upp til Davidsbyen, men let deim setja henne inn i huset åt gatiten Obed-Edom.

11 And the arke of the Lord dwellide in the hows of Obethedom of Geth thre monethis; and the Lord blessid Obethedom, and al his hows.

So stod Herrens kista der i tri månader. Og Herren velsigna Obed-Edom og heile hans hus.

12 And it was teld to kyng Dauid, that the Lord hadde blessid Obethedom, and alle `thingis of hym, for the arke of God. And Dauid seide, Y schal go, and brynge the arke with blessyng in to myn hows. Therfor Dauid yede, and brouyte the arke of God fro the hows of Obethedom in to the citee of Dauid with ioye; and ther weren with Dauid seuen cumpanyes, and the slain sacrifice of a calff.

Då kong David spurde at Herren velsigna huset åt Obed-Edom og all hans eigedom for Guds kista skuld, drog David av stad og flutta Guds kista derifrå og upp til Davidsbyen med stor fagnad.

13 And whanne thei, that baren the arke of the Lord, hadden stied six paaces, thei offriden an oxe and a ram. And Dauid smoot in organs boundun to the arm;

Då dei som bar Herrens kista, hadde gjenge seks stig, ofra han ein ukse og ein gjødkalv.

14 and daunside with alle strengthis bifor the Lord; sotheli Dauid was clothid with a lynnun surplis.

David sjølv dansa av all magt framfor Herren i ein messehakel av lin.

15 And Dauid, and al the hows of Israel, ledden forth the arke of testament of the Lord in hertli song, and in sown of trumpe.

Soleis henta David og heile Israels-ætti Herrens kista dit upp med fagnadrop og lurljod.

16 And whanne the arke of the Lord hadde entride in to the citee of Dauid, Mychol, the douytir of Saul, bihelde bi a wyndow, and sche siy the kyng skippynge and daunsynge bifor the Lord; and sche dispiside hym in hir herte.

Då Herrens kista kom inn i Davidsbyen, stod Mikal Saulsdotter og såg ut igjenom vindauga. Då ho fekk sjå kong David sprang og dansa framfor Herren, då fekk ho vanvyrdnad for honom i sitt hjarta.

17 And thei brouyten in the arke of the Lord, and settiden it in his place, in the myddis of tabernacle, which tabernacle Dauid hadde maad `redy therto; and Dauid offride brent sacrifices and pesible bifor the Lord.

Då dei hadde ført Herrens kista upp, sette dei henne på sin stad midt i det tjeldet som David hadde reist åt henne. David ofra brennoffer og takkoffer for Herren.

18 And whanne Dauid hadde endid tho, and hadde offrid brent sacrifices and pesible, he blesside the puple in the name of the Lord of oostis.

Og då han var ferdig med desse ofringarne, velsigna han folket i namnet åt Herren, allhers drott.

19 And he yaf to al the multitude of Israel, as wel to man as to womman, to ech `o thinne loof, and o part rostid of bugle fleisch, and flour of wheete fried with oile; and al the puple yede, ech man in to his hows.

Deretter skifte han ut åt heile folket, åt heile Israels-ålmugen, både åt kar og kvende, ei hellekaka, eit stykke kjøt og ei rosinkaka til manns. So gjekk heile folket heim kvar til seg.

20 And Dauid turnede ayen to blesse his hows, and Mychol, the douytir of Saul, yede out in to the comyng of Dauid, and seide, Hou glorious was the kyng of Israel to day vnhilynge hym silf bifor the handmaidis of hise seruauntis, and he was maad nakid, as if oon of the harlotis be maad nakid?

Men då David kom heim og helsa husfolki sine, gjekk Mikal Saulsdotter til møtes med honom og sagde: «Kor måtte ikkje Israels konge kjenna seg høgvyrd i dag, med han i dag hev nækt seg framfor tenestgjentorne åt tenarane sine, soleis som skamlaust folk plar nækja seg.»

21 And Dauid seide to Mychol, The Lord lyueth, for Y schal pley bifor the Lord, that chees me rathere than thi fadir, and than al the hows of hym, and comaundide to me, that Y schulde be duyk on the puple `of the Lord of Israel;

David svara Mikal: «For Herrens åsyn hev eg dansa, han som valde meg ut framfor far din og framfor heile hans ætt, og sette meg til fyrste for Israel, Herrens folk. For Herrens åsyn var det eg dansa,

22 and Y schal pleie, and Y schal be maad `vilere more than Y am maad, and Y schal be meke in myn iyen, and Y schal appere gloriousere with the handmaydys, of whiche thou spakist.

og småminka meg meir, og verta ring i mine augo. Men hjå dei tenestgjentorne du nemnde, hjå deim skal eg verta høgvyrd.»

23 Therfor a sone was not borun to Mychol, the douytir of Saul, til in to the dai of hir deeth.

Mikal Saulsdotter vart verande barnlaus alt til sin døyande dag.