Luke 22
1 Now the feast of unleavened bread, which is called the Passover, was approaching.
Men de usyrede brøds høitid, som kalles påske, var nær;
2 The chief priests and the scribes sought how they might put him to death, for they feared the people.
og yppersteprestene og de skriftlærde søkte råd til å få ryddet ham av veien; for de fryktet for folket.
3 Satan entered into Judas, who was also called Iscariot, who was counted with the twelve.
Men Satan fór inn i Judas med tilnavnet Iskariot, som var en av de tolv,
4 He went away and talked with the chief priests and captains about how he might deliver him to them.
og han gikk bort og talte med yppersteprestene og høvedsmennene om hvorledes han skulde forråde ham til dem.
5 They were glad, and agreed to give him money.
Og de blev glade, og lovte å gi ham penger,
6 He consented and sought an opportunity to deliver him to them in the absence of the multitude.
og han gav sitt tilsagn og søkte leilighet til å forråde ham til dem uten opstyr.
7 The day of unleavened bread came, on which the Passover must be sacrificed.
Så kom de usyrede brøds dag, da påskelammet skulde slaktes.
8 Jesus sent Peter and John, saying, “Go and prepare the Passover for us, that we may eat.”
Og han sendte Peter og Johannes avsted og sa: Gå bort og gjør i stand påskelammet for oss, så vi kan ete det!
9 They said to him, “Where do you want us to prepare?”
De sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre det i stand?
10 He said to them, “Behold, when you have entered into the city, a man carrying a pitcher of water will meet you. Follow him into the house which he enters.
Han sa til dem: Se, når I kommer inn i byen, skal det møte eder en mann som bærer en krukke vann; følg ham til det hus hvor han går inn,
11 Tell the master of the house, ‘The Teacher says to you, “Where is the guest room, where I may eat the Passover with my disciples?”’
og si til husbonden: Mesteren sier til dig: Hvor er det herberge der jeg kan ete påskelammet med mine disipler?
12 He will show you a large, furnished upper room. Make preparations there.”
Så skal han vise eder en stor sal med benker og hynder; der skal I gjøre det i stand.
13 They went, found things as Jesus had told them, and they prepared the Passover.
De gikk da avsted, og fant det så som han hadde sagt dem; og de gjorde i stand påskelammet.
14 When the hour had come, he sat down with the twelve apostles.
Og da timen kom, satte han sig til bords, og apostlene med ham.
15 He said to them, “I have earnestly desired to eat this Passover with you before I suffer,
Og han sa til dem: Jeg har hjertelig lengtet efter å ete dette påskelam med eder før jeg lider;
16 for I tell you, I will no longer by any means eat of it until it is fulfilled in God’s Kingdom.”
for jeg sier eder: Jeg skal aldri mere ete det før det er blitt fullkommet i Guds rike.
17 He received a cup, and when he had given thanks, he said, “Take this and share it among yourselves,
Og han tok en kalk, takket og sa: Ta dette og del det mellem eder!
18 for I tell you, I will not drink at all again from the fruit of the vine, until God’s Kingdom comes.”
For jeg sier eder: Fra nu av skal jeg aldri mere drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.
19 He took bread, and when he had given thanks, he broke and gave it to them, saying, “This is my body which is given for you. Do this in memory of me.”
Og han tok et brød, takket og brøt det, gav dem og sa: Dette er mitt legeme, som gis for eder; gjør dette til minne om mig!
20 Likewise, he took the cup after supper, saying, “This cup is the new covenant in my blood, which is poured out for you.
Likeså kalken, efterat de hadde ett, og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgydes for eder.
21 But behold, the hand of him who betrays me is with me on the table.
Men se, hans hånd som forråder mig, er med mig over bordet.
22 The Son of Man indeed goes as it has been determined, but woe to that man through whom he is betrayed!”
For Menneskesønnen går vel bort, som bestemt er; men ve det menneske ved hvem han blir forrådt!
23 They began to question among themselves which of them it was who would do this thing.
De begynte da å spørre hverandre om hvem av dem det vel kunde være som skulde gjøre denne gjerning.
24 A dispute also arose among them, which of them was considered to be greatest.
Det blev også en trette mellem dem om hvem av dem skulde gjelde for å være størst.
25 He said to them, “The kings of the nations lord it over them, and those who have authority over them are called ‘benefactors.’
Da sa han til dem: Kongene hersker over sine folk, og de som bruker makt over dem, kalles deres velgjørere.
26 But not so with you. Rather, the one who is greater among you, let him become as the younger, and one who is governing, as one who serves.
Så er det ikke med eder; men den største blandt eder skal være som den yngste, og den øverste som den som tjener.
27 For who is greater, one who sits at the table, or one who serves? Isn’t it he who sits at the table? But I am among you as one who serves.
For hvem er størst, den som sitter til bords, eller den som tjener? Er det ikke den som sitter til bords? Men jeg er som en tjener iblandt eder.
28 “But you are those who have continued with me in my trials.
Men I er de som har holdt ut hos mig i mine prøvelser,
29 I confer on you a kingdom, even as my Father conferred on me,
og jeg tilsier eder riket, likesom min Fader har tilsagt mig det,
30 that you may eat and drink at my table in my Kingdom. You will sit on thrones, judging the twelve tribes of Israel.”
så I skal ete og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.
31 The Lord said, “Simon, Simon, behold, Satan asked to have all of you, that he might sift you as wheat,
Simon! Simon! se, Satan krevde å få eder i sin vold for å sikte eder som hvete;
32 but I prayed for you, that your faith wouldn’t fail. You, when once you have turned again, establish your brothers.”
men jeg bad for dig at din tro ikke måtte svikte, og når du engang omvender dig, da styrk dine brødre!
33 He said to him, “Lord, I am ready to go with you both to prison and to death!”
Men han sa til ham: Herre! med dig er jeg rede til å gå både i fengsel og i død.
34 He said, “I tell you, Peter, the rooster will by no means crow today until you deny that you know me three times.”
Da sa han: Jeg sier dig, Peter: Hanen skal ikke gale idag før du tre ganger har nektet at du kjenner mig.
35 He said to them, “When I sent you out without purse, bag, and sandals, did you lack anything?” They said, “Nothing.”
Og han sa til dem: Da jeg sendte eder ut uten pung og skreppe og sko, fattedes eder da noget? De sa: Nei, intet.
36 Then he said to them, “But now, whoever has a purse, let him take it, and likewise a bag. Whoever has none, let him sell his cloak, and buy a sword.
Han sa da til dem: Men nu skal den som har pung, ta den med, likeså skreppe, og den som ikke har sverd, han selge sin kappe og kjøpe sig et!
37 For I tell you that this which is written must still be fulfilled in me: ‘He was counted with transgressors.’ For that which concerns me is being fulfilled.”
For jeg sier eder at dette som er skrevet, må opfylles på mig, dette ord: Og han blev regnet blandt ugjerningsmenn; for det som er sagt om mig, er til ende.
38 They said, “Lord, behold, here are two swords.” He said to them, “That is enough.”
Da sa de: Herre! se, her er to sverd. Men han sa til dem: Det er nok.
39 He came out and went, as his custom was, to the Mount of Olives. His disciples also followed him.
Og han gikk ut og vandret efter sedvane til Oljeberget; men hans disipler fulgte og med ham.
40 When he was at the place, he said to them, “Pray that you don’t enter into temptation.”
Og da han kom til stedet, sa han til dem: Bed at I ikke må komme i fristelse!
41 He was withdrawn from them about a stone’s throw, and he knelt down and prayed,
Og han slet sig fra dem så lang som et stenkast, og falt på kne, bad og sa:
42 saying, “Father, if you are willing, remove this cup from me. Nevertheless, not my will, but yours, be done.”
Fader! om du vil, da la denne kalk gå mig forbi! Dog, skje ikke min vilje, men din!
43 An angel from heaven appeared to him, strengthening him.
Og en engel fra himmelen åpenbarte sig for ham og styrket ham.
44 Being in agony, he prayed more earnestly. His sweat became like great drops of blood falling down on the ground.
Og han kom i dødsangst og bad enda heftigere, og hans sved blev som blodsdråper, som falt ned på jorden.
45 When he rose up from his prayer, he came to the disciples and found them sleeping because of grief,
Så stod han op fra bønnen og kom til sine disipler og fant dem sovende av bedrøvelse,
46 and said to them, “Why do you sleep? Rise and pray that you may not enter into temptation.”
og han sa til dem: Hvorfor sover I? Stå op og bed at I ikke må komme i fristelse!
47 While he was still speaking, a crowd appeared. He who was called Judas, one of the twelve, was leading them. He came near to Jesus to kiss him.
Mens han ennu talte, se, da kom en flokk, og han som hette Judas, en av de tolv, gikk foran dem og trådte nær til Jesus for å kysse ham.
48 But Jesus said to him, “Judas, do you betray the Son of Man with a kiss?”
Men Jesus sa til ham: Judas! forråder du Menneskesønnen med et kyss?
49 When those who were around him saw what was about to happen, they said to him, “Lord, shall we strike with the sword?”
Da nu de som var om ham, så hvad som vilde skje, sa de: Herre! skal vi slå til med sverd?
50 A certain one of them struck the servant of the high priest, and cut off his right ear.
Og en av dem slo til yppersteprestens tjener og hugg det høire øre av ham.
51 But Jesus answered, “Let me at least do this”—and he touched his ear and healed him.
Men Jesus svarte og sa: La dem bare gå så vidt! Og han rørte ved hans øre og lægte ham.
52 Jesus said to the chief priests, captains of the temple, and elders, who had come against him, “Have you come out as against a robber, with swords and clubs?
Og Jesus sa til yppersteprestene og høvedsmennene over tempel-vakten og de eldste som var kommet imot ham: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker;
53 When I was with you in the temple daily, you didn’t stretch out your hands against me. But this is your hour, and the power of darkness.”
da jeg daglig var hos eder i templet, rakte I ikke eders hender ut mot mig. Men dette er eders time og mørkets makt.
54 They seized him and led him away, and brought him into the high priest’s house. But Peter followed from a distance.
Da de nu hadde grepet ham, drog de avsted med ham og førte ham inn i yppersteprestens hus; og Peter fulgte langt bakefter.
55 When they had kindled a fire in the middle of the courtyard and had sat down together, Peter sat among them.
De hadde tendt en ild midt i gårdsrummet og satt der sammen, og Peter satt midt iblandt dem.
56 A certain servant girl saw him as he sat in the light, and looking intently at him, said, “This man also was with him.”
Men en tjenestepike fikk se ham sitte mot lyset, og stirret på ham og sa: Også denne var med ham.
57 He denied Jesus, saying, “Woman, I don’t know him.”
Men han fornektet ham og sa: Jeg kjenner ham ikke, kvinne!
58 After a little while someone else saw him and said, “You also are one of them!” But Peter answered, “Man, I am not!”
Litt efter fikk en annen se ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Menneske! jeg er ikke det.
59 After about one hour passed, another confidently affirmed, saying, “Truly this man also was with him, for he is a Galilean!”
Og omkring én time efter stadfestet en annen det og sa: Sannelig, også denne var med ham; han er jo en galileer.
60 But Peter said, “Man, I don’t know what you are talking about!” Immediately, while he was still speaking, a rooster crowed.
Men Peter sa: Menneske! jeg forstår ikke hvad det er du mener! Og straks, mens han ennu talte, gol hanen.
61 The Lord turned and looked at Peter. Then Peter remembered the Lord’s word, how he said to him, “Before the rooster crows you will deny me three times.”
Og Herren vendte sig og så på Peter; og Peter kom Herrens ord i hu, hvorledes han hadde sagt til ham: Før hanen galer idag, skal du fornekte mig tre ganger.
62 He went out, and wept bitterly.
Og han gikk ut og gråt bitterlig.
63 The men who held Jesus mocked him and beat him.
Og mennene som holdt Jesus, spottet ham og slo ham,
64 Having blindfolded him, they struck him on the face and asked him, “Prophesy! Who is the one who struck you?”
og de kastet et klæde over ham og spurte ham og sa: Spå nu: Hvem var det som slo dig?
65 They spoke many other things against him, insulting him.
Og mange andre spottord talte de til ham.
66 As soon as it was day, the assembly of the elders of the people were gathered together, both chief priests and scribes, and they led him away into their council, saying,
Da det nu blev dag, samledes folkets eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, og de førte ham frem i sitt rådsmøte
67 “If you are the Christ, tell us.” But he said to them, “If I tell you, you won’t believe,
og sa: Er du Messias, da si oss det! Men han sa til dem: Om jeg sier eder det, tror I det ikke;
68 and if I ask, you will in no way answer me or let me go.
og om jeg spør, svarer I ikke.
69 From now on, the Son of Man will be seated at the right hand of the power of God.”
Men fra nu av skal Menneskesønnen sitte ved Guds krafts høire hånd.
70 They all said, “Are you then the Son of God?” He said to them, “You say it, because I am.”
Da sa de alle: Er du da Guds Sønn? Han sa til dem: I sier det; jeg er det.
71 They said, “Why do we need any more witness? For we ourselves have heard from his own mouth!”
Da sa de: Hvad skal vi mere med vidnesbyrd? Vi har jo selv hørt det av hans munn.
