Luke 20
1 On one of those days, as he was teaching the people in the temple and preaching the Good News, the priests and scribes came to him with the elders.
Og det skjedde en av dagene mens han lærte folket i templet og forkynte evangeliet, da stod yppersteprestene og de skriftlærde frem sammen med de eldste
2 They asked him, “Tell us: by what authority do you do these things? Or who is giving you this authority?”
og sa til ham: Si oss: Med hvad myndighet gjør du dette, eller hvem er det som har gitt dig denne myndighet?
3 He answered them, “I also will ask you one question. Tell me:
Men han svarte og sa til dem: Også jeg vil spørre eder om en ting; si mig:
4 the baptism of John, was it from heaven, or from men?”
Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker?
5 They reasoned with themselves, saying, “If we say, ‘From heaven,’ he will say, ‘Why didn’t you believe him?’
Men de samrådde sig med hverandre og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han: Hvorfor trodde I ham da ikke?
6 But if we say, ‘From men,’ all the people will stone us, for they are persuaded that John was a prophet.”
Men sier vi: Fra mennesker, da stener hele folket oss; for de tror fullt og fast at Johannes var en profet.
7 They answered that they didn’t know where it was from.
Og de svarte at de ikke visste hvor den var fra.
8 Jesus said to them, “Neither will I tell you by what authority I do these things.”
Da sa Jesus til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
9 He began to tell the people this parable: “A man planted a vineyard and rented it out to some farmers, and went into another country for a long time.
Han begynte da å si denne lignelse til folket: En mann plantet en vingård og leide den ut til vingårdsmenn og drog utenlands for lange tider.
10 At the proper season, he sent a servant to the farmers to collect his share of the fruit of the vineyard. But the farmers beat him and sent him away empty.
Og da tiden kom, sendte han en tjener til vingårdsmennene, forat de skulde gi ham av vingårdens frukt; men vingårdsmennene slo ham, og lot ham gå bort med tomme hender.
11 He sent yet another servant, and they also beat him and treated him shamefully, and sent him away empty.
Og han blev ved og sendte en annen tjener; men de slo også ham og hånte ham og lot ham gå bort med tomme hender.
12 He sent yet a third, and they also wounded him and threw him out.
Og han blev ved og sendte en tredje; men de slo også ham til blods og kastet ham ut.
13 The lord of the vineyard said, ‘What shall I do? I will send my beloved son. It may be that seeing him, they will respect him.’
Da sa vingårdens herre: Hvad skal jeg gjøre? Jeg vil sende min sønn, den elskede; de vil da vel undse sig for ham.
14 “But when the farmers saw him, they reasoned among themselves, saying, ‘This is the heir. Come, let’s kill him, that the inheritance may be ours.’
Men da vingårdsmennene fikk se ham, la de op råd med hverandre og sa: Dette er arvingen; la oss slå ham ihjel, så arven kan bli vår!
15 Then they threw him out of the vineyard and killed him. What therefore will the lord of the vineyard do to them?
Og de kastet ham ut av vingården og slo ham ihjel. Hvad skal nu vingårdens herre gjøre med dem?
16 He will come and destroy these farmers, and will give the vineyard to others.” When they heard that, they said, “May that never be!”
Han skal komme og drepe disse vingårdsmenn og overgi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Det må aldri skje!
17 But he looked at them and said, “Then what is this that is written, ‘The stone which the builders rejected was made the chief cornerstone’?
Men han så på dem og sa: Hvad er da dette som er skrevet: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten?
18 Everyone who falls on that stone will be broken to pieces, but it will crush whomever it falls on to dust.”
Hver den som faller på denne sten, han skal knuses; men den som den faller på, ham skal den smuldre til støv.
19 The chief priests and the scribes sought to lay hands on him that very hour, but they feared the people—for they knew he had spoken this parable against them.
Og de skriftlærde og yppersteprestene søkte å få lagt hånd på ham i samme stund; men de fryktet for folket; for de skjønte at det var om dem han hadde sagt denne lignelse.
20 They watched him and sent out spies, who pretended to be righteous, that they might trap him in something he said, so as to deliver him up to the power and authority of the governor.
Og efterat de nogen tid hadde voktet på ham, sendte de lurere, som lot som de var rettferdige, for å fange ham i ord, så de kunde overgi ham til øvrigheten og til landshøvdingens makt.
21 They asked him, “Teacher, we know that you say and teach what is right, and aren’t partial to anyone, but truly teach the way of God.
Og de spurte ham og sa: Mester! vi vet at du taler og lærer rett og gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet;
22 Is it lawful for us to pay taxes to Caesar, or not?”
er det oss tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke?
23 But he perceived their craftiness, and said to them, “Why do you test me?
Men han merket deres list og sa til dem:
24 Show me a denarius. Whose image and inscription are on it?” They answered, “Caesar’s.”
Vis mig en penning! Hvis billede og påskrift har den? De svarte: Keiserens.
25 He said to them, “Then give to Caesar the things that are Caesar’s, and to God the things that are God’s.”
Da sa han til dem: Så gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er!
26 They weren’t able to trap him in his words before the people. They marveled at his answer and were silent.
Og de var ikke i stand til å fange ham i ord i folkets påhør, og de undret sig over hans svar, og tidde.
27 Some of the Sadducees came to him, those who deny that there is a resurrection.
Men det kom nogen av sadduseerne til ham, de som nekter at det er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:
28 They asked him, “Teacher, Moses wrote to us that if a man’s brother dies having a wife, and he is childless, his brother should take the wife and raise up children for his brother.
Mester! Moses har foreskrevet oss at når en manns gifte bror dør og ikke har barn, da skal hans bror ta hans hustru til ekte og opreise sin bror avkom.
29 There were therefore seven brothers. The first took a wife, and died childless.
Nu var det syv brødre; og den første tok sig en hustru og døde barnløs.
30 The second took her as wife, and he died childless.
Og den annen
31 The third took her, and likewise the seven all left no children, and died.
og den tredje tok henne, og likeså alle syv; de efterlot ikke barn, og døde.
32 Afterward the woman also died.
Til sist døde også kvinnen.
33 Therefore in the resurrection whose wife of them will she be? For the seven had her as a wife.”
Hvem iblandt dem skal nu få kvinnen til hustru i opstandelsen? for alle syv har jo hatt henne til hustru.
Og Jesus sa til dem: Denne verdens barn tar til ekte og gis til ekte; (aiōn g165)
35 But those who are considered worthy to attain to that age and the resurrection from the dead neither marry nor are given in marriage. (aiōn g165)
men de som aktes verdige til å få del i hin verden og i opstandelsen fra de døde, de hverken tar til ekte eller gis til ekte; (aiōn g165)
36 For they can’t die any more, for they are like the angels and are children of God, being children of the resurrection.
for de kan ikke mere dø, for de er englene like og er Guds barn, idet de er opstandelsens barn.
37 But that the dead are raised, even Moses showed at the bush, when he called the Lord ‘The God of Abraham, the God of Isaac, and the God of Jacob.’
Men at de døde står op, det har også Moses gitt til kjenne, der hvor det tales om tornebusken, når han kaller Herren Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud;
38 Now he is not the God of the dead, but of the living, for all are alive to him.”
men han er ikke de dødes Gud, men de levendes; for de lever alle for ham.
39 Some of the scribes answered, “Teacher, you speak well.”
Da svarte nogen av de skriftlærde og sa: Mester! du taler vel.
40 They didn’t dare to ask him any more questions.
For de vågde ikke mere å spørre ham om noget.
41 He said to them, “Why do they say that the Christ is David’s son?
Men han sa til dem: Hvorledes kan det sies at Messias er Davids sønn?
42 David himself says in the book of Psalms, ‘The Lord said to my Lord, “Sit at my right hand,
David selv sier jo i Salmenes bok: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd,
43 until I make your enemies the footstool of your feet.”’
til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!
44 “David therefore calls him Lord, so how is he his son?”
David kaller ham altså herre; hvorledes kan han da være hans sønn?
45 In the hearing of all the people, he said to his disciples,
Men i hele folkets påhør sa han til sine disipler:
46 “Beware of those scribes who like to walk in long robes, and love greetings in the marketplaces, the best seats in the synagogues, and the best places at feasts;
Vokt eder for de skriftlærde, som gjerne vil gå i side klær og gjerne vil la sig hilse på torvene og ha de øverste seter i synagogene og sitte øverst ved gjestebudene;
47 who devour widows’ houses, and for a pretense make long prayers. These will receive greater condemnation.”
de som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Disse skal få dess hårdere dom.
