Psalms 62

1 To the Chief Musician. On Jeduthun—A Melody of David. Surely, towards God, silence [becometh] my soul, From him, is my salvation:

Til sangmesteren, for Jedutun; en salme av David. Bare i håp til Gud er min sjel stille; fra ham kommer min frelse.

2 Surely, he, is my rock and my salvation, My high tower—I shall not be greatly shaken!

Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes meget.

3 How long will ye shout at a man? Ye shall be crushed all of you, —Like a wall that bulgeth, —a fence pushed in!

Hvor lenge vil I alle storme løs på en mann, bryte ham ned som en mur som heller, et gjerde som støtes om?

4 Surely, from his elevation, they have taken counsel to thrust him down, They accept falsehood, —With his mouth, they each of them bless, But, inwardly, they revile. (Selah)

De rådslår bare om å styrte ham ned fra hans høihet, de har sin lyst i løgn; med sin munn velsigner de, men i sitt hjerte forbanner de. (Sela)

5 Surely, towards God, be thou silent, my soul, For, from him, is mine expectation:

Bare i håp til Gud vær stille, min sjel! for fra ham kommer mitt håp.

6 Surely, he, is my rock, and my salvation, My high tower—I shall not be shaken!

Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes.

7 Upon God, [depend] my salvation and mine honour, My rock of strength, my refuge, are in God.

Hos Gud er min frelse og min ære; min sterke klippe, min tilflukt er i Gud.

8 Trust ye in him all ye assembly of the people, Pour out, before him, your heart, God, is a refuge for us. (Selah)

Sett eders lit til ham til enhver tid, I folk! Utøs eders hjerte for hans åsyn! Gud er vår tilflukt. (Sela)

9 Surely, vanity, are men of low degree, Deception, men of high degree, —In the balances, they go up, They, are [made] of vanity, altogether.

Bare tomhet er menneskenes barn, bare løgn er mannens sønner; i vektskålen stiger de til værs, de er tomhet alle sammen.

10 Do not trust in extortion, Nor, with robbery, become vain, As for wealth, when it beareth fruit, Do not set [thereon your] heart.

Stol ikke på vold, og sett ikke fåfengt håp til røvet gods! Når rikdommen vokser, så akt ikke på det!

11 One thing, hath God spoken, Two things, [there are] which I have heard, That, power, belongeth unto God;

En gang har Gud talt, ja to ganger har jeg hørt det, at styrke hører Gud til.

12 And, thine, O My Lord, is lovingkindness, —For, thou, wilt pay back unto every man—according to his deed.

Og dig, Herre, hører miskunnhet til; for du betaler enhver efter hans gjerning.