Psalms 61

1 To the Chief Musician. Upon a Stringed Instrument. David’s. Hear, O God, my loud cry, Attend unto my prayer:

Til sangmesteren, på strengelek; av David. Hør, Gud, mitt klagerop, merk på min bønn!

2 From the end of the earth, unto thee do I cry, When my heart fainteth away, Unto a rock that is higher than I, wilt thou lead me.

Fra jordens ende roper jeg til dig, mens mitt hjerte vansmekter; før mig på en klippe, som ellers blir mig for høi!

3 For thou hast been, A Refuge to me, A Tower of Strength, from the face of the foe.

For du har vært min tilflukt, et sterkt tårn imot fienden.

4 I would be a guest in thy tent to the ages, I would seek refuge in the concealment of thy wings. (Selah)

La mig bo i ditt telt i all evighet, la mig finne ly i dine vingers skjul! (Sela)

5 For, thou, O God, hast hearkened to my vows, Thou hast granted a possession, unto them who revere thy Name.

For du, Gud, har hørt på mine løfter, du har gitt mig arv med dem som frykter ditt navn.

6 Days—unto the days of the king, wilt thou add. His years, as of generation after generation:

Du vil legge dager til kongens dager, hans år skal være som slekt efter slekt,

7 Let him retain his seat age-abidingly before God, Appoint that, lovingkindness and faithfulness, my watch over him!

han skal trone evindelig for Guds åsyn; sett miskunnhet og trofasthet til å bevare ham!

8 So, will I sing thy Name unto futurity, Paying my vows, day by day.

Så vil jeg lovsynge ditt navn til evig tid, forat jeg kan innfri mine løfter dag efter dag.