Psalms 107
1 O give thanks to Yahweh—For he is good, For, age-abiding, is his lovingkindness.
Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
2 Let the redeemed of Yahweh say, Whom he hath redeemed from the hand of the adversary;
Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,
3 And, out of the lands, hath gathered them—From the east and from the west, From the north and from the south.
og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.
4 They wandered about in the desert—in a waste, Way to a city to dwell in, found they none;
De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.
5 Hungry—yea thirsty, their soul, within them, fainted:
De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.
6 Then made they outcry to Yahweh, in their peril, Out of their distresses, he rescued them;
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,
7 And led them by a straight road, That they might journey to a city to dwell in.
og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.
8 Let them give thanks to Yahweh for his lovingkindness, and for his wonderful dealings with the sons of men;
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
9 For he hath satisfied the longing soul, and, the famished soul, hath he filled with good.
for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.
10 The dwellers in darkness and death-shade, bound with oppression and iron;
De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,
11 Because they had rebelled against the sayings of GOD, —and, the counsel of the Most High, they had spurned;
fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.
12 And he bowed down, with labour, their heart, They staggered, with no one to help,
Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.
13 Then made they outcry to Yahweh in their peril, Out of their distresses, he saved them;
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
14 He brought them forth out of darkness and death-shade, and, their fetters, he tare off.
Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.
15 Let them give thanks to Yahweh for his lovingkindness, and for his wonderful dealings with the sons of men!
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
16 For he brake in pieces the doors of bronze, And, the bars of iron, he hewed asunder.
for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.
17 The perverse, by reason of their transgression, and on account of their iniquities, are afflicted;
De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;
18 All manner of food, their soul abhorreth, and so they draw near unto the gates of death,
deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.
19 Then make they outcry to Yahweh in their peril, and, out of their distresses, he saveth them.
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
20 He sendeth his word, and healeth them, and delivereth them from their graves.
Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.
21 Let them give thanks to Yahweh for his lovingkindness, and for his wonderful dealings with the sons of men!
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
22 Yea let them sacrifice the sacrifices of thanksgiving, and recount his works with a shout.
og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.
23 Men who go down to the sea, in ships, doing business through mighty waters;
De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,
24 They, see the works of Yahweh, and his wonders in the deep;
de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.
25 And he speaketh, and there ariseth a tempestuous wind, which lifteth on high its rolling waves;
Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.
26 They mount the heavens, they descend the roaring deeps, their soul, by trouble, dissolveth;
De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.
27 They reel and stagger, like a drunken man, and, all their wisdom, is engulfed,
De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.
28 Then make they outcry to Yahweh in their peril, and, out of their distresses, he bringeth them forth,
Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.
29 He calmeth the storm to a whisper, and silent are their rolling waves:
Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.
30 Then are they glad, because they are hushed, And he guideth them unto their desired haven.
Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.
31 Let them give thanks to Yahweh for his lovingkindness, and for his wonderful dealings with the sons of men!
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn
32 Yea let them extol him in the convocation of the people, and, in the seated company of elders, let them praise him.
og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.
33 He turneth Rivers into a desert, and, Springs of Water, into thirsty ground,
Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,
34 A Land of Fruit, into a waste of salt, For the wickedness of them who dwell therein.
et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.
35 He turneth A Desert, into a pool of water, and, A Parched Land into springs of water;
Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder.
36 And hath caused the famished to dwell there, And they have built them a city to dwell in;
Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.
37 And have sown fields, and planted vineyards, and made them fruits of increase:
Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.
38 Thus hath he blessed them, and they have multiplied greatly, And, their cattle, he maketh not few.
Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.
39 So have they become few and been brought low, By oppression, misfortune, and sorrow;
Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.
40 He poureth contempt upon nobles, and causeth them to wander in a pathless waste;
Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,
41 But he hath set the needy on high from affliction, and made families, like a flock: —
han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.
42 The upright seeth and is glad, And, all perverseness, hath closed her mouth.
De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.
43 Who is wise? then let him observe these things! and diligently consider the lovingkindness of Yahweh.
Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!
