Proverbs 7
1 My son, keep my sayings, and, my commandments, treasure by thee;
Min sønn, bevar mine ord og gjem mine bud hos dig!
2 Keep my commandments and live, and mine instruction, as the pupil of thine eye;
Bevar mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øiesten!
3 Bind them upon thy fingers, write them, on the tablet of thy heart;
Bind dem på dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle!
4 Say unto wisdom, My sister, thou! and, an acquaintance, call thou, understanding:
Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning,
5 That thou mayest be kept, from the woman that is a stranger, from the female unknown, who, with her speeches, doth flatter.
forat den må bevare dig fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord.
6 For, in the window of my house, through my lattice, I looked out;
For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter,
7 And saw among the simple ones, discerned among the youths, A young man lacking sense;
og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt,
8 Passing through the street, near her corner, and, on the way to her house, he sauntered along;
som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus,
9 In the twilight, in the evening of the day, in the midst of the night, and the gloom;
i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke.
10 And lo! a woman, came to meet him, attired as one unchaste, of a wily heart.
Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte.
11 Boisterous, is she, and rebellious, In her house, abide not her feet;
Vill er hun og kåt; hennes føtter er ikke i ro i hennes hus.
12 Now outside, now in the broadways, and, near every corner, she lieth in wait:
Snart er hun på gater, snart på torver, og ved hvert hjørne lurer hun.
13 So she caught him, and kissed him, and, embolding her face, she said to him:
Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt åsyn sa hun til ham:
14 Peace-offerings, are by me, to-day, have I paid my vows;
Takkoffer skulde jeg bære frem, og idag har jeg innfridd mine løfter;
15 For this cause, came I forth to meet thee, to seek diligently thy face, and I have found thee:
derfor gikk jeg ut for å møte dig, for å søke dig op, og jeg fant dig.
16 Coverlets, have I spread on my couch of pleasure, dark-hued stuffs, of the yarn of Egypt;
Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn.
17 I have sprinkled my bed, with myrrh, aloes, and cinnamon:
Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloë og kanel.
18 Come! let us take our fill of endearments, until morning, let us delight ourselves with caresses;
Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov!
19 For the husband is not in his house, he hath gone on a journey afar;
For min mann er ikke hjemme, han er reist langt bort;
20 A bag of silver, hath he taken in his hand, On the day of the full moon, will he enter his house.
pengepungen tok han med sig, først ved fullmåne kommer han hjem.
21 She turneth him aside, with her great persuasiveness, —with the flattery of her lips, she compelleth him:
Hun fikk lokket ham ved sin sterke overtalelse, ved sine glatte leber forførte hun ham.
22 Going after her instantly, as an ox, to the slaughter, he entereth, and, as in fetters, unto the correction of a fool.
Han følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes,
23 Until an arrow cleaveth his liver, as a bird hasteth into a snare, and knoweth not, that, for his life, it is!
inntil pilen kløver hans lever - likesom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.
24 Now, therefore, ye sons, hearken unto me, and attend, to the sayings of my mouth;
Så hør nu på mig, barn, og akt på min munns ord!
25 Let not thy heart, turn aside to her ways, Do not go astray, in her paths.
La ikke ditt hjerte vende sig til hennes veier, forvill dig ikke inn på hennes stier!
26 For, many, wounded, hath she caused to fall, —yea strong men, slain wholly by her:
For mange som har fått ulivssår, har hun fellet, og mangfoldige er de hun har slått ihjel;
