Job 17
1 My spirit is crushed; my life is extinguished; the grave is ready for me.
Min ånd er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig.
2 Mockers surround me. I see how bitterly they ridicule me.
Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.
3 God, you need to put down a pledge for me with yourself, for who else will be my guarantor?
Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag?
4 You have closed their minds to understanding, so do not let them win!
Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.
5 They betray friends to gain benefit for themselves and their children suffer for it.
Den som forråder venner, så de blir til bytte, hans barns øine skal tæres bort.
6 He has made me a proverb of ridicule among the people; they spit in my face.
Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.
7 My eyes are worn out from crying and my body is a shadow of its former self.
Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.
8 People who think they are good are shocked to see me. Those who are innocent are troubled by the godless.
Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;
9 Those who are right keep going, and those whose hands are clean grow stronger and stronger.
men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.
10 Why don't you come back and repeat again what you've been saying?—yet I still won't find a wise man among you!
Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.
11 My life is over. My plans are gone. My heart is broken.
Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!
12 They turn night into day, and say that daylight is close to darkness.
Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.
Når jeg håper på dødsriket som mitt hus, reder i mørket mitt leie, (Sheol h7585)
14 Should I call the grave my father, and the maggot my mother or my sister?
roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,
15 So then where is my hope? Can anyone see any hope for me?
hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?
