Job 16

1 Job replied,

Da tok Job til orde og sa:

2 “I've heard all this before. You are comforters who just cause trouble!

Jeg har hørt meget som dette; I er plagsomme trøstere alle sammen.

3 Will your windy speeches never cease? What's bothering you that you have to answer me?

Blir det aldri ende på de vindige ord? Eller hvad egger dig til å svare?

4 I could talk like you do if you were in my place, stringing words together to criticize you, ridiculing you with a toss of my head.

Også jeg kunde tale som I; om I var i mitt sted, kunde jeg sette ord sammen mot eder, og jeg kunde ryste på hodet over eder;

5 I could build you up by my mouth speaking words; the movement of my lips would ease your pain.

jeg kunde styrke eder med min munn, og mine lebers medynk kunde stille eders smerte.

6 For me, if I speak it doesn't ease my pain, and if I don't speak the pain is still there.

Om jeg taler, stilles ikke min smerte, og lar jeg det være, hvad lindring får jeg da?

7 God, you have worn me out. You have destroyed my whole family.

Ja, nu har han trettet mig ut; du har ødelagt hele mitt hus.

8 You have made me shrivel up, which is a witness against me; my thin body testifies against me.

Og du grep mig fatt - det blev et vidne mot mig; min magerhet stod op imot mig, like i mitt åsyn vidnet den mot mig.

9 He has torn me apart in his anger; in his hostility he has gnashed his teeth at me; my enemy pierces me with his fierce look.

Hans vrede sønderrev mig og forfulgte mig; han skar tenner imot mig; som min motstander hvesset han sine øine mot mig.

10 People stare at me with their mouths wide open, they slap me on my cheeks to mock me, they crowd around me to attack me.

De spilet op sin munn mot mig, med hån slo de mine kinnben; alle slo de sig sammen mot mig.

11 God has handed me over to evil people; he has thrown me into their hands.

Gud gir mig i urettferdige folks vold og styrter mig i ugudelige menneskers hender.

12 I was living in peace and he smashed me to pieces. He grabbed me by the neck and dashed me to pieces. He set me up as his target.

Jeg levde i ro; da sønderbrøt han mig, han grep mig i nakken og sønderknuste mig, han satte mig op til skive for sig.

13 His archers surround me. His arrows pierce my kidneys without mercy. He pours out my gall on the ground.

Hans skyttere kringsatte mig, han kløvde mine nyrer uten barmhjertighet; han øste ut min galle på jorden.

14 Like a wall he breaks me down, breach upon breach, rushing at me like a warrior.

Han rev i mig rift på rift; han stormet mot mig som en kjempe.

15 I have sown sackcloth to cover my skin; my strength lies broken in the dust.

Jeg har sydd sekk om min hud og stukket mitt horn i støvet;

16 My face is red from crying and dark shadows surround my eyes,

mitt ansikt er rødt av gråt, og over mine øielokk ligger det dødsskygge.

17 although I have done nothing wrong and my prayer is pure.

Og dog er det ingen urett i mine hender, og min bønn er ren.

18 Earth, do not cover up my blood. May my cry find no place to hide.

Å jord, dekk ikke mitt blod, og måtte det ikke være noget sted hvor mitt skrik stanser!

19 Look, right now my witness is in heaven; the one who speaks for me is on high.

Selv nu har jeg mitt vidne i himmelen og i det høie en som kan stadfeste mine ord.

20 My friends scorn me, but my eyes pour out tears to God.

Stadig spotter mine venner mig; mot Gud skuer gråtende mitt øie,

21 I want my witness to speak for me with God as someone does for their friend.

at han må la mannen få rett i hans strid med Gud og menneskebarnet rett mot hans næste;

22 For in a few short years I shall go down that road from which I shall not return.

for få år vil det gå før jeg vandrer den vei som jeg ikke vender tilbake.