Luqa 21
1 U béshini kötürüp qariwidi, baylarning öz sediqilirini [ibadetxanidiki] iane sanduqigha tashlighinini kördi.
Då han såg upp, vart han var at dei rike lagde gåvorne sine i templekista;
2 U yene sanduqqa ikki tiyinni tashlawatqan bir namrat tul ayalnimu kördi.
og han vart var ei armodsleg enkja, som lagde tvo skjervar.
3 Shuning bilen u: — Men silerge berheq shuni éytip qoyayki, bu namrat tul ayalning tashlighini hemmeylenningkidin köptur.
Då sagde han: «Det segjer eg dykk for sant: Denne fatige enkja hev lagt meir enn dei alle.
4 Chünki ularning hemmisi özlirining ashqanliridin iane qilip, Xudagha atighan sadiqilerge qoshup tashlidi; lékin bu ayal namratliqigha qarimay, özining tirikchilik qilidighinining hemmisini iane qilip tashlidi.
For det som desse gav, det gav dei alle av nøgdi si; men ho gav av si fatige råd - gav alt ho hadde til å livberga seg med.»
5 We beziler ibadetxanining nepis tashlar we Xudagha sunulghan hediyeler bilen qandaq bézelgenliki toghrisida sözlishiwatatti. U:
Det var nokre som tala um templet, at det var prydt med fagre steinar og vigde gåvor. Då sagde han:
6 — Siler körüwatqan bu barliq nersilerge nisbeten, shu künler kéliduki, hetta bir tal tashmu tash üstide qaldurulmay, hemmisi gumran qilinidu, — dédi.
«Dette som de skodar, um det skal de vita at det vil koma ei tid då her ikkje vert liggjande stein på stein, som ikkje skal rivast laus.»
7 Ular uningdin: — Ustaz, bu dégenliring qachan yüz béridu? Bu ishlarning yüz béridighanliqini ayan qilidighan qandaq alamet bolidu? — dep soridi.
«Når skal då dette ganga fyre seg, meister, » spurde dei, «og kva er merket på at den tidi lid nær?»
8 U mundaq dédi: — Azdurulup kétishtin hézi bolunglar. Chünki tola kishiler méning namimni sétip: «Mana özüm shudurmen!» we «Ashu waqit yéqinlashti!» deydu. Shunga ularning keynige kirmenglar.
Då svara han: Sjå dykk fyre, so ingen fær ført dykk på villstig! For mange skal taka mitt namn og segja: «Det er eg!» og: «Det lid innpå tidi. Fylg ikkje etter deim!
9 Siler urush we topilanglarning xewirini anglighan waqtinglardimu wehimige chüshmenglar; chünki bu ishlarning awwal yüz bérishi muqerrer. Lékin bular, zaman axiri yétip keldi, dégenlik emes.
Og når de høyrer um ufred og upprør, so vert ikkje fælne! For fyrst lyt det henda; men enden kjem ikkje straks.»
10 Andin u yene mundaq dédi: — Bir millet yene bir millet bilen urushqa chiqidu, bir padishahliq yene bir padishahliq bilen urushqa chiqidu.
So sagde han til deim: «Folk skal reisa seg imot folk, og rike mot rike;
11 Jay-jaylarda shiddetlik yer tewreshler, acharchiliqlar we wabalar bolidu, [yer yüzide] wehshetler we asmanda heywetlik alametler körünidu.
store jordskjelvar skal koma, og uår og sott kring i landi; og det skal syna seg skræmor og store teikn frå himmelen.
12 Biraq bu herbir weqeler yüz bérishtin ilgiri, kishiler silerge qol sélip tutqun qilidu we silerge ziyankeshlik qilip, silerni sinagoglarning soraqlirigha tapshuridu, zindanlargha tashlaydu; ular méning namim tüpeylidin silerni padishah we hökümdarlarning aldigha élip baridu,
Men fyrr alt dette hender, skal dei leggja hand på dykk og forfylgja dykk og draga dykk inn i synagogor og fangehus; og de skal førast fram for kongar og landshovdingar for mitt namn skuld.
13 we buning bilen [ularning aldida] guwahliq bérish pursitinglar chiqidu.
Då skal de koma til å vitna.
14 Uning üchün erzge qandaq jawab bérish toghrisida aldin’ala héch oylanmasliqqa qelbinglarda qet’iy niyet qilinglar.
Legg dykk då på minne at de ikkje fyreåt tarv tenkja på korleis de skal svara for dykk!
15 Chünki men silerge barliq düshmenliringlar reddiye we ret qilalmighudek pasahetlik til we danishmenlik ata qilimen.
Eg skal gjeva dykk munn og visdom, som ingen av motmennerne dykkar skal kunna standa seg for eller segja imot.
16 Hetta ata-ana, aka-uka, uruq-tughqan we yar-buraderliringlarmu silerge xainliq qilip tutup béridu we ular aranglardiki beziliringlarni öltüridu.
Jamvel foreldre og brør og skyldfolk og vener skal svika dykk og valda sume av dykk dauden,
17 Siler méning namim tüpeylidin hemme ademning nepritige uchraysiler.
og alle skal hata dykk for mitt namn skuld.
18 Halbuki, béshinglardiki bir tal chachmu halak bolmaydu!
Men ikkje eit hår på hovudet dykkar skal forkomast.
19 Sewr-chidamliq bolghininglarda, jéninglargha ige bolalaysiler.
Haldt ut, so skal de vinna sjælerne dykkar!
20 — Lékin Yérusalémning [düshmen] qoshunliri teripidin qorshiwélin’ghanliqini körgininglarda, uning weyran bolush waqti yéqinliship qaptu, dep bilinglar.
Når de ser at stridsherar kringset Jerusalem, då skal de vita at det ikkje er lenge fyrr han vert lagd i øyde.
21 U chaghda Yehudiye ölkiside turuwatqanlar taghlargha qachsun, sheher ichide turuwatqanlar uningdin chiqip ketsun, yézilarda turuwatqanlar sheherge kirmisun.
Då lyt dei som er i Judaland røma til fjells; dei som er inni byen, lyt flytja ut, og dei som er utpå landet, må ikkje koma inn.
22 Chünki shu chagh «intiqam jazasini tartidighan künler»dur; shuning bilen [muqeddes yazmilarda] barliq pütülgenler emelge ashurulidu.
For dette er hemnardagarne; då skal det ganga fram alt det som stend skrive.
23 Emdi shu künlerde hamilidar ayallar we bala émitidighanlarning haligha way! Chünki bu zéminda éghir qischiliq bolidu we [ershtiki] ghezep bu xelqning béshigha chüshidu;
Stakkars deim som gjeng med barn eller gjev brjost, i dei dagarne! For det skal vera stor naud i landet og vreide yver dette folket.
24 Ular qilichning bisida yiqitilidu we tutqun qilinip, barliq ellerge élip kétilidu; «yat ellerning waqti» toshquche, Yérusalém yat ellerning ayagh astida qalidu.
Dei skal falla for sverdseggi og førast hertekne burt til alle heidningfolk, og Jerusalem skal heidningarne trøda under fot, til heidningtidi er ute.
25 — Quyash, ay, yultuzlardimu alametler bolidu; yer yüzidiki eller arisida déngiz-okyanlarning güldürlishidin we dolqunlarning dawalghushliridin parakendichilik bolidu.
Det skal syna seg teikn i sol og måne og stjernor, og på jordi skal folki fælast i vonløysa, når havet og brotsjøarne dyn.
26 Ademler qorqup, yer yüzige kélidighan apetlerni wehime ichide kütüp es-hoshini yoqitidu; chünki asmandiki küchler lerzige kélidu.
Folk skal uvita av rædsla og gru for det som kjem yver mannaheimen; for himmelkrafterne skal skakast.
27 Andin kishiler Insan’oghlining küch-qudret we ulugh shan-sherep bilen bir bulut ichide kéliwatqanliqini köridu.
Då skal dei sjå Menneskjesonen koma i skyi med velde og stor herlegdom.
28 Lékin bu alametler körünüshke bashlighanda, qeddinglarni ruslap béshinglarni kötürünglar, chünki bu silerni azad qilishtiki nijat yéqinlashti, dégenliktur.
Men når dette tek til å henda, då rett dykk upp, og lyft hovudet! for det lid mot utløysingi dykkar.»
29 U ulargha mundaq bir temsilni sözlep berdi: — Enjür derixi we bashqa barliq derexlerge qaranglar.
So sagde han deim ei likning: «Sjå på fiketreet og alle andre tre!
30 Ularning yéngidin bixlan’ghanda ulargha qarap, özünglar yazning yétip kélishige az qalghanliqini bilisiler.
So snart de ser dei hev sprotte, då veit de av dykk sjølve at no er sumaren nær.
31 Shuningdek, baya déyilgen alametlerning yüz bériwatqanliqini körgininglarda, Xudaning padishahliqining yéqin qalghalnliqini bilinglar.
Soleis når de ser dette hender, då veit de at Guds rike er nær.
32 Men silerge berheq shuni éytip qoyayki, bu alametlerning hemmisi emelge ashurulmay turup, bu dewr ötmeydu.
Det segjer eg dykk for visst: Denne ætti skal ikkje forgangast fyrr alt saman hev hendt.
33 Asman-zémin yoqilidu, biraq méning sözlirim hergiz yoqalmaydu.
Himmel og jord skal forgangast, men mine ord skal aldri forgangast.
34 — Lékin özünglargha agah bolunglarki, köngülliringlar eysh-ishret, meyxorluq we tirikchilikning ghem-endishiliri bilen bixudlashmisun, shu küni üstünglargha tuyuqsiz chüshmisun.
Gjev agt på dykk sjølve, at de aldri let hjarta tyngjast av rus og ovdrykk og verdsleg sut, so den dagen kjem uventande på dykk!
35 Chünki u goya tuzaqtek barliq yer yüzide herbir turuwatqanlarning béshigha chüshidu.
For som eit fuglenet skal han skal koma yver alle som bur kring i vidande verdi.
36 Shunga herqandaq waqitlarda hoshyar bolunglar, yüz bérish aldida turuwatqan bu ishlardin özünglarni qachurup Insan’oghli aldida hazir bolup turushqa layiq hésablinish üchün herdaim dua qilinglar, — dédi.
Vak kvar tid og stund, og bed at de kann få styrk til å røma undan alt dette som koma skal, og standa dykk framfor Menneskjesonen!»
37 Emdi u kündüzliri ibadetxanida telim béretti, axshamliri sheherdin chiqip, kéchini Zeytun téghi dep atalghan taghda ötküzetti.
Um dagarne lærde han i templet; men um kveldarne gjekk han ut or byen og var natti yver på den åsen dei kallar Oljeberget.
38 We barliq xelq uning telimini anglighili tang seherde ibadetxanigha kirip, uning yénigha kéletti.
Og alt folket kom tidleg um morgonen til honom i templet og lydde på honom.
