< Mezmurlar 77 >

1 Müzik Şefi Yedutun için - Asaf'ın mezmuru Yüksek sesle Tanrı'ya yakarıyorum, Haykırıyorum beni duysun diye.
Til songmeisteren, for Jedutun; ein salme av Asaf. Eg ropar til Gud, og eg vil skrika; eg ropar til Gud, og han vil venda øyra til meg.
2 Sıkıntılı günümde Rab'be yönelir, Gece hiç durmadan ellerimi açarım, Gönlüm avunmaz bir türlü.
Den Dagen eg er i naud, søkjer eg Herren, um natti retter eg ut handi, og ho vert ikkje trøytt, mi sjæl vil ikkje lata seg trøysta.
3 Tanrı'yı anımsayınca inlerim, Düşündükçe içim daralır. (Sela)
Eg vil koma Gud i hug og sukka, eg vil tenkja etter, og mi ånd vanmegtast. (Sela)
4 Açık tutuyorsun göz kapaklarımı, Sıkıntıdan konuşamıyorum.
Du held augo mine vakande, eg er uroleg og talar ikkje.
5 Geçmiş günleri, Yıllar öncesini düşünüyorum.
Eg tenkjer på fordoms dagar, på lengst framfarne år.
6 Gece ilahilerimi anacağım, Kendi kendimle konuşacağım, İnceden inceye soracağım:
Eg vil koma i hug min strengleik um natti, i mitt hjarta vil eg grunda, og mi ånd vil ransaka.
7 “Rab sonsuza dek mi bizi reddedecek? Lütfunu bir daha göstermeyecek mi?
Vil Herren æveleg støyta burt? vil han ikkje lenger visa nåde?
8 Sevgisi sonsuza dek mi yok oldu? Sözü geçerli değil mi artık?
Er det for all tid ute med hans miskunn? Hev hans lovnad vorte upp i inkje frå ætt til ætt?
9 Tanrı unuttu mu acımayı? Sevecenliğinin yerini öfke mi aldı?” (Sela)
Hev Gud gløymt å vera nådig? Eller hev han i vreide stengt for sin godhug? (Sela)
10 Sonra kendi kendime, “İşte benim derdim bu!” dedim, “Yüceler Yücesi gücünü göstermiyor artık.”
Eg segjer: Dette er mi plåga, det er år frå høgre handi til den Høgste.
11 RAB'bin işlerini anacağım, Evet, geçmişteki harikalarını anacağım.
Eg vil forkynna Herrens gjerningar, for eg vil minnast dine under frå fordoms tid.
12 Yaptıkları üzerinde derin derin düşüneceğim, Bütün işlerinin üzerinde dikkatle duracağım.
Og eg vil tenkja etter alt ditt verk, og på dine store gjerningar vil eg grunda.
13 Ey Tanrı, yolun kutsaldır! Hangi ilah Tanrı kadar uludur?
Gud, i heilagdom er din veg, kven er ein gud, stor som Gud?
14 Harikalar yaratan Tanrı sensin, Halklar arasında gücünü gösterdin.
Du er den Gud som gjer under; du hev kunngjort din styrke millom folkeslagi.
15 Güçlü bileğinle kendi halkını, Yakup ve Yusuf oğullarını kurtardın. (Sela)
Du hev løyst ditt folk ut med velde, borni åt Jakob og Josef. (Sela)
16 Sular seni görünce, ey Tanrı, Sular seni görünce çalkalandı, Enginler titredi.
Vatni såg deg, Gud, vatni såg deg og bivra, ja, djupi skalv.
17 Bulutlar suyunu boşalttı, Gökler gürledi, Her yanda okların uçuştu.
Skyerne gav vatn, himmelen dunde, ja, dine piler flaug ikring.
18 Kasırgada gürleyişin duyuldu, Şimşekler dünyayı aydınlattı, Yer titreyip sarsıldı.
Di tora dunde i kvervelstormen, eldingar lyste upp jordriket, jordi skalv og riste.
19 Kendine denizde, Derin sularda yollar açtın, Ama ayak izlerin belli değildi.
I havet gjekk din veg, og dine stigar gjenom store vatn, og dine fotspor vart ikkje kjende.
20 Musa ve Harun'un eliyle Halkını bir sürü gibi güttün.
Du førde ditt folk som ei hjord ved handi åt Moses og Aron.

< Mezmurlar 77 >