Mezmurlar 37
1 Davut'un mezmuru Kötülük edenlere kızıp üzülme, Suç işleyenlere özenme!
Av David. Vreidskast ikkje yver illgjerningsmennerne, harmast ikkje yver deim som gjer urett!
2 Çünkü onlar ot gibi hemen solacak, Yeşil bitki gibi kuruyup gidecek.
For liksom gras vert dei brått avskorne, og som grøne urter visnar dei burt.
3 Sen RAB'be güven, iyilik yap, Ülkede otur, sadakatle çalış.
Lit på Herren og gjer det gode, bu i landet og legg vinn på truskap!
4 RAB'den zevk al, O senin yüreğinin dileklerini yerine getirecektir.
Og hugnast i Herren, so skal han gjeva deg det som ditt hjarta ynskjer.
5 Her şeyi RAB'be bırak, O'na güven, O gerekeni yapar.
Gjev Herren din veg i vald, og lit på honom! Han skal gjera det;
6 O senin doğruluğunu ışık gibi, Hakkını öğle güneşi gibi Aydınlığa çıkarır.
og han skal lata di rettferd ganga fram som ljoset, og din rett som middagsklåren.
7 RAB'bin önünde sakin dur, sabırla bekle; Kızıp üzülme işi yolunda olanlara, Kötü amaçlarına kavuşanlara.
Ver still for Herren og stunda på honom! Vreidast ikkje yver den som hev lukka på sin veg, den mannen som legg upp meinråd!
8 Kızmaktan kaçın, bırak öfkeyi, Üzülme, yalnız kötülüğe sürükler bu seni.
Haldt deg frå vreide, lat harm fara, vreidast ikkje, det er berre til å gjera ilt!
9 Çünkü kötülerin kökü kazınacak, Ama RAB'be umut bağlayanlar ülkeyi miras alacak.
For illgjerningsmenner skal verta utrudde, men dei som ventar på Herren, dei skal erva landet.
10 Yakında kötünün sonu gelecek, Yerini arasan da bulunmayacak.
Og um ei liti stund er den ugudlege ikkje til, og legg du merke til hans stad, so er han der ikkje.
11 Ama alçakgönüllüler ülkeyi miras alacak, Derin bir huzurun zevkini tadacak.
Men dei spaklyndte skal erva landet og hugnast ved mykjen fred.
12 Kötü insan doğru insana düzen kurar, Diş gıcırdatır.
Den ugudlege tenkjer upp vondt imot den rettferdige og skjer tenner imot honom.
13 Ama Rab kötüye güler, Çünkü bilir onun sonunun geldiğini.
Herren lær åt honom; for han ser at hans dag kjem.
14 Kılıç çekti kötüler, yaylarını gerdi, Mazlumu, yoksulu yıkmak, Doğru yolda olanları öldürmek için.
Dei ugudlege dreg sverdet og spenner sin boge til å fella den arme og fatige og myrda deim som fer ærleg fram.
15 Ama kılıçları kendi yüreklerine saplanacak, Yayları kırılacak.
Deira sverd skal ganga inn i deira eige hjarta, og deira bogar verta brotne sund.
16 Doğrunun azıcık varlığı, Pek çok kötünün servetinden iyidir.
Betre er det vesle den rettferdige hev, enn mykje gods hjå mange ugudlege.
17 Çünkü kötülerin gücü kırılacak, Ama doğrulara RAB destek olacak.
For armarne vert brotne på dei ugudlege, men Herren styd dei rettferdige.
18 RAB yetkinlerin her gününü gözetir, Onların mirası sonsuza dek sürecek.
Herren kjenner dei dagar dei ulastande skal liva, og deira arv skal vara til æveleg tid.
19 Kötü günde utanmayacaklar, Kıtlıkta karınları doyacak.
Dei skal ikkje verta til skammar i den vonde tid, og i hungers dagar skal dei verta mette.
20 Ama kötüler yıkıma uğrayacak; RAB'bin düşmanları kır çiçekleri gibi kuruyup gidecek, Duman gibi dağılıp yok olacak.
For dei ugudlege skal ganga til grunnar, og Herrens fiendar som blomeskrud på engjar; dei kverv som røyk, kverv burt.
21 Kötüler ödünç alır, geri vermez; Doğrularsa cömertçe verir.
Den ugudlege låner og gjev ikkje att, men den rettferdige gjer miskunn og gjev.
22 RAB'bin kutsadığı insanlar ülkeyi miras alacak, Lanetlediği insanların kökü kazınacak.
For dei han velsignar, skal erva landet; men dei han forbannar, skal verta utrudde.
23 RAB insana sağlam adım attırır, İnsanın yolundan hoşnut olursa.
Herren gjer ein manns steg faste, og han hev hugnad i hans veg.
24 Düşse bile yıkılmaz insan, Çünkü elinden tutan RAB'dir.
Når han fell, vert han ikkje støypt til marki; for Herren styd hans hand.
25 Gençtim, ömrüm tükendi, Ama hiç görmedim doğru insanın terk edildiğini, Soyunun ekmek dilendiğini.
Eg hev vore ung og vorte gamall, men aldri hev eg set den rettferdige forlaten eller hans born beda um brød.
26 O hep cömertçe ödünç verir, Soyu kutsanır.
Heile dagen gjer han miskunn og låner ut, og hans born vert velsigna.
27 Kötülükten kaç, iyilik yap; Sonsuz yaşama kavuşursun.
Vik frå det vonde og gjer det gode, so vert du æveleg buande i landet.
28 Çünkü RAB doğruyu sever, Sadık kullarını terk etmez. Onlar sonsuza dek korunacak, Kötülerinse kökü kazınacak.
For Herren elskar rett og forlet ikkje sine trugne; til æveleg tid vert dei haldne uppe; men avkjøme av ugudlege vert utrudt.
29 Doğrular ülkeyi miras alacak, Orada sonsuza dek yaşayacak.
Dei rettferdige skal erva landet og bu i det til æveleg tid.
30 Doğrunun ağzından bilgelik akar, Dilinden adalet damlar.
Rettferdig manns munn andar visdom, og hans tunga taler det som rett er.
31 Tanrısı'nın yasası yüreğindedir, Ayakları kaymaz.
Hans Guds lov er i hans hjarta, hans stig er ikkje ustøde.
32 Kötü, doğruya pusu kurar, Onu öldürmeye çalışır.
Dei ugudlege lurer på den rettferdige og søkjer å drepa honom.
33 Ama RAB onu kötünün eline düşürmez, Yargılanırken mahkûm etmez.
Herren yvergjev honom ikkje i hans hand og fordømer honom ikkje, når han vert dømd.
34 RAB'be umut bağla, O'nun yolunu tut, Ülkeyi miras almak üzere seni yükseltecektir. Kötülerin kökünün kazındığını göreceksin.
Venta på Herren og haldt deg på hans veg! so skal han upphøgja deg til å erva landet; du skal sjå på at dei ugudlege vert utrudde.
35 Kötü ve acımasız adamı gördüm, İlk dikildiği toprakta yeşeren ağaç gibi Dal budak salıyordu;
Eg såg ein ugudleg ovrikjen mann, og han breidde seg ut som eit heimevakse tre med sitt grøne lauv.
36 Geçip gitti, yok oldu, Aradım, bulunmaz oldu.
Men han gjekk burt, og sjå, han var ikkje meir, og eg leita etter honom, men han vart ikkje funnen.
37 Yetkin adamı gözle, doğru adama bak, Çünkü yarınlar barışseverindir.
Merk deg den ulastande mann, og sjå på den rett-tenkte, at freds mann hev ei framtid.
38 Ama başkaldıranların hepsi yok olacak, Kötülerin kökü kazınacak.
Men dei fråfalne vert alle saman utøydde, framtidi vert avskori for dei ugudlege.
39 Doğruların kurtuluşu RAB'den gelir, Sıkıntılı günde onlara kale olur.
Og frelsa for dei rettferdige kjem frå Herren, deira sterke vern i trengsels tid.
40 RAB onlara yardım eder, kurtarır onları, Kötülerin elinden alıp özgür kılar, Çünkü kendisine sığınırlar.
Og Herren hjelper deim og friar deim ut, han friar deim frå dei ugudlege og frelser deim, for dei flyr til honom.
