Mezmurlar 22
1 Müzik şefi için - “Tan Geyiği” makamında - Davut'un mezmuru Tanrım, Tanrım, beni neden terk ettin? Niçin bana yardım etmekten, Haykırışıma kulak vermekten uzak duruyorsun?
Til songmeisteren etter «Morgonraudens hind»; ein salme av David. Min Gud, min Gud, kvi hev du forlate meg? Dei ord eg skrik ut, er langt burte frå mi frelsa.
2 Ey Tanrım, gündüz sesleniyorum, yanıt vermiyorsun, Gece sesleniyorum, yine rahat yok bana.
Min Gud! eg ropar um dagen, og du svarar meg ikkje, og um natti, og eg fær ikkje tegja.
3 Oysa sen kutsalsın, İsrail'in övgüleri üzerine taht kuran sensin.
Og du er då heilag, du som bur yver Israels lovsongar.
4 Sana güvendiler atalarımız, Sana dayandılar, onları kurtardın.
På deg leit våre feder; dei leit på deg, og du frelste deim.
5 Sana yakarıp kurtuldular, Sana güvendiler, aldanmadılar.
Til deg ropa dei og slapp undan; på deg leit dei og vart ikkje til skammar.
6 Ama ben insan değil, toprak kurduyum, İnsanlar beni küçümsüyor, halk hor görüyor.
Men eg er ein makk og ikkje ein mann, ei spott for menneskje og vanvyrd av folk.
7 Beni gören herkes alay ediyor, Sırıtıp baş sallayarak diyorlar ki,
Alle som ser meg, spottar meg, rengjer munnen og rister på hovudet og segjer:
8 “Sırtını RAB'be dayadı, kurtarsın bakalım onu, Madem onu seviyor, yardım etsin!”
«Legg det på Herren! han frelse honom, han berge honom, sidan han hev hugnad i honom!»
9 Oysa beni ana rahminden çıkaran, Ana kucağındayken sana güvenmeyi öğreten sensin.
Ja, du er den som drog meg fram frå morslivet, som let meg kvila trygt ved morsbrjostet.
10 Doğuşumdan beri sana teslim edildim, Ana rahminden beri Tanrım sensin.
På deg er eg kasta frå morslivet, frå morsfanget er du min Gud.
11 Benden uzak durma! Çünkü sıkıntı yanıbaşımda, Yardım edecek kimse yok.
Ver ikkje langt burte frå meg! for trengsla er nær, for det finst ingen hjelpar.
12 Boğalar kuşatıyor beni, Azgın Başan boğaları sarıyor çevremi.
Sterke uksar ringar meg inne, Basans stutar kringset meg.
13 Kükreyerek avını parçalayan aslanlar gibi Ağızlarını açıyorlar bana.
Dei spilar upp sitt gap imot meg, som ei flengjande og burande løva.
14 Su gibi dökülüyorum, Bütün kemiklerim oynaklarından çıkıyor; Yüreğim balmumu gibi içimde eriyor.
Eg er runnen ut som vatn, og alle mine bein skilst frå kvarandre; mitt hjarta hev vorte voks, smolte inst i mitt liv.
15 Gücüm çömlek parçası gibi kurudu, Dilim damağıma yapışıyor; Beni ölüm toprağına yatırdın.
Mi kraft er uppturka som eit krusbrot, mi tunga kleimer seg til min gom, og du legg meg ned i daudens dust.
16 Köpekler kuşatıyor beni, Kötüler sürüsü çevremi sarıyor, Ellerimi, ayaklarımı deliyorlar.
For hundar hev sanka seg um meg, ein hop av illmenne kringsett meg; dei hev gjenombora mine hender og mine føter.
17 Bütün kemiklerimi sayar oldum, Gözlerini dikmiş, bana bakıyorlar.
Eg kann telja alle mine bein; dei skodar til, dei ser på meg med lyst.
18 Giysilerimi aralarında paylaşıyor, Elbisem için kura çekiyorlar.
Dei skifte mine klæde millom seg og kasta lut um min kjole.
19 Ama sen, ya RAB, uzak durma; Ey gücüm benim, yardımıma koş!
Men du, Herre, ver ikkje langt burte, du min styrke, skunda deg å hjelpa meg!
20 Canımı kılıçtan, Biricik hayatımı köpeğin pençesinden kurtar!
Fria mi sjæl frå sverdet, mi einaste frå hundevald!
21 Kurtar beni aslanın ağzından, Yaban öküzlerinin boynuzundan. Yanıt ver bana!
Frels meg frå løvegap, og frå villukse-horn - du bønhøyrer meg!
22 Adını kardeşlerime duyurayım, Topluluğun ortasında sana övgüler sunayım:
Eg vil forkynna ditt namn for mine brør, midt i ålmugen vil eg lova deg.
23 Ey sizler, RAB'den korkanlar, O'na övgüler sunun! Ey Yakup soyu, O'nu yüceltin! Ey İsrail soyu, O'na saygı gösterin!
De som ottast Herren, lova honom, all Jakobs ætt, æra honom, og hav age for honom, all Israels ætt!
24 Çünkü O mazlumun çektiği sıkıntıyı hafife almadı, Ondan tiksinmedi, yüz çevirmedi; Kendisini yardıma çağırdığında ona kulak verdi.
For han hev ikkje vanvyrdt og ikkje stygst ved ein armings armodsdom, og ikkje løynt si åsyn for honom; men då han ropa til honom, høyrde han.
25 Övgü konum sen olacaksın büyük toplulukta, Senden korkanların önünde yerine getireceğim adaklarımı.
Frå deg kjem min lovsong i ein stor ålmuge; eg vil avgjera mine lovnader for deira augo som ottast honom.
26 Yoksullar yiyip doyacak, RAB'be yönelenler O'na övgü sunacak. Sonsuza dek ömrünüz tükenmesin!
Dei audmjuke skal eta og verta mette; dei som søkjer Herren, skal lova honom. Dykkar hjarta live til æveleg tid!
27 Yeryüzünün dört bucağı anımsayıp RAB'be dönecek, Ulusların bütün soyları O'nun önünde yere kapanacak.
Alle endarne av jordi skal koma det i hug og venda um til Herren, og alle heidninge-ætter skal tilbeda for di åsyn.
28 Çünkü egemenlik RAB'bindir, Ulusları O yönetir.
For riket høyrer Herren til, og han råder yver alle hedningarne.
29 Yeryüzündeki bütün zenginler doyacak Ve O'nun önünde yere kapanacak, Toprağa gidenler, Ölümlerine engel olamayanlar, Eğilecekler O'nun önünde.
Alle rikmenner på jordi skal eta og tilbeda; for hans åsyn skal dei bøygja kne, alle dei som stig ned i dusti, og den som ikkje kann halda si sjæl i live.
30 Gelecek kuşaklar O'na kulluk edecek, Rab yeni kuşaklara anlatılacak.
Etterkomarar skal tena honom; det skal verta fortalt um Herren til den komande ætt.
31 O'nun kurtarışını, “Rab yaptı bunları” diyerek, Henüz doğmamış bir halka duyuracaklar.
Dei skal koma og forkynna hans rettferd for det folk som vert født, at han hev gjort det.
