Süleyman'In Özdeyişleri 6
1 Oğlum, eğer birine kefil oldunsa, Onun borcunu yüklendinse,
Hev du borga for grannen din, son min, hev du handtekest for ein annan,
2 Düştünse tuzağa kendi sözlerinle, Ağzının sözleriyle yakalandınsa,
er du bunden ved ord av din munn, er du fanga i ord av din munn,
3 O kişinin eline düştün demektir. Oğlum, şunu yap ve kendini kurtar: Git, yere kapan onun önünde, Ona yalvar yakar.
gjer då soleis, son min, og berga deg, sidan du er komen i handi på grannen: Gakk og kasta deg ned for grannen, gjer ågang på han,
4 Gözlerine uyku girmesin, Ağırlaşmasın göz kapakların.
unn ikkje dine augo svevn, eller augneloki ein blund.
5 Avcının elinden ceylan gibi, Kuşbazın elinden kuş gibi kurtar kendini.
Frels deg som ei gasella or handi hans, som ein fugl or fangarvald!
6 Ey tembel kişi, git, karıncalara bak, Onların yaşamından bilgelik öğren.
Gakk til mauren, du leting, sjå hans ferd og vert vis!
7 Başkanları, önderleri ya da yöneticileri olmadığı halde,
Han hev ingen hovding eller fut eller herre,
8 Yazın erzaklarını biriktirirler, Yiyeceklerini toplarlar biçim mevsiminde.
men lagar um sumaren maten sin til og hev um hausten sanka si føda.
9 Ne zamana dek yatacaksın, ey tembel kişi? Ne zaman kalkacaksın uykundan?
Kor lenge vil du liggja, du leting? Når ris du upp or di svevn?
10 “Biraz kestireyim, biraz uyuklayayım, Ellerimi kavuşturup şöyle bir uyuyayım” demeye kalmadan,
Endå litt svevn, endå litt blunding, endå litt kvild med henderne i kross,
11 Yokluk bir haydut gibi, Yoksulluk bir akıncı gibi gelir üzerine.
so kjem armodi di som ein farande fant og naudi som skjoldvæpna mann.
12 Ağzında yalanla dolaşan kişi, Soysuz ve fesatçıdır.
Ugagns menneskje, illgjerningsmann, er den som gjeng og rengjer munnen,
13 Göz kırpar, bir sürü ayak oyunu, El kol hareketleri yapar,
som blinkar med augo, skrapar med foten, peikar med fingrarne,
14 Ahlaksız yüreğinde kötülük tasarlar, Çekişmeler yaratır durmadan.
med meinspel i hjarta, alltid emnar på ilt, og yppar trættor.
15 Bu yüzden ansızın yıkıma uğrayacak, Birdenbire çaresizce yok olacak.
Difor kjem hans undergang brått, snøgt vert han ulækjande krasa.
16 RAB'bin nefret ettiği altı şey, İğrendiği yedi şey vardır:
Det er seks ting som Herrens hatar, og sju er ei gru for hans sjæl:
17 Gururlu gözler, Yalancı dil, Suçsuz kanı döken eller,
Storlåtne augo, ljugartunga, hender som renner ut skuldlaust blod,
18 Düzenbaz yürek, Kötülüğe seğirten ayaklar,
hjarta som tenkjer upp vonde råder, føter som renner rapt til vondt,
19 Yalan soluyan yalancı tanık Ve kardeşler arasında çekişme yaratan kişi.
den som lyg og vitnar falskt, den som yppar strid millom brør.
20 Oğlum, babanın buyruklarına uy, Annenin öğrettiklerinden ayrılma.
Son min, tak vare på bodet åt far din, og kasta’kje frå deg læra åt mor di!
21 Bunlar sürekli yüreğinin bağı olsun, Tak onları boynuna.
Bitt deim alltid til hjarta ditt, knyt deim um halsen din!
22 Yolunda sana rehber olacak, Seni koruyacaklar yattığın zaman; Söyleşecekler seninle uyandığında.
Når du gjeng, skal læra leida deg; når du ligg, skal ho vaka yver deg; når du vaknar, skal ho tala til deg.
23 Bu buyruklar sana çıra, Öğretilenler ışıktır. Eğitici uyarılar yaşam yolunu gösterir.
For bodet er ei lykt og lovi er ljos, og påminning med tukt er livsens veg.
24 Seni kötü kadından, Başka birinin karısının yaltaklanan dilinden Koruyacak olan bunlardır.
Dei kann vara deg frå den vonde kvinna, frå den sleipe framande tunga.
25 Böyle kadınların güzelliği seni ayartmasın, Bakışları seni tutsak etmesin.
Ikkje trå i hjarta etter vænleiken hennar, og lat ho’kje fanga deg med augneloki sine!
26 Çünkü fahişe yüzünden insan bir lokma ekmeğe muhtaç kalır, Başkasının karısıyla yatmak da kişinin canına mal olur.
For skjøkja armar ut til siste brødbit, og gifte kona jagtar etter dyre livet.
27 İnsan koynuna ateş alır da, Giysisi yanmaz mı?
Kann nokon taka eld i fanget og ikkje brenna klædi sine?
28 Korlar üzerinde yürür de, Ayakları kavrulmaz mı?
Ell’ kann ein gå på gløder og ikkje svida føterne?
29 Başkasının karısıyla yatan adamın durumu budur. Böyle bir ilişkiye giren cezasız kalmaz.
So vert det med den som gjeng inn til kona åt grannen; ingen kjem urefst frå det, um han rører henne.
30 Aç hırsız karnını doyurmak için çalıyorsa, Kimse onu hor görmez.
Vert ikkje tjuven vanvyrd, um han stel og vil stilla sin svolt?
31 Ama yakalanırsa, çaldığının yedi katını ödemek zorunda; Varını yoğunu vermek anlamına gelse bile.
Vert han teken, lyt han sjufaldt betala, alt han eig i sitt hus, lyt han gjeva.
32 Zina eden adam sağduyudan yoksundur. Yaptıklarıyla kendini yok eder.
Den som driv hor med ei kona, er vitlaus, den som vil tyna seg sjølv, gjer slikt.
33 Payına düşen dayak ve onursuzluktur, Asla kurtulamaz utançtan.
Hogg og skjemsla fær han, og ingen utslettar hans skam.
34 Çünkü kıskançlık kocanın öfkesini azdırır, Öç alırken acımasız olur.
For mannen harmast i åbryskap, på hemnsdagen sparer han ikkje.
35 Hiçbir fidye kabul etmez, Gönlünü alamazsın armağanların çokluğuyla.
Han bryr seg ikkje um nokor bot og tek’kje imot um du gjev han mykje.
