Süleyman'In Özdeyişleri 4

1 Çocuklarım, babanızın uyarılarına kulak verin. Dikkat edin ki anlayışlı olasınız.

Høyr etter, born, når far dykkar tuktar, og gjev gaum, so kann de læra å skyna!

2 Çünkü size iyi ders veriyorum, Ayrılmayın öğrettiğimden.

For eg gjev dykk ein lærdom god; gakk ikkje frå mi upplæring!

3 Ben bir çocukken babamın evinde, Annemin körpecik tek yavrusuyken,

For eg var og barn for far min, og mor sin einaste veslegut.

4 Babam bana şunu öğretti: “Söylediklerime yürekten sarıl, Buyruklarımı yerine getir ki yaşayasın.

Då lærde han meg og sagde til meg: «Lat hjarta ditt hanga ved mine ord, tak vare på mine bod, so skal du liva.

5 Bilgeliği ve aklı sahiplen, Söylediklerimi unutma, onlardan sapma.

Kjøp deg visdom, kjøp deg vit, Gløym ei, vik ei burt frå ordi eg segjer!

6 Bilgelikten ayrılma, o seni korur. Sev onu, seni gözetir.

Gakk ei frå visdomen, so skal han vakta deg, elska han, so skal han vara deg.

7 Bilgeliğe ilk adım onu sahiplenmektir. Bütün servetine mal olsa da akla sahip çık.

Upphavet til visdom er: Kjøp deg visdom! Og kjøp deg vit for all di eiga!

8 Onu el üstünde tut, o da seni yüceltecek, Ona sarılırsan seni onurlandıracak.

Set han høgt, so skal han upphøgja deg, han fører deg til æra når du tek han i fang.

9 Başına zarif bir çelenk, Görkemli bir taç giydirecektir.”

Han set på ditt hovud ein yndeleg krans, ei kruna so fager han gjev deg.»

10 Dinle oğlum, sözlerimi benimse ki, Uzasın ömrün.

Høyr, min son, og tak imot mine ord, so vert dine livs-år mange.

11 Seni bilgelik yolunda eğitir, Doğru yollara yöneltirim.

Eg viser deg visdoms veg, eg fører deg fram på beine stigar.

12 Ayakların takılmadan yürür, Sürçmeden koşarsın.

Når du gjeng, skal du stiga fritt, når du spring, skal du ikkje snåva.

13 Aldığın terbiyeye sarıl, bırakma, Onu uygula, çünkü odur yaşamın.

Haldt fast på agen, slepp han ikkje, tak vare på han, for han er ditt liv.

14 Kötülerin yoluna ayak basma, Yürüme alçakların yolunda,

På gudlause-stig må du ikkje koma, ei fara den vegen dei vonde fer.

15 O yoldan sakın, yakınından bile geçme, Yönünü değiştirip geç.

Lat han vera, gakk ikkje på han, vik frå han og kom deg undan!

16 Çünkü kötülük etmedikçe uyuyamaz onlar, Uykuları kaçar saptırmadıkça birilerini.

For dei søv ikkje, fær dei’kje synda, dei misser svevnen, fær dei ikkje folk til å falla.

17 Yedikleri ekmek kötülük, İçtikleri şarap zorbalık ürünüdür.

Gudløysa er det brødet dei et og vald er den vinen dei drikk.

18 Oysa doğruların yolu şafak ışığı gibidir, Giderek öğle güneşinin parlaklığına erişir.

Men den stigen rettferdige gjeng, er som morgonglima som ljosnar og ljosnar til dagen renn.

19 Kötülerin yoluysa zifiri karanlık gibidir, Neden tökezlediklerini bilmezler.

Den vegen dei ugudlege gjeng, er som kolmyrkret, dei veit ikkje kva dei snåvar i.

20 Oğlum, sözlerime dikkat et, Dediklerime kulak ver.

Son min, agta på ordi mine, vend ditt øyra til det eg segjer!

21 Aklından çıkmasın bunlar, Onları yüreğinde sakla.

Lat dei ikkje vika frå augo dine, vara dei djupt i hjarta!

22 Çünkü onları bulan için yaşam, Bedeni için şifadır bunlar.

For det er liv for kvar som finn det, og lækjing for heile hans likam.

23 Her şeyden önce de yüreğini koru, Çünkü yaşam ondan kaynaklanır.

Framfor alt som du vaktar, tak vare på hjarta, for livet gjeng ut frå det.

24 Yalan çıkmasın ağzından, Uzak tut dudaklarını sapık sözlerden.

Haldt svik med munnen ifrå deg, og burt med falske lippor!

25 Gözlerin hep ileriye baksın, Dosdoğru önüne!

Lat augo dine sjå beint fram, og augnekasti skoda ende fram for deg!

26 Gideceğin yolu düzle, O zaman bütün işlerin sağlam olur.

Jamna stigen for din fot, og lat alle dine vegar vera støde.

27 Sapma sağa sola, Ayağını kötülükten uzak tut.

Vik ei til høgre eller vinstre, vend foten ifrå det vonde!