< Süleyman'In Özdeyişleri 31 >

1 Massa Kralı Lemuel'in sözleri, Annesinin ona öğrettikleri:
Ord av kong Lemuel, profetord som mor hans prenta inn i honom:
2 “Oğlum, rahmimin ürünü, ne diyeyim? Adaklarımın yanıtı oğlum, ne diyeyim?
Kva skal eg segja, son min, ja kva, du mitt livs son, ja kva, du min lovnads-son?
3 Gücünü kadınlara, Gençliğini kralları mahvedenlere kaptırma!
Gjev ikkje kvende di kraft, og far ikkje vegar som tynar kongar!
4 “Şarap içmek krallara yakışmaz, ey Lemuel, Krallara yakışmaz! İçkiyi özlemek hükümdarlara yaraşmaz.
Ei sømer det seg, Lemuel, for kongar, ei kongar sømer det seg å drikka vin, og ei for hovdingar å spyrja etter rusdrykk.
5 Çünkü içince kuralları unutur, Mazlumun hakkını yerler.
For drikk han, vil han gløyma kva som lov er, og venda retten fyre alle arminger.
6 İçkiyi çaresize, Şarabı kaygı çekene verin.
Lat han få rusdrykk som er åt å gå til grunns, og han få vin som gjeng med sorg i sjæli.
7 İçsin ki yoksulluğunu unutsun, Artık sefaletini anmasın.
At han kann drikka og si armod gløyma, og ikkje lenger minnast møda si.
8 Ağzını hakkını savunamayan için, Kimsesizin davasını gütmek için aç.
Lat upp din munn for mållaus mann, for alle deira sak som gjeng mot undergang!
9 Ağzını aç ve adaletle yargıla, Mazlumun, yoksulun hakkını savun.”
Lat upp din munn og rettvist døm, lat armingen og fatigmannen få sin rett!
10 Erdemli kadını kim bulabilir? Onun değeri mücevherden çok üstündür.
Ei dugande kona, kven finn vel ei slik? Høgre stend ho i pris enn perlor.
11 Kocası ona yürekten güvenir Ve kazancı eksilmez.
Mannsens hjarta lit på henne, og vinning vantar ikkje.
12 Kadın ona kötülükle değil, Yaşamı boyunca iyilikle karşılık verir.
Ho gjer honom godt og inkje vondt alle sine livedagar.
13 Yün, keten bulur, Zevkle elleriyle işler.
Ho syter for ull og lin, og henderne strævar med hugnad.
14 Ticaret gemileri gibidir, Yiyeceğini uzaktan getirir.
Ho er som kaupmanna-skip, langt burtantil fær ho si føda.
15 Gün ağarmadan kalkar, Ev halkına yiyecek, hizmetçilerine paylarını verir.
Og uppe er ho i otta, og gjev sin huslyd mat og etlar åt ternone ut.
16 Bir tarlayı gözüne kestirip satın alır, El emeğiyle kazandığı parayla bağ diker.
Ho stilar på ein åker og fær han, for det ho med henderne tener ho plantar ein vingard.
17 Giyinip kollarını sıvar, Canla başla çalışır.
Kraft ho bind seg til belte um livet og gjer sine armar sterke.
18 Ticaretinin kârlı olduğunu bilir, Çırası gece boyunca yanar.
Ho merkar at hushaldet hennar gjeng godt, då sloknar’kje lampa hennar um natti.
19 Eliyle örekeyi tutar, Avucunda iği tutar.
Ho retter henderne ut etter rokken, og fingrarne tek til teinen.
20 Mazluma kollarını açar, Yoksula elini uzatır.
Ho opnar handi for armingen, retter ho ut til fatigmannen.
21 Kar yağınca ev halkı için kaygılanmaz, Çünkü hepsinin iki kat giysisi vardır.
Ei ræddast ho snø for huset sitt, for alt hennar hus er klædt i skarlaks-ty.
22 Yatak örtüleri dokur, Kendi giysileri ince mor ketendendir.
Ho gjer seg tæpe og klær seg i finaste lin og purpur.
23 Kocası ülkenin ileri gelenleriyle oturup kalkar, Kent kurulunda iyi tanınır.
Hennar mann er kjend i portarne, der han sit til tings med dei fremste i landet.
24 Kadın diktiği keten giysilerle Ördüğü kuşakları tüccara satar.
Linskjortor gjer ho og sel, og belte gjev ho til kramkaren.
25 Güç ve onurla kuşanmıştır, Geleceğe güvenle bakar.
Kraft og vyrdnad er klædnaden hennar, og ho lær åt dagen som kjem.
26 Ağzından bilgelik akar, Dili iyilik öğütler.
Ho let upp munnen med visdom, mild upplæring ho gjev med si tunga.
27 Ev halkının işlerini yönetir, Tembellik nedir bilmez.
Koss det gjeng i huset agtar ho på, og ei et ho brød i letingskap.
28 Çocukları önünde ayağa kalkıp onu kutlar, Kocası onu över.
Fram stig hennar søner og prisar ho sæl, og mannen syng henne lov:
29 “Soylu işler yapan çok kadın var, Ama sen hepsinden üstünsün” der.
«Mange kvende stod høgt i dugleik, men du gjeng yver deim alle.»
30 Çekicilik aldatıcı, güzellik boştur; Ama RAB'be saygılı kadın övülmeye layıktır.
Vænleik er fals og fagerskap fåfengd; ei kona som ottast Herren, skal prisast.
31 Ellerinin hak ettiğini verin kendisine, Yaptıkları için kent kurulunda övülsün.
Lat ho få det ho vann med henderne sine, og pris i portarne av sine verk.

< Süleyman'In Özdeyişleri 31 >