Süleyman'In Özdeyişleri 29

1 Defalarca azarlandığı halde dikbaşlılık eden, Ansızın yıkıma uğrayacak, çare yok.

Ein mann som etter mykje refsing endå er ein stivnakke, vil brått verta broten ulækjeleg sund.

2 Doğru kişiler çoğalınca halk sevinir, Kötü kişi hükümdar olunca halk inler.

Når rettferdige aukar i tal, då gled seg folket, men når gudlaus mann kjem til styre, sukkar folket.

3 Bilgeliği seven babasını sevindirir, Fahişelerle dostluk eden malını yitirir.

Den som elskar visdom, gled sin far, men den som gjeng i lag med skjøkjor, øyder eiga si.

4 Adaletle yöneten kral ülkesini ayakta tutar, Rüşvet alansa çökertir.

Ein konge held landet sitt uppe med rett, men ein skattekrevjar legg det i øyde.

5 Başkasını pohpohlayan kişi, Ona tuzak olur.

Ein mann som smeikjer for næsten sin, breider ut eit net for føterne hans.

6 Kötünün başkaldırısı kendine tuzak olur, Doğru kişiyse ezgi söyler ve sevinir.

Ein vond manns misgjerd er snara for honom, men rettferdig mann fegnast og gled seg.

7 Doğru kişi yoksulların hakkını verir, Kötü kişi hak hukuk nedir bilmez.

Den rettferdige syter for stakarens sak, den gudlause hev ikkje greida på noko.

8 Alaycı kişiler kentleri bile karıştırır, Bilgelerse öfkeyi yatıştırır.

Spottarar øser upp ein by, men vismenner stiller vreiden.

9 Bilge kişiyle davası olan ahmak Kızar, alay eder ve rahat vermez.

Når vismann fører sak mot dåren, vert dåren sinna og lær, og kann’kje vera still.

10 Kana susamışlar dürüst kişiden nefret eder, Doğrularsa onun canını korur.

Dei blodfuse hatar ein skuldlaus mann, og stend dei ærlege etter livet.

11 Akılsız hep patlamaya hazırdır, Bilgeyse öfkesini dizginler.

Alt sitt sinne slepper dåren ut, men vismannen døyver det til slutt.

12 Hükümdar yalana kulak verirse, Bütün görevlileri de kötü olur.

Agtar ein hovding på lygneord, er alle hans tenarar nidingar.

13 Zorbayla yoksulun ortak bir noktası var: İkisinin de gözünü açan RAB'dir.

Fatigmann og valdsmann råkast, Herren gjev deim båe augneljos.

14 Yoksulları adaletle yöneten kralın Tahtı hep güvenlikte olur.

Ein konge som dømer småfolk rett, hans kongsstol stend æveleg fast.

15 Değnekle terbiye bilgelik kazandırır, Kendi haline bırakılan çocuksa annesini utandırır.

Ris og age gjev visdom, men ein agelaus gut fører skam yver mor si.

16 Kötüler çoğalınca başkaldırı da çoğalır, Ama doğrular onların düşüşünü görecektir.

Når dei gudlause aukar, so aukar syndi, men dei rettferdige skal sjå med lyst på deira fall.

17 Oğlunu terbiye et, o da sana huzur verecek Ve gönlünü hoşnut edecektir.

Aga son din, so vil han vera deg til hugnad og gjeva lostemat til sjæli di.

18 Tanrısal esinden yoksun olan halk Sınır tanımaz olur. Ne mutlu Kutsal Yasa'yı yerine getirene!

Utan profetsyn vert folket vilt, men sæl er den som held lovi.

19 Köle salt sözle terbiye edilemez, Çünkü anlasa da kulak asmaz.

Med ord let trælen seg ikkje tukta, for han skynar deim vel, men bryr seg’kje um deim.

20 Sözünü tartmadan konuşan birini tanıyor musun? Akılsızın durumu bile onunkinden daha umut vericidir.

Ser du ein mann som er snar til å tala, dåren gjev større von enn han.

21 Çocukluğundan beri kölesini şımartan, Sonunda cezasını çeker.

Kjæler du trælen upp frå hans ungdom, vil han vanvyrda deg til slutt.

22 Öfkeli kişi çekişme yaratır, Huysuz kişinin başkaldırısı eksik olmaz.

Sinna mann valdar trætta, og brålyndt mann gjer mang ei misgjerd.

23 Kibir insanı küçük düşürür, Alçakgönüllülükse onur kazandırır.

Mannsens ovmod fører til fall, men den audmjuke vinn seg æra.

24 Hırsızla ortak olanın düşmanı kendisidir, Mahkemede yemin etse de bildiğini söylemez.

Den som helar med tjuven, hatar sitt liv, han høyrer dei tek han i eid, men gjev ingi vitring.

25 İnsandan korkmak tuzaktır, Ama RAB'be güvenen güvenlikte olur.

Manne-rædsla legg snaror, men den som lit på Herren, vert berga.

26 Hükümdarın gözüne girmek isteyen çoktur, Ama RAB'dir insana adalet sağlayan.

Mange vil te seg fram for ein styrar, men frå Herren fær kvar mann sin rett.

27 Doğrular haksızlardan iğrenir, Kötüler de dürüst yaşayanlardan.

Ein styggedom for rettferdige er ein urettferdig mann, og ein styggedom for den gudlause er den som fer ærleg fram.