Süleyman'In Özdeyişleri 23
1 Bir önderle yemeğe oturduğunda Önüne konulana dikkat et.
Når du sit til bords hjå ein hovding, so agta vel på kven du hev fyre deg,
2 İştahına yenilecek olursan, Daya bıçağı kendi boğazına.
og set ein kniv på strupen din, um mathugen din er stor.
3 Onun lezzetli yemeklerini çekmesin canın, Böyle yemeğin ardında hile olabilir.
Fys ikkje etter hans lostemat, for det er dårande føda.
4 Zengin olmak için didinip durma, Çıkar bunu aklından.
Mød deg ei med å verta rik, lat fara den klokskapen din!
5 Servet göz açıp kapayana dek yok olur, Kanatlanıp kartal gibi göklere uçar.
Lat ei augo fljuga til det som kverv, for det gjer seg vengjer, det er visst, som ein ørn som flyg til himmels.
6 Cimrinin verdiği yemeği yeme, Lezzetli yemeklerini çekmesin canın.
Et ikkje brød hjå den som misunner deg, og fys ikkje etter hans lostemat!
7 Çünkü yediğin her şeyin hesabını tutar, “Ye, iç” der sana, Ama yüreği senden yana değildir.
For som han reknar ut i sjæli si, soleis er han. «Et og drikk!» han segjer til deg, men hjarta hans er ikkje med deg.
8 Yediğin azıcık yemeği kusarsın, Söylediğin güzel sözler de boşa gider.
For biten din som du hev ete, lyt du spy upp att, og du hev spilt dine fagre ord.
9 Akılsıza öğüt vermeye kalkma, Çünkü senin sözlerindeki sağduyuyu küçümser.
For øyro på dåren skal du ikkje tala, for han vanvyrder visdommen i dine ord.
10 Eski sınır taşlarının yerini değiştirme, Öksüzlerin toprağına el sürme.
Flyt ikkje gamall merkestein, og kom ei inn på åkrane åt faderlause.
11 Çünkü onların Velisi güçlüdür Ve onların davasını sana karşı O yürütür.
For deira målsmann er sterk, han skal føra saki deira imot deg.
12 Uyarıları zihnine işle, Bilgi dolu sözlere kulak ver.
Vend hjarta ditt til age og øyro dine til kunnskaps ord!
13 Çocuğunu terbiye etmekten geri kalma, Onu değnekle dövsen de ölmez.
Lat ikkje guten vera utan age! Slær du han med riset, skal han ikkje døy.
Du slær han med riset, og sjæli hans bergar du frå helheim. (Sheol h7585)
15 Oğlum, bilge yürekli olursan, Benim yüreğim de sevinir.
Son min, vert hjarta ditt vist, so gled seg og mitt hjarta,
16 Dudakların doğru konuştuğunda Gönlüm de coşar.
og nyro mine fegnast når lipporn’ dine talar det som rett er.
17 Günahkârlara imrenmektense, Sürekli RAB korkusunda yaşa.
Lat ikkje hjarta ditt misunna syndarar, men stræva stødt etter gudlegdom.
18 Böylece bir geleceğin olur Ve umudun boşa çıkmaz.
For då er du viss på ei framtid, og di von skal ei verta til inkjes.
19 Oğlum, dinle ve bilge ol, Yüreğini doğru yolda tut.
Høyr du, son min, og vert vis, og lat hjarta ditt ganga beint fram på vegen.
20 Aşırı şarap içenlerle, Ete düşkün oburlarla arkadaşlık etme.
Ver ikkje med millom vindrikkarar, millom deim som foret seg på kjøt.
21 Çünkü ayyaş ve obur kişi yoksullaşır, Uyuşukluk da insana paçavra giydirir.
For drikkar og storetar fatig vert, og svevn gjev fillor for klæde.
22 Sana yaşam veren babanın sözlerine kulak ver, Yaşlandığı zaman anneni hor görme.
Høyr på far din som avla deg, og vanvyrd ei mor di når ho vert gamall!
23 Gerçeği satın al ve satma; Bilgeliği, terbiyeyi, aklı da.
Kjøp sanning og sel henne ikkje, visdom og age og vit.
24 Doğru kişinin babası coştukça coşar, Bilgece davranan oğulun babası sevinir.
Storleg fegnast far til den rettferdige, og den som fær ein vis son, skal få gleda av han.
25 Annenle baban seninle coşsun, Seni doğuran sevinsin.
Lat far din og mor di gleda seg, og ho som fødde deg, fegnast.
26 Oğlum, beni yürekten dinle, Gözünü gittiğim yoldan ayırma.
Son min, gjev meg hjarta ditt, og lat dine augo lika vegarne mine.
27 Çünkü fahişe derin bir çukur, Ahlaksız kadın dar bir kuyudur.
For skjøkja er som djupe gravi og den framande kona som tronge brunnen,
28 Evet, soyguncu gibi pusuda bekler Ve birçok erkeği yoldan çıkarır.
ja, ho ligg på lur som ein ransmann, og ho aukar talet på utrue folk.
29 Ah çeken kim? Vah çeken kim? Kimdir çekişip duran? Yakınan kim? Boş yere yaralanan kim? Gözleri kanlı olan kim?
Kven hev sorg? Kven hev sut? Kven hev dragsmål? Kven hev klagemål? Kven hev sjølvvalde sår? Kven hev dimsynte augo?
30 İçmeye oturup kalkamayanlar, Karışık şarapları denemeye gidenlerdir.
Dei som drygjer lenge hjå vinen, dei som kjem og smakar på mjøden.
31 Şarabın kızıl rengine, Kadehte ışımasına, Boğazdan aşağı süzülüvermesine bakma.
Sjå ikkje på vinen kor han raudnar, kor vænt han smiler i staupet! lett renn han ned.
32 Sonunda yılan gibi ısırır, Engerek gibi sokar.
Men sidan han sting som ein slange og høgg som ein orm.
33 Gözlerin garip şeyler görür, Aklından ahlaksızlıklar geçer.
Då skal augo dine sjå rare syner, og hjarta ditt talar tull og tøv.
34 Kendini kâh denizin ortasında, Kâh gemi direğinin tepesinde yatıyor sanırsın.
Du vert som låg du i havsens djup, eller låg i toppen av mastri.
35 “Dövdüler beni ama incinmedim, Vurdular ama farketmedim” dersin, “Yeniden içmek için ne zaman ayılacağım?”
«Dei slo meg, men det gjorde’kje vondt, dei banka meg, men eg kjende det ikkje. Når skal eg vakna? Eg vil få tak i endå meir.»
