Süleyman'In Özdeyişleri 13

1 Bilge kişi terbiye edilmeyi sever, Alaycı kişi azarlansa da aldırmaz.

Den vise son let seg aga av far sin, men spottaren høyrer ikkje på skjenn.

2 İyi insan ağzından çıkan sözler için ödüllendirilir, Ama hainlerin soluduğu zorbalıktır.

Sjølv fær ein godt av den frukt som munnen ber, men hugen åt svikarar stend etter vald.

3 Dilini tutan canını korur, Ama boşboğazın sonu yıkımdır.

Den som agtar munnen sin, varar si sjæl, men gapen fær seg ei ulukka.

4 Tembel canının çektiğini elde edemez, Çalışkanın istekleriyse tümüyle yerine gelir.

Hugen i letingen lyster og fær ikkje noko, hugen i strævsame folk fær rikleg mette.

5 Doğru kişi yalandan nefret eder, Kötünün sözleriyse iğrençtir, yüzkarasıdır.

Den rettferdige hatar ljugarord, men den gudlause fer stygt og skamleg åt.

6 Doğruluk dürüst yaşayanı korur, Kötülük günahkârı yıkar.

Rettferd varar den som fer ulastande, men gudløysa feller den som gjer synd.

7 Kimi hiçbir şeyi yokken kendini zengin gösterir, Kimi serveti çokken kendini yoksul gösterir.

Mang ein ter seg rik og eig då inkje, ein annan ter seg fatig og eig mykje.

8 Kişinin serveti gün gelir canına fidye olur, Oysa yoksul kişi tehdide aldırmaz.

Mannsens rikdom er ein løysepeng for livet hans, men fatigmannen fær inkje trugsmål høyra.

9 Doğruların ışığı parlak yanar, Kötülerin çırası söner.

Ljoset åt dei rettferdige brenn lystigt, men lampa åt ugudlege vil slokna.

10 Kibirden ancak kavga çıkar, Öğüt dinleyense bilgedir.

Med ovmod veld ein berre trætta, men hjå deim som tek mot råd, er visdom.

11 Havadan kazanılan para yok olur, Azar azar biriktirenin serveti çok olur.

Lettfengen rikdom minkar, men sankar du smått um senn, fær du meir og meir.

12 Ertelenen umut hayal kırıklığına uğratır, Yerine gelen dilekse yaşam verir.

Langdrøg von gjer hjarta sjukt, men uppfyllt ynskje er eit livsens tre.

13 Uyarılara kulak asmayan bedelini öder, Buyruklara saygılı olansa ödülünü alır.

Den som vanvyrder ordet, tyner seg sjølv, men den som ottast bodordet, fær løn.

14 Bilgelerin öğrettikleri yaşam kaynağıdır, İnsanı ölüm tuzaklarından uzaklaştırır.

Vismanns læra er livsens kjelda, so ein slepp undan frå daudesnaror.

15 Sağduyulu davranış saygınlık kazandırır, Hainlerin yoluysa yıkıma götürür.

Godt vit gjev manntekkje, men hard er vegen som svikarar gjeng.

16 İhtiyatlı kişi işini bilerek yapar, Akılsız kişiyse ahmaklığını sergiler.

Kvar som er klok, fer fram med vit, men ein dåre briskar seg med dårskap.

17 Kötü ulak belaya düşer, Güvenilir elçiyse şifa getirir.

Ein gudlaus sendemann fell i ulukka, men trufast bodberar er lækjedom.

18 Terbiye edilmeye yanaşmayanı Yokluk ve utanç bekliyor, Ama azara kulak veren onurlandırılır.

Armod og skam fær den som viser age ifrå seg, men den som agtar på refsing, vinn æra.

19 Yerine getirilen dilek mutluluk verir. Akılsız kötülükten uzak kalamaz.

Uppfyllt ynskje er søtt for sjæli, men å vika frå vondt er ei gruv for dårar.

20 Bilgelerle oturup kalkan bilge olur, Akılsızlarla dost olansa zarar görür.

Gakk saman med dei vise, so vert du vis, men ilag med dårar gjeng det deg ille.

21 Günahkârın peşini felaket bırakmaz, Doğruların ödülüyse gönençtir.

Ulukka forfylgjer syndarar, men rettferdige fær godt til løn.

22 İyi kişi torunlarına miras bırakır, Günahkârın servetiyse doğru kişiye kalır.

Den gode let etter seg arv til barneborn, men det syndaren eig, er gøymt åt den rettferdige.

23 Yoksulun tarlası bol ürün verebilir, Ama haksızlık bunu alıp götürür.

Fatigfolks nybrot gjev rikeleg føda, men mang ein vert tynt ved urettferd.

24 Oğlundan değneği esirgeyen, onu sevmiyor demektir. Seven baba özenle terbiye eder.

Den som sparer riset sitt, hatar son sin, men den som elskar han, tuktar honom tidleg.

25 Doğru kişinin yeterince yiyeceği vardır, Kötünün karnıysa aç kalır.

Rettferdige hev mat til å metta seg på, men gudlause gjeng med magen tom.