Süleyman'In Özdeyişleri 11

1 RAB hileli teraziden iğrenir, Hilesiz tartıdansa hoşnut kalır.

Falsk vegt er fæl for Herren, men full vegt likar han godt.

2 Küstahlığın ardından utanç gelir, Ama bilgelik alçakgönüllülerdedir.

Kjem stormod, so kjem og skam, men smålåtne, dei hev visdom.

3 Erdemlinin dürüstlüğü ona yol gösterir, Hainin yalancılığıysa yıkıma götürür.

Dei ærlege hev si uskyld til førar, men fals slær sin herre på hals.

4 Gazap günü servet işe yaramaz, Oysa doğruluk ölümden kurtarır.

Gods hjelper ikkje på vreidens dag, men rettferd frelser frå dauden.

5 Dürüst insanın doğruluğu onun yolunu düzler, Kötü kişiyse kötülüğü yüzünden yıkılıp düşer.

Ærleg manns rettferd jamnar hans veg, men den gudlause stuper ved gudløysa si.

6 Erdemlinin doğruluğu onu kurtarır, Ama haini kendi hırsı ele verir.

Ærlege folk ved si rettferd vert frelste, men dei falske vert fanga i eigen gir.

7 Kötü kişi öldüğünde umutları yok olur, Güvendiği güç de biter.

Når ugudleg mann døyr, er det ute med voni; og vondskaps venting til inkjes vert.

8 Doğru kişi sıkıntıdan kurtulur, Onun yerine sıkıntıyı kötü kişi çeker.

Rettferdig vert fria or trengsla, og ugudleg kjem i hans stad.

9 Tanrısız kişi başkalarını ağzıyla yıkıma götürür, Oysa doğrular bilgi sayesinde kurtulur.

Den skamlause tyner sin granne med munnen, men rettferdige friar seg ut med sin kunnskap.

10 Doğruların başarısına kent bayram eder, Kötülerin ölümüne sevinç çığlıkları atılır.

Gjeng det godt med rettferdige, fegnast byen, vert gudlause tynte, syng folk av gleda.

11 Dürüstlerin kutsamasıyla kent gelişir, Ama kötülerin ağzı kenti yerle bir eder.

Med velsigning frå ærlege folk kjem byen seg upp, men gudlause munn bryt han ned.

12 Başkasını küçük gören sağduyudan yoksundur, Akıllı kişiyse dilini tutar.

Vitlaus er den som vanvyrdar sin granne, men vitug mann tegjer stilt.

13 Dedikoducu sır saklayamaz, Oysa güvenilir insan sırdaş olur.

Den som fer med drøs, ber løynråd ut, men den hjarte-trugne løyner saki.

14 Yol göstereni olmayan ulus düşer, Danışmanı bol olan zafere gider.

Der inkje styre er, lyt folket falla, men der dei rådvise er mange, der er frelsa.

15 Yabancıya kefil olan mutlaka zarar görür, Kefaletten kaçınan güvenlik içinde yaşar.

Borgar du for framand, er du ille faren, men han er trygg som hatar handtak.

16 Sevecen kadın onur, Zorbalarsa yalnızca servet kazanır.

Ei yndefull kvinna vinn æra, og valdsmenner vinn seg rikdom.

17 İyilikseverin yararı kendinedir, Gaddarsa kendi başına bela getirir.

Ein godhjarta mann gjer vel mot si sjæl, men ein hardhjarta mann fer vondt med sitt eige kjøt.

18 Kötü kişinin kazancı aldatıcıdır, Doğruluk ekenin ödülüyse güvenlidir.

Den ugudlege vinn seg ei sviksam løn, men den som rettferd sår, fær varig løn.

19 Yürekten doğru olan yaşama kavuşur, Kötülüğün ardından giden ölümünü hazırlar.

Stend du fast i rettferd, vinn du liv, men fer du etter vondt, då fær du daude.

20 RAB sapık yürekliden iğrenir, Dürüst yaşayandan hoşnut kalır.

Dei range i hugen hev Herren ein stygg til, men han likar deim som ulastande ferdast.

21 Bilin ki, kötü kişi cezasız kalmaz, Doğruların soyuysa kurtulur.

Det kann du gjeva handi på, den vonde vert’kje urefst, men ætti åt rettferdige slepp undan.

22 Sağduyudan yoksun kadının güzelliği, Domuzun burnundaki altın halkaya benzer.

Som ein gullring i eit grisetryne er ei fager kvinna utan vit.

23 Doğruların isteği hep iyilikle sonuçlanır, Kötülerin umutlarıysa gazapla.

Det rettferdige ynskjer, vert berre godt, det som gudlause vonar, vert til vreide.

24 Eliaçık olan daha çok kazanır, Hak yiyenin sonuysa yoksulluktur.

Ein strår ut og fær endå meir, ein annan vert arm av usømeleg sparing.

25 Cömert olan bolluğa erecek, Başkasına su verene su verilecek.

Den som velsignar, skal trivast, og kveikjer du andre, vert sjølv du kveikt.

26 Halk buğday istifleyeni lanetler, Ama buğday satanı kutsar.

Ein kornflår, honom bannar folket, men signing kjem yver den som sel korn.

27 İyiliği amaç edinen beğeni kazanır, Kötülüğü amaç edinense kötülüğe uğrar.

Den som strævar etter godt, han søkjer hugnad, men den som leitar etter vondt, han fær det yver seg.

28 Zenginliğine güvenen tepetaklak gidecek, Oysa doğrular dalındaki yaprak gibi gelişecek.

Den som lit på sin rikdom, han skal stupa, men rettferdige grønkar som lauv.

29 Ailesine sıkıntı çektirenin mirası yeldir, Ahmaklar da bilgelerin kulu olur.

Den som øydar sitt hus, skal erva vind, og narren vert træl åt den kloke.

30 Doğru kişinin işleri yaşam ağacının meyvesine benzer, Bilge kişi insanları kazanır.

Rettferdig manns frukt er eit livsens tre, og sjæler vinn den vise.

31 Bu dünyada doğru kişi bile cezalandırılırsa, Kötülerle günahlıların cezalandırılacağı kesindir.

Du ser rettferdig mann fær vederlag på jordi, kor mykje meir då den ugudlege og syndaren!