Matta 17
1 Altı gün sonra İsa, yanına yalnız Petrus, Yakup ve Yakup'un kardeşi Yuhanna'yı alarak yüksek bir dağa çıktı.
Seks dager seinere tok Jesus med seg Peter, Jakob og broren hans Johannes, til toppen av et høyt fjell. Der kunne de være for seg selv.
2 Onların gözü önünde İsa'nın görünümü değişti. Yüzü güneş gibi parladı, giysileri ışık gibi bembeyaz oldu.
Utseende hans forandret seg mens de så på, ansiktet lyste som solen, og klærne ble blendende hvite.
3 O anda Musa'yla İlyas öğrencilere göründü. İsa'yla konuşuyorlardı.
De fikk se Moses og Elia stå og snakke med Jesus.
4 Petrus İsa'ya, “Ya Rab” dedi, “Burada bulunmamız ne iyi oldu! İstersen burada üç çardak kurayım: Biri sana, biri Musa'ya, biri de İlyas'a.”
Da sa Peter til Jesus:”Herre, dette er et fantastisk sted å være på. Om du vil, kan jeg bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.”
5 Petrus daha konuşurken parlak bir bulut onlara gölge saldı. Buluttan gelen bir ses, “Sevgili Oğlum budur, O'ndan hoşnudum. O'nu dinleyin!” dedi.
Akkurat i det han sa dette, ble de omsluttet av en lysende sky, og en stemme fra skyen sa:”Dette er min elskede Sønn, han er min glede. Lytt til ham!”
6 Öğrenciler bunu işitince, dehşet içinde yüzüstü yere kapandılar.
Da disiplene hørte stemmen, ble de fryktelig redde og kastet seg med ansiktet ned mot jorden.
7 İsa gelip onlara dokundu, “Kalkın, korkmayın!” dedi.
Men Jesus gikk bort og rørte ved dem.”Reis dere opp”, sa han,”og vær ikke redde!”
8 Başlarını kaldırınca İsa'dan başka kimseyi göremediler.
Da de så opp, var det ingen andre der enn Jesus.
9 Dağdan inerlerken İsa onlara, “İnsanoğlu ölümden dirilmeden, gördüklerinizi kimseye söylemeyin” diye buyurdu.
På vei ned fra fjellet sa Jesus strengt til dem:”Ikke fortell til noen om det dere har sett, før jeg, Menneskesønnen, har stått opp fra de døde.”
10 Öğrencileri O'na şunu sordular: “Peki, din bilginleri neden önce İlyas'ın gelmesi gerektiğini söylüyorlar?”
Da spurte disiplene han:”Hvorfor påstår de skriftlærde at Elia må vende tilbake før Messias, den lovede kongen, kommer?”
11 İsa, “İlyas gerçekten gelecek ve her şeyi yeniden düzene koyacak” diye yanıtladı.
Jesus svarte:”De skriftlærde har rett. Elia må først komme og sette alt i rette skikk.
12 “Size şunu söyleyeyim, İlyas zaten geldi, ama onu tanımadılar, ona yapmadıklarını bırakmadılar. Aynı şekilde İnsanoğlu da onların elinden acı çekecektir.”
Faktum er at han allerede har kommet, men ingen kjente ham igjen, og de behandlet ham dårlig. På samme måten skal de også la meg, Menneskesønnen, få lide.”
13 O zaman öğrenciler İsa'nın kendilerine Vaftizci Yahya'dan söz ettiğini anladılar.
Da forsto disiplene at han snakket om døperen Johannes.
14 Kalabalığın yanına vardıklarında bir adam İsa'ya yaklaşıp önünde diz çöktü.
Da de hadde kommet ned fra fjellet og møtte folket igjen, kom det fram en mann og falt på kne for Jesus og sa:
15 “Ya Rab” dedi, “Oğlumun haline acı! Sarası var, çok acı çekiyor. Sık sık ateşe, suya düşüyor.
”Herre, ha medfølelse med sønnen min! Han får grusomme krampeanfall og lider mye. Han faller ofte i ilden eller i vannet.
16 Onu senin öğrencilerine getirdim, ama iyileştiremediler.”
Jeg tok ham med til disiplene dine, men de kunne ikke helbrede ham.”
17 İsa, “Ey imansız ve sapmış kuşak!” dedi. “Sizinle daha ne kadar kalacağım? Size daha ne kadar katlanacağım? Çocuğu buraya, bana getirin.”
”Dere er håpløse mennesker som ikke vil tro!” utbrøt Jesus.”Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Ta gutten hit til meg.”
18 İsa cini azarlayınca, cin çocuktan çıktı, çocuk o anda iyileşti.
Jesus snakket strengt til den onde ånden, og den forlot gutten. Fra det øyeblikket var han frisk.
19 Sonra öğrenciler tek başlarına İsa'ya gelip, “Biz cini neden kovamadık?” diye sordular.
Da Jesus og disiplene var alene igjen, spurte de Jesus:”Hvorfor kunne ikke vi drive ut den onde ånden?”
20 İsa, “İmanınız kıt olduğu için” karşılığını verdi. “Size doğrusunu söyleyeyim, bir hardal tanesi kadar imanınız olsa şu dağa, ‘Buradan şuraya göç’ derseniz, göçer; sizin için imkânsız bir şey olmayacaktır.”
”Fordi dere har så liten tro”, svarte Jesus.”Jeg forsikrer dere, om troen deres bare var så stor som et sennepsfrø, ville dere kunne si til dette fjellet:’Flytt deg dit bort’, og det ville gjøre det. Ikke noe ville være umulig for dere.”
22 Celile'de bir araya geldiklerinde İsa onlara, “İnsanoğlu, insanların eline teslim edilecek ve öldürülecek, ama üçüncü gün dirilecek” dedi. Öğrenciler buna çok kederlendiler.
Da de igjen var samlet i Galilea, sa Jesus til dem:”Jeg, Menneskesønnen, skal bli forrådt og utlevert til menneskene,
og de kommer til å drepe meg. Men på den tredje dagen skal jeg stå opp fra de døde igjen.” Da ble disiplene fulle av sorg og sterkt bedrøvet.
24 Kefarnahum'a geldiklerinde, iki dirhemlik tapınak vergisini toplayanlar Petrus'a gelip, “Öğretmeniniz tapınak vergisini ödüyor, değil mi?” diye sordular.
Da de hadde vendt tilbake til Kapernaum, kom noen funksjonærer som krevde inn tempelskatten, bort til Peter og spurte:”Betaler ikke mesteren deres tempelskatt?”
25 Petrus, “Ödüyor” dedi. Petrus eve gelince, daha kendisi bir şey söylemeden İsa ona, “Simun, ne dersin?” dedi. “Dünya kralları gümrük ya da vergiyi kimlerden alır? Kendi oğullarından mı, yabancılardan mı?”
Peter svarte:”Jo, visst gjør han det.” Så gikk han inn i huset for å snakke med Jesus om dette. Men før han fikk en sjanse til å si noe, spurte Jesus ham:”Hva tror du, Simon? Krever kongene på jorden toll og skatt av sitt eget folk eller av de fremmed folkene som de har erobret?”
26 Petrus'un, “Yabancılardan” demesi üzerine İsa, “O halde oğullar muaftır” dedi.
”Av fremmed folk naturligvis”, svarte Peter.”Da slipper altså den som er medborger å betale skatt”, sa Jesus.
27 “Ama vergi toplayanları gücendirmeyelim. Göle gidip oltanı at. Tuttuğun ilk balığı çıkar, onun ağzını aç, dört dirhemlik bir akçe bulacaksın. Parayı al, ikimizin vergisi olarak onlara ver.”
”Men vi skal ikke gi dem noe å anklage oss for. Gå derfor ned til stranden og kast ut en fiskekrok og åpne munnen på den første fisken du får. Da kommer du til å finne en sølvmynt som rekker til skatt for oss begge to. Ta den og betal til funksjonærene.”
