Fakahā 1
1 Ko e Fakahā ʻa Sisu Kalaisi, ʻaia naʻe foaki ʻe he ʻOtua kiate ia, ke fakaʻilo ki heʻene kau tamaioʻeiki ʻae ngaahi meʻa ʻoku totonu ke vave ʻa ʻene hoko; pea ne fekau mo fakaʻilo ia ʻe heʻene ʻāngelo ki heʻene tamaioʻeiki ko Sione:
Dette er åpenbaringen som Gud ga Jesus Kristus om begivenheter som snart skal skje. Jesus viste innholdet for dem som tjener ham, ved å sende en engel til sin tjener Johannes.
2 ʻAia naʻa ne fakahā ʻae folofola ʻae ʻOtua, pea mo e fakamoʻoni ʻa Sisu Kalaisi, pea mo e ngaahi meʻa kotoa pē naʻa ne mamata ai.
Johannes skrev helt nøyaktig ned Guds budskap og alt det som Jesus Kristus lot ham få vite.
3 ʻOku monūʻia ia ʻoku ne lau, mo kinautolu ʻoku fanongo, ki he ngaahi lea ʻoe kikite ni, mo fai ʻae ngaahi meʻa ʻoku tohi ʻi ai: he ʻoku ofi ʻae kuonga.
Lykkelig er den som leser opp dette budskapet fra Gud, og lykkelige er de som hører det og tar vare på det som står skrevet i budskapet. For den tiden er ikke langt borte da alt dette vil gå i oppfyllelse.
4 KO AU SIONE ki he siasi ʻe fitu ʻoku ʻi ʻEsia: Ke ʻiate kimoutolu ʻae ʻaloʻofa, mo e monūʻia, meiate ia ʻoku ʻi ai, pea naʻe ʻi ai, pea mo ia ʻe ʻi ai; pea mei he Laumālie ʻe Toko Fitu ʻaia ʻoku ʻi hono muʻa nofoʻa fakaʻeiʻeiki;
Fra Johannes, til de sju menighetene i provinsen Asia. Kjære venner! Jeg ber at dere må få leve i fred og få del i alt godt fra ham som er til, alltid har vært til og alltid kommer å være til. Ja, også fra de sju Åndene foran troen hans,
5 Pea meia Sisu Kalaisi, ko e Fakamoʻoni angatonu, mo e ʻuluaki fakatupu mei he mate, mo e ʻEiki ʻoe ngaahi tuʻi ʻo māmani; ke ʻiate ia naʻa ne ʻofeina ʻakitautolu, pea ne fufulu ʻakitautolu mei heʻetau ngaahi angahala ʻaki hono taʻataʻa ʻoʻona,
og fra Jesus Kristus, han som alltid sier sannheten og lar oss få kjenne sannheten om Gud. Jesus var den første som sto opp fra de døde til et nytt liv. Han er hersker over alle jordens makthavere. Han elsker oss og har fridd oss ut av synden ved å ofre sitt liv og blod for oss.
6 Pea ne ngaohi ʻakitautolu ko e ngaahi tuʻi, mo e kau taulaʻeiki ki he ʻOtua mo ʻene Tamai; ke ʻiate ia ʻae ongoongolelei mo e pule ʻo taʻengata pea taʻengata. ʻEmeni. (aiōn g165)
Han har gjort oss til sitt eget folk, til prester som tjener Gud, hans Far i himmelen. Hans er æren for evig, for han skal herske i all framtid! Ja, det er sant! (aiōn g165)
7 Vakai, ʻoku hāʻele mai ia mo e ngaahi ʻao; pea ʻe mamata kiate ia ʻae mata kotoa pē, ʻio, mo kinautolu naʻa nau hokaʻi ia: pea ʻe tangi mamahi ʻae ngaahi faʻahinga kotoa pē ʻo māmani koeʻuhi ko ia. Ke pehē pe, ʻEmeni.
Hør på meg! Jesus kommer snart i himmelens skyer. Alle skal se ham, ja, også de som har spiddet ham med sitt spyd. Alle folk skal gråte over hans skyld. Ja, slik vil det virkelig bli.
8 ʻOku pehē ʻe he ʻEiki, “Ko au ko e ʻAlifa mo e ʻOmeka, ko e kamataʻanga mo e ngataʻanga, ʻaia ʻoku ʻi ai, pea naʻe ʻi ai, pea ko ia ia ʻe ʻi ai, ko e Māfimafi.”
”Jeg er alfa og omega, begynnelsen og slutten på alle ting”, sier Herren Gud, han som er til, alltid har vært til og alltid kommer å være til, han er den som har all makt.
9 Ko au Sione, ko homou tokoua, mo e kaunga meʻa ʻi he mamahi, pea mo e puleʻanga mo e faʻa kātaki ʻo Sisu Kalaisi, naʻaku ʻi he motu ʻoku ui ko Patimosi koeʻuhi ko e folofola ʻae ʻOtua, pea koeʻuhi ko e fakamoʻoni ʻo Sisu Kalaisi.
Jeg, Johannes, deres bror, som tålmodig lider for Jesu skyld sammen med dere som blir regnet som Guds eget folk. Jeg satt i fengsel på øya Patmos. Der var jeg landsforvist fordi jeg hadde spredd Guds budskap om Jesus.
10 Pea ne u ʻi he Laumālie ʻi he ʻaho ʻoe ʻEiki, pea ne u ongoʻi ʻae leʻo lahi mei hoku tuʻa, ʻo hangē ko ha meʻa lea,
Da kom plutselig, det var på en søndag, Guds Ånd over meg. Jeg fikk se et syn og hørte en sterk stemme bak meg som lød som et trompetstøt.
11 ʻOku pehē mai, “Ko au ko e ʻAlifa mo e ʻOmeka, ko e ʻuluaki mo e ki mui:” pea, “Ko hai ʻoku ke mamata ki ai, tohi ʻi ha tohi, ʻo ʻave ki he ngaahi siasi ʻe fitu ʻoku ʻi ʻEsia; ki ʻEfesō, mo Simana, mo Peakamosi, mo Taiataila, mo Satisi, mo Filatelifia, mo Leotisia.”
Stemmen sa til meg:”Skriv ned i en bok alt det du ser og send den til de sju menighetene i Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.”
12 Pea ne u tafoki ke u ʻilo ʻae leʻo naʻe lea kiate au. Pea ʻi heʻeku tafoki, ne u mamata ki he tuʻunga maama koula ʻe fitu;
Da jeg vendte meg om for å se hvem det var som snakket til meg, så jeg sju lysestaker av gull bak meg.
13 Pea ʻi he lotolotonga ʻoe ngaahi tuʻunga maama ʻe fitu, ko e tokotaha ʻo hangē ko e Foha ʻoe tangata, kuo kofuʻaki ʻae kofu naʻe aʻu hifo ki he vaʻe, pea nonoʻo ki hono fatafata ʻaki ʻae noʻo koula.
Midt mellom dem sto en skikkelse som lignet på en menneskesønn. Han var kledd i en kappe som gikk helt ned til gulvet, og han hadde et belte av gull om brystet.
14 Ko hono ʻulu mo e louʻulu naʻe hina ʻo hangē ko e hinehina ʻoe fulufuluʻi sipi, ʻo hangē ko e ʻuha hinehina; pea naʻe tatau hono fofonga mo e ulo ʻoe afi;
Hodet og håret hans var hvitt som hvit ull eller som snø. Øynene hans var som flammende ild.
15 Pea tatau hono vaʻe mo e palasa lelei, ʻo hangē ko ʻene kakaha ʻi he hakaʻanga ukamea; pea ko hono leʻo, naʻe tatau mo e ʻuʻulu ʻoe ngaahi vai lahi.
Føttene hans lignet skinnende bronse som var glødet i smelteovnen. Stemmen hans hørtes ut som lyden av store vannmasser.
16 Pea naʻe ʻi hono nima toʻomataʻu ʻae fetuʻu ʻe fitu: pea naʻe ʻalu atu ʻi hono ngutu ʻae heletā māsila ʻo fakatoumata: pea naʻe tatau hono fofonga mo e laʻā ʻi heʻene ulo ʻi hono mālohi.
Han holdt sju stjerner i sin høyre hånd, og fra munnen hans kom det ut et skarpt, dobbeltegget sverd. Ansiktet hans lyste som solen når den er på sitt høyeste.
17 Pea ʻi heʻeku mamata kiate ia, “Ne u tō hifo ʻi hono vaʻe ʻo hangē ha mate. Pea naʻa ne ʻai kiate au hono nima toʻomataʻu, ʻo ne pehē mai kiate au, ʻOua ʻe manavahē; ko au ko e ʻuluaki mo e ki mui:
Da jeg så ham, falt jeg ned som død ved føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa:”Vær ikke redd, jeg er den første og den siste,
19 Tohi ʻae ngaahi meʻa kuo ke mamata ai, mo e ngaahi meʻa ʻoku ʻi ai, pea mo e ngaahi meʻa ʻe hoko ʻamui;
Skriv ned det du har sett, det som er nå og det som kommer til å skje i framtiden.
20 Ko e fakatātā ʻoe fetuʻu ʻe fitu ʻaia ne ke mamata ʻi hoku nima toʻomataʻu, pea mo e tuʻunga maama koula ʻe fitu. Ko e fetuʻu ʻe fitu, ko e kau ʻāngelo ʻoe ngaahi siasi ʻe fitu: pea ko e tuʻunga maama ʻe fitu ʻaia ne ke mamata ai, ko e ngaahi siasi ia ʻe fitu.
Dette er hemmeligheten med de sju stjernene som du så i hånden min, og de sju lysestakene av gull: De sju stjernene er de sju englene som våker over menighetene, og de sju lysestakene er de sju menighetene.
