Semisi 4

1 ‌ʻOku mei fē ʻae ngaahi tau mo e fekeʻikeʻi ʻoku ʻiate kimoutolu? ʻIkai ʻoku mei hoʻomou ngaahi holi kovi ia ʻaia ʻoku tau ʻi homou ngaahi kupu?

Hva er det som er årsaken til trette og strid blant dere? Er det ikke det egoistiske begjæret som vil ta makten over kroppen og handlingene?

2 ‌ʻOku mou holi kae ʻikai maʻu: ʻoku mou tāmateʻi, mo feinga ke maʻu, kae ʻikai faʻa lavaʻi: ʻoku mou fekeʻikeʻi mo tau, kae ʻikai te mou maʻu, koeʻuhi ʻoku ʻikai te mou kole.

Dere vil ha det som andre har, men føler at dere får så lite. Dere er misunnelige og ødelegger livene til hverandre for å få det som dere selv vil. Ja, dere krangler og ypper strid, men blir ikke tilfredsstilt etter som dere ikke ber Gud om å fylle behovene.

3 ‌ʻOku mou kole, pea ʻikai maʻu koeʻuhi ʻoku mou kole kovi, koeʻuhi ke mou fakaʻosi ia ki hoʻomou ngaahi holi.

Når dere ber, får dere likevel ikke det dere ber om etter som dere har feil motiv. Dere er bare ute etter å tilfredsstille egne begjær.

4 ‌ʻAe kau tono fefine mo e kau tono tangata, ʻikai te mou ʻilo ko e feʻofoʻofani mo māmani ko e taufehiʻa ia ki he ʻOtua? Pea ko ia ia ʻoku loto ke kāinga mo māmani ko e fili ia ʻoe ʻOtua.

Hvorfor går dere bort fra Gud? Forstår dere ikke at dersom dere elsker denne verden, blir dere Guds fiender? Dere kan ikke være venn med Gud dersom målet er å nyte godt av denne verden.

5 He ʻoku mou mahalo ʻoku pehē noa pē ʻae lea ʻi he tohi tapu; “ʻOku holi ki he meheka ʻae laumālie ʻoku nofoʻia ʻakitautolu?”

Tror dere ikke at Gud sier sannheten når det står i Skriften:”Vårt eget ego som Gud har latt bo i oss, er alltid misunnelig”?

6 Ka ʻoku ne foaki ʻae ʻofa lahi hake. Ko ia ʻoku pehē ʻe ia, “ʻOku tekeʻi ʻe he ʻOtua ʻae laukau ka ʻoku ne foaki ʻae ʻofa ki he angavaivai.”

Gud vil i sin godhet hjelpe oss til å stå imot dette egoistiske begjæret. Derfor heter det i Skriften:”Gud misliker dem som er stolte, men er god mot dem som erkjenner sitt behov av ham.”

7 Ko ia mou fakavaivaiʻi ʻakimoutolu ki he ʻOtua. Tekeʻi ʻae tēvolo, pea ʻe puna atu ia meiate kimoutolu.

Erkjenn altså behovene av Gud. Bekjemp djevelen, så vil han rømme fra dere.

8 ‌ʻUnuʻunu atu ki he ʻOtua, pea ʻe ʻunuʻunu mai ia kiate kimoutolu. Fakamaʻa homou nima, ʻae kau angahala; pea fakamaʻa mo homou loto, ʻae kau lotolotoua.

Hold dere nær Gud, så vil han holde seg nær til dere. Be Gud om tilgivelse for syndene. Tvil ikke mer, men tro på Gud av et fullt og helt hjerte.

9 Mou mamahiʻia, pea toʻetoʻe, mo tangi: ke liliu hoʻomou kata ko e toʻetoʻe, pea ko hoʻomou fiefia ko e māfasia.

Gråt over det onde dere har gjort. Vis en ekte anger. Slutt å flire og la heller tårene strømme. La deres overfladiske glede bli vendt til sorg.

10 Fakavaivaiʻi ʻakimoutolu ʻi he ʻao ʻoe ʻEiki, pea ʻe hakeakiʻi ʻe ia ʻakimoutolu.

Ja, erkjenn behovene av Herren Gud, så skal han opphøye dere.

11 ‌ʻE kāinga, ʻoua naʻa feleakoviʻaki ʻakimoutolu kiate kimoutolu. Ko ia ʻoku lauʻikovi hono tokoua, pea fakamaauʻi hono tokoua, ʻoku ne lauʻikovi ʻae fono, pea fakamaauʻi ʻae fono: pea kapau ʻoku ke fakamaauʻi ʻae fono, ʻoku ʻikai te ke fai koe ki he fono, ka ko e fakamaau.

Snakk ikke stygt om hverandre, kjære søsken, for den som snakker stygt om andre og dømmer andre, han snakker nedsettende om Moseloven og dømmer den. Dere har ingen rett til å snakke nedsettende om loven og gjøre dere til dommere over den. Oppgaven er å følge loven.

12 ‌ʻOku ai ʻae tokotaha ʻoku ne fokotuʻu ʻae fono, ʻoku faʻa fai ʻe ia ke fakamoʻui pea ke fakaʻauha: ko hai koe ʻoku ke fakamaauʻi ʻae tokotaha?

Det finnes bare en som har rett til å dømme, og det er Gud. Det var han som ga oss loven og som alene har makt til å redde eller tilintetgjøre oss. Hvilken rett har du som er menneske, til å dømme andre?

13 Vakai mai, ʻakimoutolu ʻoku pehē, “Ko e ʻaho ni pe ko e ʻapongipongi te tau ʻo ki ha kolo ʻe taha, ʻo nofo ai ʻi he taʻu ʻe taha, ʻo fefakatauʻaki, ʻo maʻu ai ʻae koloa:”

Nå kommer en advarsel til dere som sier:”I dag eller i morgen skal vi reise til den eller den byen, stanse der et år og gjøre gode forretninger.”

14 Ka ʻoku ʻikai te mou ʻilo ʻaia ʻe hoko ʻapongipongi. He ko e hā hoʻomou moʻui? He ko e mao ia, ʻoku hā mai ʻo fuoloa siʻi pe, pea mole atu leva.

Hvordan kan dere vite hva som skal skje i morgen? Hvordan livet deres skal bli? Menneskene er som morgenduggen, det ene øyeblikket syns den, og i neste sekund er den dunstet bort.

15 Kae totonu hoʻomou pehē, “Kapau ko e finangalo ʻoe ʻEiki ke moʻui ʻakitautolu, te tau fai eni, pe ko ʻena.”

Dere burde i stedet si:”Dersom Herren Gud vil, da kan vi leve og gjøre det ene eller det andre.”

16 Ka ko eni, ʻoku mou fiefia ʻi hoʻomou faʻa polepole: ka ʻoku kovi ʻae fiefia pehē kotoa pē.

Nå skryter dere over egne planer. En slik selvsikkerhet er ond.

17 Ko ia ia ʻoku ne ʻilo ke fai lelei, ka ʻoku ʻikai ke fai, ko e angahala ia kiate ia.

Husk på at dere synder mot Gud, når dere vet hvordan dere bør handle, men ikke gjør det.