Hepelū 11
1 Ko eni, ko e tui ko e tuʻunga ia ʻoe ngaahi meʻa ʻoku ʻamanaki lelei ki ai, ko e fakamoʻoni ʻoe ngaahi meʻa taʻehāmai.
Å tro på Gud betyr at vi stoler på at han en dag vil innfri håpet vårt og frelse oss for evig. Vår tro gjør oss overbevist om en virkelighet som vi ennå ikke kan se.
2 He ko ia naʻe maʻu ai ʻe he mātuʻa ʻae ongoongolelei.
Mange av forfedrene våre hadde en slik tro og fikk høre av Gud at de var akseptert av ham.
3 Ko e tui ʻoku tau ʻilo ai naʻe fakatupu ʻae ngaahi maama ʻe he folofola ʻae ʻOtua, ko ia ko e ngaahi meʻa ʻoku ʻilo [ni ]naʻe ʻikai ke fakatupu ʻaki ʻae ngaahi meʻa naʻe hā mai. (aiōn g165)
I tro på Gud forstår vi at hele universet ble skapt på hans befaling. Det som er synlig for våre øyne, ble formet av den usynlige verden. (aiōn g165)
4 Ko e tui naʻe ʻatu ai ʻe ʻEpeli ki he ʻOtua ʻae feilaulau lelei hake ʻia Keini, ko ia naʻa ne maʻu ai ʻae fakamoʻoni kuo fakatonuhia ia, ko e fakamoʻoni ʻe he ʻOtua ki heʻene ngaahi foaki: pea ʻoku ne kei leaʻaki ia ka kuo mate ia.
I tro på Gud kunne Abel bære fram et bedre offer enn Kain. Gud aksepterte offeret til Abel. Han erklærte Abel for å være skyldfri innfor ham, etter som Abel trodde på Gud. Derfor er troen hos Abel en oppmuntring for oss i dag, til tross for at han for lenge siden er død.
5 Ko e tui naʻe hiki ai ʻa ʻInoke, ke ʻoua naʻa hoko kiate ia ʻae mate; pea naʻe ʻikai ʻilo ia, koeʻuhi kuo hiki ia ʻe he ʻOtua: he naʻe teʻeki fai hono hiki, kuo ne maʻu ʻae fakamoʻoni ki heʻene fakafiemālieʻi ʻae ʻOtua.
I tro på Gud ble Enok rykket direkte opp til Gud uten å dø. De kunne ikke finne ham lenger, for Gud tok ham til seg. Før dette hadde Enok fått høre av Gud at han gledet seg over ham.
6 Ka ʻi he taʻemaʻu ʻae tui ʻoku ʻikai mafai hono fakafiemālieʻi: he ko ia ʻoku haʻu ki he ʻOtua, ʻoku totonu ke ne tui ʻoku ai ia, pea ʻoku ne totongi kiate kinautolu ʻoku kumi lahi kiate ia.
Som dere forstår, det er umulig å glede Gud dersom vi ikke tror og stoler på ham. Den som vil finne ham, må tro at det er en Gud til, og at han belønner dem som virkelig leter etter ham.
7 Ko e tui ʻa Noa, kuo hili hono valokiʻi ʻe he ʻOtua ki he ngaahi meʻa teʻeki hā mai, naʻe manavahē ai ia, pea ne faʻu ʻae vaka ke fakamoʻui ai hono fale; ko ia naʻa ne fakahā ai hono kovi ʻoe maama ko ia, pea ne lavaʻi ai ʻae fakatonuhia ʻaia ʻoku ʻi he tui.
I tro på Gud bygget Noah en båt for å redde sin familie. Gud hadde avslørt for ham at det skulle bli en oversvømmelse, selv om ingen tegn akkurat da tydet på noe slikt. Noah var likevel lydig mot Gud. Som en følge av dette ble resten av menneskene på jorden dømt, mens Noah gjennom troen ble skyldfri innfor Gud.
8 Ko e tui naʻe talangofua ai ʻa ʻEpalahame, ʻi hono ui ia ke ʻalu atu ki ha potu te ne maʻu ʻamui ko e nofoʻanga; pea naʻa ne fononga atu, ʻo ʻikai te ne ʻilo pe ko ʻene ʻalu ki fē.
I tro på Gud var Abraham lydig da Gud sa at han skulle forlate hjemmet og dra til det landet som Gud ville gi ham og etterkommerne hans. Abraham ga seg av sted, uten å vite hvor han ville havne.
9 Ko e tui naʻa ne ʻāunofo ai ʻi he fonua ʻoe talaʻofa, ʻo hangē ha fonua taʻekau ia ki ai, ʻonau nonofo ʻi he ngaahi fale fehikitaki fakataha mo ʻAisake mo Sēkope, ʻonau kau fakataha ʻi he talaʻofa pe ko ia:
Etter som han trodde på Gud, bodde han som en fremmed i det landet Gud hadde lovet ham. Han bodde i telt, det samme gjorde sønnen Isak, og sønnesønnen Jakob, som begge hadde fått det samme løfte av Gud.
10 He naʻe ʻamanaki ʻe ia ki ha kolo kuo ai hono ngaahi tuʻunga, ʻaia naʻe langa mo ngaohi ʻe he ʻOtua.
Abraham så nemlig fram til å få bo i byen som er bygd på et evig fundament, den byen som Gud selv er arkitekt og byggmester for.
11 Ko e tui naʻe maʻu ai ʻe Sela ʻae mālohi ke tuituʻia ai ia, pea fanauʻi ʻe ia ʻae tama ka kuo lahi ʻene motuʻa, he naʻa ne pehē, ʻoku moʻoni ia ʻaia kuo fakaʻilo.
I tro på Gud fikk Abraham kraft til å bli far, til tross for at han var å regne som en olding. Hans kone Sara hadde aldri vært i stand til å få barn og var nå blitt rent for gammel. Han stolte på at Gud som hadde gitt løftet, også ville holde det han hadde lovet.
12 Ko ia naʻe tupu ai mei he tokotaha, pea hangē ia ko ha mate, ʻae tokolahi ke tatau mo e ngaahi fetuʻu ʻoe langi, pea hangē ko e ʻoneʻone ʻi he matātahi ʻoku taʻefaʻalaua.
Derfor ble Abraham stamfar til et helt folk. Denne ene mannen, som var så godt som død, fikk så mange etterkommere at det var like umulig å telle dem som det er med stjernene på himmelen og sandkornene på havets strand.
13 Naʻe mate ʻakinautolu ni kotoa pē ʻi he tui, ʻo ʻikai ke nau lavaʻi ʻae ngaahi talaʻofa, ka naʻa nau mamata mamaʻo atu, mo ʻilo pau ki ai, ʻo fāʻufua ia, ʻonau fakahā ko e kau muli mo e kau ʻāunofo ʻakinautolu ʻi he māmani.
All disse personene som trodde på Gud, døde uten å ha opplevd det som Gud hadde lovet. De hadde bare sett hvordan alt lå og ventet i framtiden. De var takknemlige over Guds løfter. Her på jorden kalte de seg gjester og fremmede.
14 He ko kinautolu ʻoku lea pehē, ʻoku nau fakahā totonu, ʻoku nau kumi ha fonua.
Den som ordlegger seg slik, viser at han leter etter et hjemland.
15 Pea ko e moʻoni, ka ne nau tokanga ki he [fonua ]ko ia naʻa nau haʻu mei ai, pehē, ne faingofua pe ʻenau toe foki atu.
Dersom deres hjemland hadde vært det landet de kom fra, da kunne de jo vende tilbake dit.
16 Ka ko eni ʻoku nau holi ki he [fonua ]lelei lahi, ʻaia ʻoku ʻi he langi: ko ia kuo ʻikai mā ʻae ʻOtua ʻi hono ui ia ko honau ʻOtua: he kuo ne teuteu ʻae kolo moʻonautolu.
Men de har lengtet til et bedre land, det landet som finnes i himmelen. Derfor skammer ikke Gud seg for å bli kalt deres Gud. Han har bygd en by som venter i himmelen for alle som tror.
17 Ko e tui naʻe feilaulau ʻaki ai ʻe ʻEpalahame ʻa ʻAisake, ʻi hono ʻahiʻahiʻi: ʻio, ko ia ne ne maʻu ʻae ngaahi talaʻofa, naʻa ne feilaulau ʻaki hono [foha ]pe taha naʻe fakatupu,
I tro på Gud kunne Abraham stole på Gud da han ble satt på prøve. Derfor var han beredt til å ofre Isak på alteret, til tross for at Isak var hans eneste sønn.
18 ʻAia naʻe pehē ki ai, “Ko ʻAisake ʻe mei ai ho hako:”
Gud hadde jo sagt:”Det er etterkommerne av Isak som skal bli regnet som det folket jeg lovet deg”
19 ʻO ne ʻilo, ʻoku faʻa fai ʻe he ʻOtua hono fokotuʻu mei he mate; pea naʻa ne maʻu ia mei ai foki ʻi he fakatātā.
Abraham visste at Gud til og med kunne vekke opp døde. Billedlig talt fikk Abraham Isak tilbake fra de døde.
20 Ko e tui ne tāpuaki ai ʻe ʻAisake ʻa Sēkope mo ʻIsoa ʻi he ngaahi meʻa ʻe hoko mai.
I tro på Gud kunne Isak be for sine sønner Jakob og Esau, slik at de fikk del i alle Guds goder i framtiden.
21 Ko e tui ʻa Sēkope, ʻi heʻene teu ke mate, naʻa ne hū mo tāpuaki ai ʻae ongo foha ʻo Siosefa, ʻi heʻene faʻaki ki hono tokotoko.
I tro på Gud kunne Jakob be for begge sønnene til Josef like før han døde, slik at de også fikk del av Guds goder. Lutende mot sin støttestav tilba han Gud.
22 Ko e tui ʻa Siosefa, ʻi heʻene teu ke mate, naʻa ne lea ai ki he ʻalu ʻae fānau ʻa ʻIsileli; ʻo ne tuku ʻae fekau koeʻuhi ko hono ngaahi hui ʻoʻona.
I tro på Gud så Josef for seg hvordan Israels folk en dag kunne forlate Egypt. Derfor kunne han på dødsleiet gi sine befalingen om at en gang i framtiden skulle etterkommerne frakte med seg de jordiske levningene av kroppen hans ut av Egypt.
23 Ko e tui naʻe fufū ai ʻa Mōsese ʻe heʻene mātuʻa, ʻi he māhina ʻe tolu, koeʻuhi naʻa nau ʻilo ko e tamasiʻi fakaʻofoʻofa ia; pea naʻe ʻikai te na manavahē ki he fekau ʻae tuʻi.
I tro på Gud klarte foreldrene til Moses å gjemme sitt nyfødte barn i tre måneder. De så at det var et vakkert barn, og var ikke redde til tross for at farao hadde gitt befaling om at alle nyfødte gutter blant Israels folk skulle drepes.
24 Ko e tui ʻa Mōsese naʻa ne liʻaki ai, ʻi heʻene lahi, hono ui ia ko e tama ʻae ʻofefine ʻo Felo;
I tro på Gud nektet Moses seinere som voksen å holde fast på sin status som sønn til datteren av farao.
25 ʻO ne fili muʻa ke ne kātaki ʻae mamahi fakataha mo e kakai ʻae ʻOtua, ʻi heʻene maʻu ʻae fiefia ʻoe angahala ʻo fuoloa siʻi;
Han valgte å lide sammen med Guds folk i stedet for en kort tid å nyte godt av et liv borte fra Guds vilje.
26 ʻO ne lau ʻae manuki koeʻuhi ko Kalaisi ko e koloa lahi hake ia ʻi he koloa ʻo ʻIsipite: he naʻe sio fakamamaʻu ia ki he totongi.
Han syntes det var mer verdt å lide, på samme måten som Jesus Kristus måtte lide, enn å eie alle skattene i Egypt. Han visste hvilken belønning som ventet ham.
27 Ko e tui naʻa ne liʻaki ai ʻa ʻIsipite, ʻo ʻikai manavahē ki he houhau ʻae tuʻi: he naʻa ne fakakukafi, ʻo hangē ʻoku ne mamata kiate ia ʻoku taʻehāmai.
I tro på Gud dro Moses seinere ut av Egypt. Han var ikke redd for hevnen fra farao, men fortsatte å gå, etter som han i tro opplevde Gud, den usynlige, nær seg.
28 Ko e tui naʻa ne fai ai ʻa e [feilaulau ʻoe ]Lakaatu, mo e luluku ʻoe toto, telia naʻa ala kiate kinautolu ʻaia naʻa ne fakaʻauha ʻae ʻuluaki fānau.
I tro på Gud fikk Moses lære Israels folk å feire påske og stryke blod på dørkarmene, slik at dødsengelen ikke skulle drepe den eldste sønnen i hver familie.
29 Ko e tui naʻa nau ʻalu ai ʻi he Tahi kulokula ʻo hangē ʻi he mōmoa: ʻaia naʻe ʻahiʻahi ke fai ʻe he kakai ʻIsipite, pea lōmaki ai ʻakinautolu.
I tro på Gud kunne Israels folk gå som på tørre landet rett gjennom Rødehavet. Da egypterne fulgte etter, druknet alle sammen.
30 Ko e tui naʻe holo ai ʻae ngaahi ʻa ʻo Seliko, ʻi he hili hono takatakai ʻi he ʻaho ʻe fitu.
I tro på Gud fikk Israels folk murene i Jeriko til å rase sammen, etter at de i sju dager hadde marsjert rundt dem.
31 Ko e tui naʻe ʻikai ʻauha ai ʻa Lehapi, ko e fefine feʻauaki, fakataha mo kinautolu naʻe ʻikai tui, ko ʻene tali lelei pe ʻae kau mataki.
I tro på Gud reddet den prostituerte Rahab seg. Hun slapp å bli drept sammen med de andre i Jeriko som nektet å tro på Gud, etter som hun hadde tatt imot de israelske spionene som venner.
32 Pea ko e hā mo ʻeku lea ʻe fai? Koeʻuhi ʻe tuai ʻaupito ʻo kau ka lau kia Kitione, mo Pelaki, mo Samisoni, mo Sefita; mo Tevita foki, mo Samuela, mo e kau palōfita:
Må jeg gjøre listen lenger? Det ville ta altfor lang tid å fortelle om Gideon, Barak, Samson og Jefta, om David, og om Samuel og de andre profetene som bar fram Guds budskap.
33 ʻAkinautolu naʻe fakavaivai ʻae ngaahi puleʻanga ʻi he tui, mo fai māʻoniʻoni, mo lavaʻi ʻae ngaahi talaʻofa, mo tāpuni ʻae ngutu ʻoe fanga laione,
I tro på Gud kunne alle disse beseire andre riker, skape rettferdighet i landet, og få del i det Gud hadde lovet. De kunne stoppe kjeften på løvene.
34 ʻO fuʻifuʻi ʻae kakaha ʻoe afi, pea hao ʻi he mata ʻoe heletā, pea fakamālohiʻi ʻi [heʻenau ]vaivai, naʻa nau lototoʻa ʻi he tau, pea nau tulia ʻae ngaahi matatau ʻoe kakai muli.
De kunne slokke rasende ild og unngå å bli drept av sverd. Til tross sine svakheter ble de sterke i tro. De fikk kraft til å stride mot fienden og drive hele armeer på flukt.
35 Naʻe maʻu ʻe he kau fefine ʻenau mate kuo fokotuʻu moʻui: pea naʻe fakamamahi ʻae niʻihi, ʻo ʻikai te nau tali ʻae fakahaofia; kaekehe kenau lavaʻi ʻae toetuʻu lelei hake:
I tro kunne de vekke opp døde, slik at kvinner fikk tilbake sine pårørende. Andre ble torturert til døde, men holdt fast ved troen på Gud. De ville heller dø enn å vende seg bort fra Gud for å bli sluppet fri. De visste at en gang ville de stå opp til et bedre liv.
36 Pea naʻe tō ki he niʻihi ʻae ʻahiʻahi ʻoe ngaahi manuki mo e kauʻimaea, ʻio, ʻoe ngaahi haʻi mo e nofo fale fakapōpula:
Noen ble hånet og pisket, andre ble lenket fast og måtte sitte i fengsel.
37 Naʻe tolongaki ʻaki ʻae maka ʻakinautolu, naʻe kilisi ʻo fahiua ʻakinautolu, naʻe ʻahiʻahiʻi, naʻe tāmateʻi ʻaki ʻae heletā: naʻa nau ʻalu fano ʻi he kiliʻi sipi mo e kiliʻi kosi; kuo masiva, kuo mamahi, kuo ngaohikoviʻi;
Noen ble steinet til døde, andre ble saget i stykker eller drept med sverd. De gikk omkring kledd i skinn fra sauer og geiter. De var sultne, forfulgt og mishandlet.
38 (ʻAkinautolu naʻe ʻikai taau mo māmani ke maʻu: ) naʻa nau ʻalu fano ʻi he ngaahi toafa, mo e ngaahi moʻunga, pea ʻi he ngaahi ʻana mo e luo ʻoe kelekele.
Derfor holdt de til i ødemarken, i fjellene, eller gjemte seg i grotter og huler. Egentlig var de for gode for å leve i denne verden.
39 Pea ko e tui naʻe maʻu ai ʻekinautolu ni kotoa pē ʻae ongoongolelei, ka naʻe ʻikai lavaʻi ʻae talaʻofa:
Ingen av disse som jeg nå har regnet opp, fikk se Guds løfte oppfylt. Det til tross for at alle i tro hadde fått høre fra Gud at de var akseptert av ham.
40 Ko e meʻa ʻi he teuteu ʻe he ʻOtua ʻae meʻa lelei hake moʻotautolu, ke ʻoua naʻa fakahaohaoa ʻakinautolu taʻekau ai ʻakitautolu.
Gud hadde nemlig en større plan som inkluderer alle som tror. Han ville vente på oss, slik at vi alle en dag kunne bli fullkomne i Guds øyne for alltid.
