Kolose 1

1 Ko au Paula, ko e ʻaposetolo ʻa Sisu Kalaisi ʻi he finangalo ʻoe ʻOtua, mo hoku tehina ko Timote,

Paulus, Kristi Jesu apostel ved Guds vilje, og broderen Timoteus

2 Ki he kāinga māʻoniʻoni mo angatonu ʻia Kalaisi ʻoku ʻi Kolose: Ke ʻiate kimoutolu ʻae ʻaloʻofa, mo e monūʻia, mei he ʻOtua ko ʻetau Tamai pea mo e ʻEiki ko Sisu Kalaisi.

til dei heilage og truande brør i Kristus i Kolossæ: Nåde vere med dykk og fred frå Gud vår Fader!

3 ‌ʻOku ma fakafetaʻi ki he ʻOtua ko e Tamai ʻa hotau ʻEiki ko Sisu Kalaisi, ʻo hūfia maʻu pe ʻakimoutolu,

Me takkar alltid Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, når me bed for dykk,

4 Talu ʻema fanongo ki hoʻomou tui kia Kalaisi Sisu, pea mo hoʻomou ʻofa ki he kāinga māʻoniʻoni kotoa pē,

sidan me høyrde um dykkar tru på Kristus Jesus og den kjærleik de hev til alle dei heilage,

5 Koeʻuhi ko e ʻamanaki lelei ʻaia kuo hilifaki ʻi he langi maʻamoutolu, ʻaia naʻa mou fanongo ki ai ʻi muʻa ʻi he lea ʻoe moʻoni ʻoe ongoongolelei;

for den von skuld som er gøymd åt dykk i himmelen, den som de fyrr hev høyrt um gjenom sannings-ordet i evangeliet,

6 ‌ʻAia kuo aʻu atu kiate kimoutolu, pea pehē foki ki māmani kotoa pē; pea ʻoku tupu ai ʻae fua, ʻo hangē foki ko ia ʻiate kimoutolu, talu ʻae ʻaho naʻa mou ongoʻi ʻo ʻilo moʻoni ʻae ʻofa ʻae ʻOtua:

som er kome til dykk, liksom det og er i heile verdi og ber frukt og veks som hjå dykk frå den dag då de høyrde det og lærde å kjenna Guds nåde i sanning,

7 ‌ʻO hangē ko ia foki kuo mou ʻilo meia Epafasi, ko homa kaungā tamaioʻeiki ʻofeina, ʻaia ko e faifekau angatonu ʻa Kalaisi kiate kimoutolu;

so som de hev lært av Epafras, vår kjære medtenar, som er ein tru Kristi tenar for dykk,

8 ‌ʻAia foki naʻe fakahā kiate kimoua hoʻomou ʻofa ʻi he Laumālie.

som og hev fortalt oss um dykkar kjærleik i Anden.

9 Pea ko e meʻa ko ia foki, talu ʻae ʻaho naʻa ma fanongo ki ai, ʻoku ʻikai tuku ʻema hūfia ʻakimoutolu, pea mo e holi ke fakafonu ʻakimoutolu ʻaki ʻae ʻilo ki hono finangalo ʻi he poto kotoa pē mo e ʻilo fakalaumālie;

Difor held me, frå den dag me høyrde det, ikkje heller upp med å gjera bøn for dykk og beda um at de må verta fyllte med kunnskap um hans vilje i all åndeleg visdom og skynsemd,

10 Pea ke mou ʻaʻeva ʻo taau mo e ʻEiki ʻo fakafiemālie ʻi he meʻa kotoa pē, ke mou fua lahi ʻi he ngāue lelei kotoa pē, pea tupulekina ʻi he ʻiloʻi ʻae ʻOtua;

so de må ferdast verdigt for Herren til all hugnad, so de ber frukt og veks i all god gjerning ved kunnskapen um Gud,

11 Pea ke fakamālohi ʻakimoutolu ʻaki ʻae mafai kotoa pē, ʻo fakatatau mo ʻene mālohi lahi ʻaupito, ki he faʻa kātaki kotoa pē mo e kātaki fuoloa ʻi he fiefia;

so de vert styrkte med all styrke etter hans herlegdoms kraft til alt tolmod og langmod,

12 ‌ʻO fakafetaʻi ki he Tamai, ʻaia kuo ne ngaohi ʻakitautolu ke tau taau ke kau ʻi he tofiʻa ʻoe kāinga māʻoniʻoni ʻi he maama:

so de med gleda takkar Faderen som gjorde oss duglege til å få arvlut med dei heilage i ljoset,

13 ‌ʻAia kuo ne fakamoʻui ʻakitautolu mei he mālohi ʻoe poʻuli, pea kuo ne hiki ʻakitautolu ki he puleʻanga ʻo hono ʻAlo ʻofaʻanga:

han som fria oss ut frå myrkers magt og sette oss yver sin kjære Sons rike.

14 ‌ʻAia ʻoku tau maʻu ai ʻae huhuʻi ʻi hono taʻataʻa, ko e fakamolemole ʻoe ngaahi angahala:

I honom hev me utløysingi, forlating for synderne.

15 ‌ʻAia ko hono tatau ʻoe ʻOtua taʻehāmai, ko e ʻuluaki fānau ʻi he meʻa fakatupu kotoa pē:

Og han er eit bilæte av Gud den usynlege, den fyrstefødde framfor all skapning;

16 He naʻe fakatupu ʻe ia ʻae ngaahi meʻa kotoa pē, ʻaia ʻoku ʻi he langi, pea mo ia ʻoku ʻi māmani, ʻae meʻa hā mai mo e taʻehāmai, pe ko e ngaahi nofoʻa fakaʻeiʻeiki, pe ko e ngaahi ʻeikiʻanga, pe ko e ngaahi pule, pe ko e ngaahi mālohi: naʻe fakatupu ʻe ia ʻae ngaahi meʻa kotoa pē, pea naʻe maʻana ia:

for i honom er alle ting skapte, dei i himmelen og dei på jordi, dei synlege og dei usynlege, anten det so er kongssæte eller herredøme eller magter eller yverråder; alle saman er dei skapte ved honom, og til honom,

17 Pea ʻoku ki muʻa ia ʻi he ngaahi meʻa kotoa pē, pea ʻoku tuʻumaʻu ʻiate ia ʻae ngaahi meʻa kotoa pē.

og han er fyrr enn alle ting, og alle ting stend ved lag i honom.

18 Pea ko e ʻulu ia ʻoe sino, ko e siasi: ʻaia ko e kamataʻanga, ko e ʻuluaki tupu mei he mate; koeʻuhi ke māʻolunga taha pe ia ʻi he ngaahi meʻa kotoa pē.

Og han er hovudet for likamen, som er kyrkja, han som er upphavet, den fyrstefødde av dei daude, for at han i alle måtar skulde vera den fremste.

19 He naʻe leleiʻia ke nofo ʻae fonu kotoa pē ʻiate ia;

For i honom tektest det Gud, at heile hans fylla skulde bu,

20 Pea ʻi he fakamelino ʻaki ʻae taʻataʻa ʻi hono [tutuki ki he ]ʻakau, ke fakalelei ai ʻae ngaahi meʻa kotoa pē kiate ia; ʻiate ia, pe ko ha ngaahi meʻa ʻi māmani, pe ko e ngaahi meʻa ʻi he langi.

og ved honom å forlika alle ting med seg, med di han gjorde fred med blodet på krossen hans - ved honom, anten det so er dei på jordi eller dei i himmelen.

21 Pea ko kimoutolu, naʻe ʻāuhē ko e ngaahi fili ʻi muʻa ʻi loto ʻi he ngaahi ngāue kovi, ka ko eni kuo ne fakalelei...

Ogso dykk som fordom var framande vortne og fiendar ved dykkar huglag, i dei vonde gjerningar,

22 ‌ʻI he sino ʻo hono kakano, ʻi he mate, koeʻuhi ke ne ʻatu ʻakimoutolu ʻoku mou māʻoniʻoni mo taʻemele mo taʻevalokiʻia ʻi hono ʻao:

dykk hev han no forlikt i hans kjøts likam ved dauden, for å stella dykk fram heilage og ulastande og uklandrande for si åsyn,

23 ‌ʻO kapau te mou tuʻumaʻu ʻi he tui ʻo aka mo tuʻu fakamakatuʻu, pea ʻikai hiki mei he ʻamanaki lelei ʻoe ongoongolelei, ʻaia naʻa mou fanongo, pea naʻe malangaʻaki ki he kakai kotoa pē ʻi lalo langi; ʻaia kuo fakanofo au ko Paula ko e faifekau ʻo ia;

so framt de vert verande i trui, grunnfeste og trauste, og ikkje let dykk rikka frå den voni evangeliet gjev, det som de hev høyrt, som er forkynt for kvar skapning under himmelen, og som eg, Paulus, vart tenar for.

24 Pea ʻoku ou fiefia ni ʻi heʻeku ngaahi mamahi koeʻuhi ko kimoutolu, peau fakakakato ʻaia ʻoku toe ʻi he ngaahi mamahi ʻa Kalaisi ʻi hoku kakano koeʻuhi ko hono sino ʻoʻona, ʻaia ko e siasi.

No gleder eg meg yver mine lidingar for dykk og utfyller i mitt kjøt det som endå vantar i Kristi trengslor, for hans likam som er kyrkja,

25 ‌ʻAia kuo fakanofo au ko e faifekau ʻo ia, ʻo taau mo e tuʻutuʻuni ʻae ʻOtua naʻe foaki kiate au koeʻuhi ko kimoutolu, ke malanga lahi ʻaki ʻae folofola ʻae ʻOtua;

som eg hev vorte tenar til etter det Guds hushald som eg hev fenge millom dykk, det vil segja å fullføra Guds ord,

26 Ko e meʻa fufū ʻaia naʻe fakalilolilo ki he ngaahi kuonga mo e ngaahi toʻutangata, ka kuo fakahā eni ki heʻene kakai māʻoniʻoni: (aiōn g165)

den løyndomen som var duld frå alle tider og ætter vart til, men no er openberra for hans heilage, (aiōn g165)

27 ‌ʻAkinautolu ʻoku finangalo ʻae ʻOtua ke fakahā ki ai ʻae koloa ʻoe lelei lahi ʻoe meʻa fakalilolilo ni ki he kakai Senitaile: ko Kalaisi ʻiate kimoutolu, ko e ʻamanaki lelei ki he hakeakiʻi:

som Gud vilde kunngjera, kor rik på herlegdom denne løyndomen er millom heidningarne, det er Kristus millom dykk, voni um herlegdom.

28 ‌ʻAia ʻoku mau malangaʻaki, ʻo valoki ʻae tangata kotoa pē, mo akonakiʻi ʻae tangata taau taha ʻi he poto kotoa pē; koeʻuhi ke mau ʻatu ʻae tangata kotoa pē kuo haohaoa ʻia Kalaisi Sisu:

Og honom forkynner me, med di me påminner kvart menneskje og lærer kvart menneskje med all visdom, so me kann framstella kvart menneskje fullkome i Kristus.

29 ‌ʻAe meʻa ko ia ʻoku ou ngāue ai foki, ʻi he fai feinga ʻo fakatatau mo ʻene ngāue, ʻaia ʻoku fai mālohi ʻaupito ʻiate au.

For dette arbeider eg og, med di eg strider med hans kraft som verkar i meg med styrke.