Kau ʻAposetolo 5
1 Ka ko e tangata ʻe tokotaha ko ʻAnanaia hono hingoa, mo hono uaifi ko Sāfaila, naʻa na fakatau ʻae ʻapi,
En annen mann, som het Ananias, solgte en eiendom sammen med kona si Saffira.
2 Pea naʻe taʻofi ʻe ia ʻae konga ʻo hono totongi, pea ʻilo foki ia ʻe hono uaifi, kae ʻomi pe hono konga, ʻo tuku ʻi he vaʻe ʻoe kau ʻaposetolo.
Men han overlot bare en del av salgsbeløpet til utsendingene. Sammen hadde Saffira og Ananias blitt enige om å beholde resten av pengene for seg selv.
3 Ka naʻe pehē ʻe Pita, “ʻAnanaia, ko e hā kuo fakapito ai ho loto ʻe Sētane, ke ke loi ki he Laumālie Māʻoniʻoni, pea ke taʻofi ʻae konga ʻi he totongi ʻoe fonua?
Da sa Peter:”Ananias, hvorfor har du sluppet Satan inn i hjertet ditt? Hvordan kunne du finne på å påstå at dette var hele beløpet, når du visste at du hadde stukket unna en del? Du har løyet for Guds Hellige Ånd!
4 Naʻe kei tuku pe, ʻikai naʻe ʻoʻou pe ia? Pea ka kuo fakatau ia, ʻikai te ke faʻiteliha pe ki ai? Ko e hā kuo tupu ai ʻae meʻa ni ʻi ho loto? ʻOku ʻikai ko hoʻo loi ki he tangata, ka ki he ʻOtua.”
Jordstykket var jo ditt, og du kunne selge det eller beholde det alt etter som du ville. Når du nå hadde solgt, var det din sak å bestemme hvor mye du ville gi. Hvordan kunne du gjøre noe slikt? Det var ikke for oss du løy, men for Gud.”
5 Pea ʻi he fanongo ʻe ʻAnanaia ki he lea ni, naʻe tō ia ki lalo, ʻo mate: pea naʻe hoko ʻae manavahē lahi kiate kinautolu kotoa pē naʻe fanongo ki he ngaahi meʻa ni.
Da Ananias hørte disse ordene, falt han død om på gulvet. Alle som hørte om det som skjedde, ble lamslått av redsel.
6 Pea naʻe tuʻu hake ʻae kau talavou, ʻo fakakoloa ia, pea ʻave kituaʻā, ʻo tanu.
Noen yngre menn kom og svøpte ham inn og bar ham ut og begravde ham.
7 Pea hili nai ʻae feituʻulaʻā ʻe tolu, pea haʻu hono uaifi, kae teʻeki ʻilo ʻe ia ʻaia kuo fai.
Omkring tre timer seinere kom kona til Ananias dit, uten å vite hva som hadde skjedd med mannen.
8 Pea pehē ʻe Pita kiate ia, “Tala mai, pe naʻa mo fakatau ʻae ʻapi ʻaki ʻae meʻa ni. Pea pehē ʻe ia, ʻIo, ʻaia pe.”
Peter spurte henne:”Disse pengene som dere ga oss, var det hele beløpet dere fikk for jordstykket?””Ja”, svarte hun,”det var det.”
9 Pea pehē ai ʻe Pita kiate ia, “Ko e hā kuo mo alea ai ke ʻahiʻahiʻi ʻae Laumālie ʻoe ʻEiki? Vakai, ʻoku ʻi he matapā ʻae vaʻe ʻokinautolu kuo nau toki tanu ho husepāniti, pea te nau fata koe kituaʻā.”
Da sa Peter:”Hvordan kunne du og mannen din bli enige om å gjøre noe slikt, tenk å forsøke å lyve for Guds Ånd? De skrittene du nettopp nå hører nærme seg utenfor døren, det er skrittene til de mennene som har begravd mannen din. Nå skal de også bære deg ut.”
10 Pea ʻiloange, naʻe tō ki lalo ia ki hono vaʻe, pea mate: pea hū mai ʻae kau talavou, ʻo ʻilo kuo mate ia, pea ʻave ia kituaʻā, ʻo tanu ia mo hono husepāniti.
I samme øyeblikk falt hun sammen foran Peter og døde. Da de unge mennene kom inn og fikk se at hun var død, bar de også henne ut og begravde henne ved siden mannen hennes.
11 Pea naʻe tō ʻae manavahē lahi ki he siasi kotoa pē, pea mo kinautolu kotoa pē naʻe fanongo ki he ngaahi meʻa ni.
Hele menigheten, og alle andre som hørte om dette, var rystet og sjokkert.
12 Pea naʻe fai ʻe he nima ʻoe kau ʻaposetolo ʻae ngaahi mana mo e meʻa fakaofo lahi ʻi he ʻao ʻoe kakai; (pea naʻa nau fakataha kotoa pē ʻo loto taha ʻi he fale hala ʻo Solomone.
Utsendingene gjorde mange merkelige mirakler blant folket. De troende møtte hverandre regelmessig på det stedet i templet som ble kalt Salomos buegang.
13 Pea ʻi hono toe naʻe ʻikai kau mo kinautolu ha tokotaha, ko ʻenau manavahē: ka naʻe fakaʻapaʻapa ʻae kakai kiate kinautolu.
Ingen andre våget å blande seg med dem, men folket hadde stor respekt for de troende.
14 Pea naʻe ului tokolahi ai ki he ʻEiki ʻae kakai tui, ko e tangata mo e fefine.)
Flere og flere begynte å tro på Herren Jesus, både menn og kvinner.
15 Ko ia naʻa nau fata ai ʻae ngaahi mahaki ki he ngaahi hala, ʻo fakatokoto ʻi he mohenga mo e tokotoʻanga, ke fakamalū honau niʻihi ʻaki ʻae ʻata ʻo Pita ʻi heʻene ʻalu ange.
Da de hørte om miraklene som utsendingene gjorde, bar de ut syke på gatene og la dem på liggematter og bårer for at i det minste skyggen fra Peter kunne falle på dem når han gikk forbi.
16 Pea naʻe haʻu foki ʻae tokolahi mei he ngaahi kolo ʻoku ofi ki Selūsalema, ke fetuku mai ʻae kakai mahaki, mo kinautolu naʻe mamahi ʻi he kau laumālie ʻuli: pea naʻe fakamoʻui ʻakinautolu kotoa pē.
Til og med fra byene og småstedene rundt Jerusalem kom det mange. De tok med seg syke og personer som var besatt av onde ånder, og alle ble helbredet.
17 Pea toki tutuʻu hake ʻae taulaʻeiki lahi, mo kinautolu kotoa pē naʻe ʻiate ia, (i he faʻahinga ʻoe Sātusi, ) kuo nau fonu ʻi he ʻita,
Øverstepresten og tilhengerne hans, som var saddukeere, ble misunnelige da de så alt utsendingene gjorde.
18 Pea naʻa nau puke ʻae kau ʻAposetolo, ʻo fakahū ʻakinautolu ki he fale fakapōpula lahi.
Derfor fikk de arrestert og fengslet dem.
19 Ka naʻe toʻo ʻae matapā ʻoe fale fakapōpula ʻe ha ʻāngelo ʻae ʻEiki ʻi he pō, pea ne ʻomi kituʻa ʻakinautolu, mo ne pehē,
Men om natten kom en engel fra Herren og åpnet portene til fengslet og slapp dem ut, og han sa:
20 “Mou ʻalu, ʻo tuʻu ʻi he falelotu lahi, pea malanga ki he kakai ʻaki ʻae lea kotoa pē ʻoe moʻui ni.”
”Gå og still dere fram i templet og fortell alt om det nye livet for folket.”
21 Pea kuo nau fanongo ki ai, naʻa nau uhu hengihengi ki he falelotu lahi, ʻo ako. Ka naʻe haʻu ʻae taulaʻeiki lahi, mo kinautolu naʻe ʻiate ia, pea fakataha ʻae kau fakamaau, mo e mātuʻa kotoa pē ʻoe fānau ʻa ʻIsileli, pea nau fekau ke ʻomi ʻakinautolu mei he fale fakapōpula.
Utsendingene var lydige mot oppfordringen. Tidlig på morgenen gikk de til templet og begynte å undervise. Imens kalte øverstepresten og hans nærmeste menn sammen Det jødiske rådet, det vil si alle de religiøse og politiske lederne i Israel. De sendte bud til fengslet for å hente utsendingene.
22 Ka ʻi he hoko atu ʻae kau tangata fekau, ʻo ʻikai ʻilo ʻakinautolu ʻi he fale fakapōpula, naʻa nau liu mai, ʻo fakahā,
Men da tjenerne kom til fengslet, var ikke utsendingene der. Mannen vendte tilbake til rådet og rapporterte:
23 ʻO pehē, “Ko e moʻoni naʻa mau ʻilo ʻae fale fakapōpula ʻoku tāpuni maʻu, pea tutuʻu ʻituʻa ʻae kau leʻo ʻi he ngaahi matapā: ka ʻi heʻemau toʻo ia, naʻe ʻikai te mau ʻilo ʻi loto ha tokotaha.”
”Portene til fengslet var låste og vaktene sto utenfor, men da vi åpnet, var det ingen der.”
24 Pea kuo fanongo ki he ngaahi meʻa ni ʻae fungani taulaʻeiki mo e pule ʻoe falelotu lahi mo e kau taulaʻeiki lahi, naʻa nau fifili pe fēfē ai nai eni.
Da offiseren ved tempelvakten og øversteprestene hørte dette, ble de forskrekket og undret seg over hva som kunne ha skjedd.
25 Pea naʻe toki haʻu ʻae tokotaha, ʻo ne fakahā kiate kinautolu, ʻo pehē, “Vakai, ko e kau tangata naʻa mou fakahū ki he fale fakapōpula, ʻoku nau tutuʻu ʻi he falelotu lahi, ʻo ako ki he kakai.”
På samme tid kom noen og fortalte at de mennene som de hadde fengslet, nå sto i templet og underviste folket.
26 Pea ʻalu leva ʻae ʻeiki mo e kau tangata fekau, ʻo ʻomi fiemālie ʻakinautolu: he naʻa nau manavahē ki he kakai, telia naʻa tolongaki ʻaki ʻae maka ʻakinautolu.
Offiseren gikk dit sammen med vaktene og hentet utsendingene, men uten vold, for de var redde for å bli lynsjet av folket.
27 Pea kuo nau omi, ʻo tuku ʻakinautolu ʻi he ʻao ʻoe kau fakamaau: pea naʻe fehuʻi ʻae fungani taulaʻeiki kiate kinautolu,
Da utsendingene ble stilt fram for Det jødiske rådet, begynte øverstepresten å forhøre dem og sa:
28 ʻO pehē, “ʻIkai naʻa mau mātuʻaki fekau kiate kimoutolu ke ʻoua naʻa mou ako ʻi he hingoa na? Pea vakai, kuo mou fakapito ʻa Selūsalema ʻaki hoʻomou akonaki, pea ko homou loto ke ʻomi ʻae toto ʻoe tangata ni kiate kimautolu.”
”Vi forbød dere strengt å tale eller undervise om denne mannen. Likevel har dere fylt hele Jerusalem med undervisningen deres. Dere anklager oss for å ha drept ham!”
29 Pea toki lea ʻa Pita mo e kau ʻaposetolo, ʻo pehē, “ʻOku totonu ʻemau talangofua ki he ʻOtua ʻi he tangata.
Peter og de andre utsendingene svarte:”Det er viktigere å være lydig mot Gud enn å være lydig mot mennesker.
30 Ko e ʻOtua ʻoe tau ngaahi tamai kuo ne fokotuʻu ʻa Sisu, ʻaia ne mou tāmateʻi ʻo tautau ʻi he ʻakau.
Våre forfedres Gud vakte Jesus opp fra de døde, etter at dere hadde hengt ham på et kors og drept ham.
31 Pea kuo hakeakiʻi ia ʻe he ʻOtua ʻaki hono nima toʻomataʻu ko e ʻEiki mo e Fakamoʻui, ke foaki ʻae fakatomala ki ʻIsileli, mo e fakamolemole ʻoe angahala.
Ja, Gud har opphøyet ham og satt ham på sin høyre side for at han skal regjere. Han har gjort ham til en høvding som frelste oss ved å ta straffen for våre synder på seg, slik at Israels folk kan vende om til Gud og få tilgivelse.
32 Pea ko ʻene kau fakamoʻoni ʻakimautolu ʻoe ngaahi meʻa ni; pea mo e Laumālie Māʻoniʻoni foki, ʻaia kuo foaki ʻe he ʻOtua kiate kinautolu ʻoku talangofua kiate ia.”
Vi har selv sett dette skje og kan vitne om at det er sant. Det kan også Guds Hellige Ånd bekrefte, den Ånd han gir til alle som lyder ham.”
33 Pea kuo nau fanongo eni, pea nau tekelili ʻi he ʻita, mo nau fakakaukau ke tāmateʻi ʻakinautolu.
Da medlemmene i rådet hørte dette, ble de rasende og ville drepe utsendingene.
34 Pea toki tuʻu hake ha taha ʻi he kau fakamaau, ko e Fālesi, ko hono hingoa ko Kāmelieli, ko e akonaki ʻi he fono, pea naʻe ongoongolelei ia ʻi he kakai kotoa pē, pea fekau ʻe ia ke tuku siʻi atu kituaʻā ʻae kau ʻaposetolo;
Da grep en av fariseerne i rådet inn, han het Gamaliel og var en skriftlærd som hele folket respekterte. Han reiste seg og ba om at utsendingene skulle bli ført ut av retten en stund.
35 Pea ne pehē kiate kinautolu, “ʻAe kau tangata ʻo ʻIsileli, mou vakai pe ko e hā ʻae meʻa ʻoku mou tokanga ke fai ki he kau tangata ni.
Så vendte han seg til sine kolleger og sa:”Israelitter, tenk dere nøye om før dere gjør noe med disse mennene!
36 He naʻe muʻa ʻi he ngaahi ʻaho ni ʻae tuʻu ʻa Teutasi, ʻo ne pole ko e lahi ia; pea naʻe ʻalu mo ia ʻae kau tangata, ko e toko fāngeau nai: pea naʻe tāmateʻi ia; pea fakamovete ʻo ʻosi ʻakinautolu kotoa pē naʻe talangofua kiate ia.
Bråkmakere kommer og går. For et tid siden var det en tvilsom type ved navn Teudas, som ga seg ut for å være noe. Han hadde rundt regnet 400 mann som sluttet seg til ham. Men da han ble drept, spredde tilhengerne seg til alle kanter og bevegelsen døde ut.
37 Pea hoko mo e tangata ni ʻa Siutasi ʻo Kāleli, ʻi he ngaahi ʻaho ʻoe tohi kakai, pea ne tataki ʻe ia ʻae kakai tokolahi: pea mate foki ia; pea naʻe fakamovete ʻakinautolu kotoa pē naʻe talangofua kiate ia.
På den tiden da skatteregistreringen fant sted, dukket Judas fra Galilea opp. Han fikk med seg mange tilhengere, men også han ble drept, og alle som fulgte ham ble spredd.
38 Pea ko eni, ʻoku ou tala atu kiate kimoutolu, ʻoua naʻa fai ha meʻa ki he kau tangata ni, kae tuku ai pe ʻakinautolu: he kapau ʻoku mei he tangata ʻae fakakaukau ni mo e ngāue ni, ʻe ʻosi ia:
Derfor foreslår jeg at dere lar disse mennene være i fred og tillater at de går herfra. Dersom det de holder på med bare er menneskelige påfunn, da vil det hele snart renne ut i sanden.
39 Pea kapau ʻoku mei he ʻOtua, ʻe ʻikai te mou faʻa fakangata ia: telia naʻa ʻiloange kuo mou tauʻi ʻae ʻOtua.”
Dersom bevegelsen derimot er fra Gud, da kan dere likevel ikke stoppe den. Vær på vakt at dere ikke kjemper mot selveste Gud!”
40 Pea naʻa nau loto ki ai: pea kuo nau ui ʻae kau ʻaposetolo, mo kauʻimaea, naʻa nau fekau ke ʻoua te nau lea ʻi he huafa ʻo Sisu, pea tukuange ʻakinautolu.
Medlemmene i rådet aksepterte forslaget hans. De kalte utsendingene inn og nøyde seg med å la dem bli pisket. Etterpå la de på nytt ned forbud mot at de skulle undervise om Jesus, og så fikk de gå.
41 Pea naʻa nau ʻalu mei he ʻao ʻoe kau fakamaau ʻi he fiefia, koeʻuhi kuo nau ʻaonga ke kātaki ʻae fakamā koeʻuhi ko hono huafa.
Men utsendingene dro fra retten lykkelige over at Gud hadde vurdert at de var verdige til å bli vanæret på grunn av troen på Jesus.
42 Pea naʻe ʻikai tuku ʻenau ako mo ʻenau malangaʻaki ʻa Sisu Kalaisi, ʻi he ʻaho kotoa pē, ʻi he falelotu lahi, pea mo e fale kotoa pē.
Hver dag fortsatte de å undervise både i templet og i hjemmene. Til alle spredde de det glade budskapet om at Jesus er Messias, den lovede kongen.
