Kau ʻAposetolo 26

1 Pea toki pehē ʻe ʻAkilipa kia Paula, “ʻOku tuku kiate koe ke ke fakamatala maʻau.” Pea toki mafao atu ʻe Paula ʻa hono nima, ʻo ne fakamatala maʻana, [ʻo pehē],

Kong Agrippa sa til Paulus:”Hva har du å si til ditt forsvar? Vær så god, ordet er ditt.” Da løftet Paulus hånden til en hilsen og begynte på sin forsvarstale. Han sa:

2 “ʻE tuʻi ko ʻAkilipa, ʻoku ou pehē ʻoku ou monūʻia, ʻi heʻeku fakamatala maʻaku ʻi ho ʻao ʻi he ʻaho ni, ʻae meʻa kotoa pē ʻoku talatalaakiʻi ai au ʻe he kakai Siu:

”Kong Agrippa, jeg er svært glad for at jeg får svare deg på de anklagene jødene har mot meg.

3 Pea ʻāsili pē koeʻuhi ʻoku ke poto ʻi he ngaahi ngāue mo e ngaahi meʻa kotoa pē ʻoku ʻeke ʻi he kakai Siu: ko ia ʻoku ou kole kiate koe, ke ke kātaki pē, ʻo fanongo kiate au.

Jeg vet at du er ekspert på jødiske skikker og stridsspørsmål. Derfor ber jeg deg om å høre på meg med tålmodighet!

4 “ʻOku ʻilo ʻe he kakai Siu kotoa pē ʻae anga ʻo ʻeku moʻui talu ʻeku kei siʻi, ʻi heʻeku nofo talu mei muʻa mo hoku kakai ʻi Selūsalema;

Som alle jøder godt vet, fikk jeg en grundig jødisk oppdragelse helt fra min tidligste barndom, først i Tarsus, og seinere i Jerusalem.

5 ‌ʻAkinautolu naʻa nau ʻilo au mei he kamataʻanga, ʻokapau te nau fakamoʻoni koeʻuhi naʻaku moʻui ko e Fālesi, ʻo fakatatau ki he faʻahinga ʻoku tokanga lahi taha pe ki heʻetau lotu.

Jødene kjenner meg fra lang tid tilbake. Dersom de bare vil erkjenne det, vet de veldig godt om at jeg har levd som en ekte fariseer og fulgt den strengeste retningen i vår religion.

6 Pea ʻoku ou tuʻu ni, pea ʻoku fakamaauʻi au, ko e meʻa ʻi he ʻamanaki ki he talaʻofa naʻe fai ʻe he ʻOtua ki he ngaahi tamai:

Jeg står nå anklaget fordi jeg tror at Gud skal innfri det løfte han ga til forfedrene våre.

7 ‌ʻAia foki ʻoku ʻamanaki ke lavaʻi ʻe hotau faʻahinga ʻe hongofulu ma ua, ʻi heʻenau lotu maʻu ʻi he pō mo e ʻaho. Pea koeʻuhi ko e ʻamanaki pe ko ia, ʻe tuʻi ko ʻAkilipa, kuo talatalaakiʻi au ʻe he kakai Siu.

Dette løfte håpet Israels tolv stammer å få se oppfylt ved at de dag og natt tjente ham! Det er altså, kong Agrippa, helt inkonsekvent av jødene å påstå at det er en forbrytelse å tro på dette løftet.

8 Ka ko e hā ʻoku mou pehē ai, ko e meʻa e ʻikai te mou faʻa tui ki ai, ʻae fokotuʻu ʻae mate ʻe he ʻOtua?

Hvorfor skal det være så vanskelig å tro at Gud kan vekke opp døde?

9 “Ko e moʻoni naʻaku mahalo ʻeau ʻi hoku loto, ʻoku totonu ʻeku fai kehe mo e huafa ʻo Sisu ʻo Nāsaleti ʻae ngaahi meʻa lahi.

Tidligere trodde jeg selv at det var min plikt å gå så hardt som mulig fram mot dem som tror på Jesus fra Nasaret.

10 Pea ne u fai foki ia ʻi Selūsalema pea ko e tokolahi ʻoe kakai māʻoniʻoni ne u fakahū ki he fale fakapōpula, ʻi heʻeku maʻu ʻae mālohi mei he kau taulaʻeiki lahi; pea naʻaku kau ki honau tāmateʻi.

Jeg arresterte mange av de troende i Jerusalem ved hjelp av den fullmakten jeg hadde fått av øversteprestene. Jeg stemte for at de skulle bli dømt til døden.

11 Pea ne u tautea ʻakinautolu ʻo liunga lahi ʻi he falelotu kotoa pē, ʻo fakamālohiʻi ke nau lea kovi, pea naʻaku loto lili fakamanavahē kiate kinautolu, pea [ne u ʻalu ]ki he kolo kehekehe ʻo fakatangaʻi.

Mange ganger brukte jeg tortur i synagogene for å få troende til å forbanne Jesus. Jeg var en så bitter motstander at jeg til og med forfulgte troende langt borte i fremmede land.

12 “Pea ʻi heʻeku ʻalu ki Tamasikusi, kuo u maʻu ʻae mālohi mo e tohi mei he kau taulaʻeiki lahi,

En dag var jeg på vei til Damaskus i et slikt ærende, utrustet med fullmakt og utsendt av øversteprestene.

13 Ne u mamata, ʻe tuʻi, ʻi he hala ʻi he hoʻatāmālie, ki he maama mei he langi, naʻe malama lahi ia ʻi he laʻā, pea naʻe ulo takatakai ia ʻiate au mo kinautolu naʻa mau fononga.

Da fikk jeg ved middagstiden se et lys fra himmelen. Det var sterkere enn solen, og både jeg og mine ledsagere ble hyllet inn i lysglansen.

14 “Pea kuo mau tō kotoa pē ki he kelekele, pea u fanongo ki he leʻo, ʻoku pehē mai kiate au, ʻi he lea fakaHepelū, ‘ʻE Saula, ʻe Saula, ko e hā ʻoku ke fakatanga ai au? ʻOku faingataʻa hoʻo ʻakahi ʻae meʻa māsila.’

Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en stemme som snakket til meg på arameisk og sa:’Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg? Du skader bare deg selv ved å trasse min vilje.’

15 Pea ne u pehē, ‘ʻEiki, ko hai koe?’ Pea pehē mai ʻe ia, ‘Ko au Sisu ʻoku ke fakatangaʻi.

’Hvem er du, herre?’ spurte jeg. Herren svarte:’Jeg er Jesus, han som du forfølger.

16 Ka ke tuʻu hake ʻi ho vaʻe: he kuo u hā atu kiate koe koeʻuhi ke u fakanofo koe koe faifekau mo e fakamoʻoni ʻoe ngaahi meʻa kuo ke mamata ai, mo e ngaahi meʻa foki te u fakahā kiate koe;

Reis deg opp! Jeg har vist meg for deg, for at du skal bli tjeneren min og fortelle alle om det du har sett i dag og alt jeg vil vise deg i framtiden.

17 Pea te u fakamoʻui koe mei he kakai mo e ngaahi Senitaile, ʻakinautolu ʻoku ou fekau koe ki ai ni,

Jeg skal redde deg både fra jødene og andre folk. Ja, jeg skal sende deg til folk som ikke er jøder.

18 Ke fakaʻā honau mata, mo fakatafoki ʻakinautolu mei he poʻuli ki he maama, pea mei he mālohi ʻo Sētane ki he ʻOtua, koeʻuhi ke nau maʻu ʻae fakamolemole ʻoe angahala, mo e tofiʻa fakataha mo kinautolu kuo fakamāʻoniʻoniʻi ʻi he tui kiate au.

Du skal åpne øynene deres, slik at de vender om fra mørket til lyset, fra Satans makt til Gud. Ved å tro på meg skal de få tilgivelse for syndene sine og bli regnet med blant dem som tilhører Gud.’

19 Pea talu ai, ʻe tuʻi ko ʻAlikipa, naʻe ʻikai te u talangataʻa ki he meʻa naʻe hā mai mei he langi:

Derfor, kong Agrippa, måtte jeg være lydig mot dette synet fra himmelen.

20 Ka ne u fuofua fakahā kiate kinautolu ʻi Tamasikusi, pea ʻi Selūsalema, mo e ngaahi potu kotoa pē ʻi Siutea, pea ki he ngaahi Senitaile, ke nau fakatomala pea tafoki ki he ʻOtua, mo fai ʻae ngāue ʻoku taau mo e fakatomala.

Først forkynte jeg for dem som bodde i Damaskus og Jerusalem, så fortsatte jeg i hele Judea og gikk videre til andre folk. Over alt oppfordret jeg alle til å forlate syndens vei, vende om til Gud og vise sin forvandling gjennom gode gjerninger.

21 Pea koeʻuhi ko e ngaahi meʻa ni, naʻe puke au ʻe he kakai Siu ʻi he falelotu lahi, ʻonau fai ke tāmateʻi au.

Det var derfor jødene arresterte meg i templet og forsøkte å drepe meg.

22 Ka ko e meʻa ʻi heʻeku maʻu ʻae tokoni mei he ʻOtua, ko ia ʻoku ou kei fai ai ʻo hoko ki he ʻaho ni, ʻo fakamoʻoni ki he iiki mo e lalahi, ʻo ʻikai ha meʻa kehe ka ko ia ʻe he kau palōfita mo Mōsese ʻe hoko mai:

Men Gud beskyttet meg, slik at jeg fortsatt lever og kan fortelle om Jesus både for fine mennesker og vanlige folk. Likevel er det ikke noe nytt jeg kommer med. Det jeg snakker om, hadde Gud forutsagt ved profetene og Moses for lenge siden.

23 Koeʻuhi ʻe mamahi ʻa Kalaisi, pea ko e ʻuluaki ia ʻi he toetuʻu mei he mate, pea ʻe fakahā ʻe ia ʻae maama ki he kakai, mo e ngaahi Senitaile.

Gud forutsa at Messias, den lovede kongen, måtte lide og bli den første som sto opp fra de døde. Han skulle føre lyset fram både til jøder og andre folk.”

24 Pe fakamatala pehē pe ʻe ia, mo e kalanga mai ʻa Fesito, ʻo pehē, “ʻE Paula, kuo ke faha; kuo fakafaha koe ʻe he poto lahi.”

Da Paulus hadde kommet så langt i sin forsvarstale, ble han plutselig avbrutt av landshøvdingen Festus som ropte:”Paulus, du er helt fra sans og samling! All lærdommen din har gjort deg fullstendig sinnssyk!”

25 Ka naʻe pehē ʻe ia, “ʻE ʻeiki ko Fesito, ʻoku ʻikai te u faha; ka ʻoku ou fakahā atu ʻae lea ʻoe moʻoni mo e poto.

Paulus svarte:”Nei, høyt ærede Festus, jeg er ikke sinnssyk. Jeg forteller sannheten, rolig og fornuftig.

26 He ʻoku ʻiloʻi ʻae ngaahi meʻa ni ʻe he tuʻi, ʻoku ou fakamatala ni ʻi hono ʻao: he ʻoku ou ʻilo pau ʻoku ʻikai lilo kiate ia ha meʻa ʻi he ngaahi meʻa ni; he naʻe ʻikai fai ʻae meʻa ni ʻi ha tuliki.

Kong Agrippa kjenner godt til alle disse spørsmålene. Jeg snakker åpent ut, for jeg er sikker på at disse begivenhetene er kjente for ham. De foregikk jo ikke i noen avkrok av verden!

27 ‌ʻE tuʻi ko ʻAkilipa, ʻoku ke tui ki he kau palōfita? ʻOku ou ʻilo ʻoku ke tui.”

Kong Agrippa, tror du på det Gud har forutsagt ved profetene? Ja, jeg vet at du gjør det.”

28 Pea pehē ʻe ʻAkilipa kia Paula, Kuo ke meimei fakahehemaʻi au ke u hoko ko e Kalisitiane.

Da sa Agrippa til ham.”Holder du på lenger nå, så kommer du til å gjøre også meg til en kristen.”

29 Pea pehē ʻe Paula, “ʻAmusiaange ʻeau ki he ʻOtua, kuo ʻikai ko koe pe, ka ko kinautolu kotoa pē foki ʻoku fanongo kiate au ʻi he ʻaho ni, kuo mou meimei tatau, mo mātuʻaki tatau pē mo au, ka ko e ngaahi haʻi ni pe.”

Paulus svarte:”Enten det går fort eller tar tid, så ønsker jeg til Gud at ikke bare du, men alle som hører meg her i dag, vil bli som jeg, bare uten disse lenkene.”

30 Pea kuo pehē ʻene lea, pea tuʻu hake ʻae tuʻi, mo e pule, mo Pelenaisi, mo kinautolu naʻa nau nonofo:

Kongen, landshøvdingen Berenike og alle de andre reiste seg.

31 Pea kuo nau afe siʻi mei ai, pea nau alea, ʻo pehē, “Kuo ʻikai fai ʻe he tangata ni ha meʻa ʻoku ngali mo e mate, pe ko e haʻisia.”

Da de gikk ut, sa de til hverandre:”Denne mannen har ikke gjort noe som fortjener dødsstraff eller fengsel.”

32 Pea toki pehē ʻe ʻAkilipa kia Fesito, “Ka ne taʻeʻoua ʻene pehē ke fakamaau ia ʻia Sisa, pehē, kuo lelei ke tukuange ʻae tangata ni.”

Kong Agrippa sa til Festus:”Han kunne blitt satt fri, dersom han ikke hadde bedt om å bli dømt ved den keiserlige domstolen i Roma.”