Kau ʻAposetolo 22
1 “ʻAe kāinga tangata, mo e ngaahi tamai, mou fanongo ki heʻeku fakamatala ni kiate kimoutolu.”
Han sa:”Kjære søsken og dere som er ledere for folket, hør etter på det jeg har å si til mitt forsvar.”
2 (Pea ʻi heʻenau fanongo ʻoku ne lea kiate kinautolu ʻi he lea fakaHepelū, naʻa nau fakalongo pe: pea ne pehē, )
Da de hørte at Paulus talte på deres eget språk, ble de enda mer stille.
3 “Ko e moʻoni ko e tangata Siu au, naʻe fanauʻi au ʻi Tasusi, ʻi Silisia, ka naʻaku tupu hake ʻi he kolo ni ʻi he vaʻe ʻo Kāmelieli, pea naʻe akonekina au ʻi he fono ʻae ngaahi tamai, ʻo fakatatau ki hono totonu lahi, pea ne u fai velenga ki he ʻOtua, ʻo hangē ko kimoutolu kotoa pē ʻi he ʻaho ni.
Han fortsatte:”Jeg er jøde, født i byen Tarsus i Kilikia, men oppvokst her i Jerusalem. Jeg hadde Gamaliel som lærer og ble undervist om mye rett og riktig i Moseloven og alle våre tradisjoner. Min ekstreme fanatisme i livet var å kjempe for Gud, slik som også dere forsøker å gjøre.
4 Pea naʻaku fakatangaʻi ʻae hala ko eni ʻo aʻu ki he mate, ʻo haʻisia mo fakahū ki he ngaahi fale fakapōpula ʻae tangata mo e fefine.
Jeg forfulgte og ville drepe alle som fulgte Jesu vei. Jeg lot både menn og kvinner bli bundet og satt i fengsel.
5 Pea ʻoku fakamoʻoni kiate au ʻae taulaʻeiki lahi, mo e kau mātuʻa kotoa pē: ʻaia ne u maʻu mei ai ʻae ngaahi tohi ki he kāinga, pea u ʻalu ki Tamasikusi, ke haʻisia mo ʻomi ʻakinautolu naʻe ʻi ai ki Selūsalema, ke tautea.
Dette kan øverstepresten og alle medlemmene i Det jødiske rådet bevitne. Det var også de som ga meg brev adressert til synagogene i Damaskus, for at jeg skulle fengsle menneskene der og føre dem til Jerusalem, hvor de kunne bli straffet.
6 “Pea pehē, ʻi heʻeku fai ʻeku fononga, kuo u ofi ki Tamasikusi, ʻi he hoʻatāmālie, pea fakafokifā, kuo malama mai mei he langi ʻae maama lahi ʻo takatakai ʻiate au.
Da jeg var på veien til Damaskus, ved middagstiden, og nærmet meg byen, ble jeg plutselig innhyllet av et sterkt lys fra himmelen.
7 Pea ne u tō ki he kelekele, pea u fanongo ki he leʻo, ʻoku pehē mai kiate au, ‘ʻE Saula, ʻe Saula, ko e hā ʻoku ke fakatanga ai au?’
Jeg falt til jorden og hørte en stemme som sa:’Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?’
8 Pea ne u pehē, ‘ʻE ʻEiki, ko hai koe?’ Pea ne pehē mai kiate au, ‘Ko au Sisu ʻo Nāsaleti, ʻaia ʻoku ke fakatangaʻi.’
Jeg spurte da:’Hvem er du, herre?’ og han svarte:’Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.’
9 Pea naʻe mamata moʻoni ki he maama ʻakinautolu naʻe ʻiate au, pea manavahē; ka naʻe ʻikai te nau fanongo ki he leʻo ʻo ia naʻe lea mai kiate au.
De som var med meg, så lyset, men forsto ikke stemmen som snakket til meg.
10 Pea ne u pehē, ‘ʻE ʻEiki, ko e hā te u fai?’ Pea pehē mai ʻe he ʻEiki kiate au, ‘Tuʻu, ʻo ʻalu ki Tamasikusi; pea ʻe tala ʻi ai kiate koe ʻae ngaahi meʻa kotoa pē kuo tuʻutuʻuni ke ke fai.’
Jeg spurte da:’Hva skal jeg gjøre, Herre?’ Herren svarte:’Reis deg opp og gå til Damaskus. Der vil du få vite hvilken oppgave jeg har valgt deg ut til.’
11 Pea naʻe ʻikai te u kei mamata, ko e meʻa ʻi he malama lahi ʻae maama ko ia, pea naʻe taki nima au ʻekinautolu naʻe ʻiate au, pea ne u aʻu ki Tamasikusi.
Det sterke lyset hadde gjort meg blind, og derfor måtte jeg bli ledet inn til Damaskus av mine ledsagere.
12 “Pea ko e tokotaha ko ʻAnanaia, ko e tangata faʻa lotu ʻo fakatatau ki he fono, pea ongo lelei ia ʻi he kakai Siu kotoa pē naʻe nofo ai;
I Damaskus bodde det en mann som het Ananias. Han var en hengiven jøde og nøye med å følge Moseloven. Derfor var han også godt ansett blant alle jøder i Damaskus.
13 Naʻe haʻu ia kiate au, ʻo tuʻu mai, mo ne pehē mai kiate au, ‘ʻE kāinga ko Saula, ke ʻā ho mata.’ Pea ʻi he feituʻulaʻā pē ko ia ne u sio hake kiate ia.
Denne mannen kom til meg, stilte seg ved siden meg og sa:’Saulus, min bror, du skal få ditt syn tilbake!’ Og i samme øyeblikk kunne jeg se.
14 Pe ne pehē mai, ‘Kuo fili koe ʻe he ʻOtua ʻo ʻetau ngaahi tamai, ke ke ʻilo hono finangalo, mo mamata ki he Toko Taha Angatonu ko ia, mo ke fanongo ki he leʻo ʻo hono fofonga.
Så sa han til meg:’Våre forfedres Gud har valgt deg ut til å kjenne hans vilje og til å se den Rettferdige og høre stemmen hans.
15 He te ke hoko ko ʻene fakamoʻoni ʻoe meʻa kuo ke mamata mo fanongo ai ki he kakai kotoa pē.
Nå skal du vitne for alle mennesker og fortelle det du har sett og hørt.
16 Pea ko e hā ʻoku ke fakatuai ai? Tuʻu, pea ke papitaiso, ʻo fakamaʻa koe mei hoʻo angahala, pea ui ki he huafa ʻoe ʻEiki.’
Tvil ikke, men tilbe Jesus og la deg straks døpe slik at du blir vasket ren fra syndene dine.’
17 “Pea ʻi heʻeku toe haʻu ki Selūsalema, naʻe pehē, naʻe ʻāvea hoku loto, lolotonga ʻeku lotu ʻi he falelotu lahi;
Senere, da jeg hadde kommet tilbake til Jerusalem og en dag sto og ba i templet, fikk jeg se et syn.
18 Pea ne u mamata kiate ia, pea ne pehē mai kiate au, ‘Fakatoʻotoʻo, mo ke ʻalu ke vave ʻi Selūsalema: koeʻuhi ʻe ʻikai te nau tui ki hoʻo fakamoʻoni kiate au.’
Jeg så Herren Jesus som sa til meg:’Skynd deg, forlat straks Jerusalem, for folket her kommer ikke til å tro på det du forteller om meg.’
19 Pea ne u pehē, ‘ʻE ʻEiki, ʻoku nau ʻilo ko au naʻaku fakahū ki he fale fakapōpula mo haha ʻi he falelotu kotoa pe ʻakinautolu naʻe tui kiate koe.
’Men, Herre’, innvendte jeg,’de kjenner meg jo. De vet at jeg i hver eneste synagoge har fengslet og pisket dem som trodde på deg.
20 Pea ʻi he lilingi ʻoe toto ʻo hoʻo fakamoʻoni ko Setiveni, naʻaku tuʻu ʻi ai foki, pea u loto ki hono tāmateʻi, pea ne u tauhi ʻae kofu ʻokinautolu naʻa nau tāmateʻi ia.’
Da Stefanus ble drept, han som fortalte om deg til alle, sto jeg ved siden av og mente at de handlet rett. Jeg voktet til og med klærne til dem som steinet ham!’
21 Pea pehē mai ʻe ia kiate au, ‘Ke ke ʻalu: he te u fekau koe ki he mamaʻo ki he ngaahi Senitaile.’
Herren Jesus sa til meg:’Dra bort fra Jerusalem, for jeg vil sende deg langt av sted til andre folk!’”
22 Pea naʻa nau fakafanongo kiate ia ʻo aʻu ki he lea ko ia, pea nau [toki ]kalanga lahi, ʻo pehē, “Ke ʻave ʻi māmani ʻae siana pehē: ʻoku ʻikai lelei ke moʻui ia.”
Fram til dette punktet i Paulus sin tale hadde folket lyttet rolig, men nå begynte de å rope:”Drep ham! Pass på at han forsvinner fra jordens overflate! Han har ingen rett til å leve!”
23 Pea ʻi heʻenau kalanga, mo lī ki lalo honau kofu, pea laku ki ʻolunga ʻae efu,
Folkets rop ble villere og villere. De slet av seg kappene sine og kastet jord opp i luften.
24 Naʻe fekau ʻe he ʻeikitau ke ʻomi ia ki he fale lahi ʻoe kau tau, pea fekau ke ʻeke mo kauʻimaea ia; ke ne ʻilo pe ko e hā ʻoku nau kalanga pehē ai kiate ia.
Kommandanten tok derfor Paulus inn i festningsborgen og ga befaling om at de skulle piske ham til han tilsto sine forbrytelser, slik at de fikk greie på hvorfor folkemassen var så rasende.
25 Pea ʻi heʻenau haʻi ʻaki ia ʻae kiliʻi manu, pea pehē ʻe Paula ki he ʻeikitau naʻe tuʻu ai, “ʻOku ngofua hoʻomou kauʻimaea ha tangata Loma, ʻoku teʻeki ai fakamaauʻi?”
Da de surret Paulus fast for å piske ham, sa han til en offiser som sto der:”Er det tillatt å piske en romersk borger som ikke er dømt for noe?”
26 Pea kuo fanongo ki ai ʻae ʻeikitau, pea ʻalu ia ʻo tala ki he pule ʻoe tau, ʻo ne pehē, “Ke ke vakai ki he meʻa ʻoku ke fai: he ko e tangata Loma eni.”
Da offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og sa:”Hva er det du tenker å gjøre? Denne mannen er jo romersk borger!”
27 Pea haʻu ai ʻae pule ʻoe tau, ʻo pehē kiate ia, “Tala mai kiate au, ko e Loma koe?” Pea ne pehē, “ʻIo.”
Da gikk kommandanten til Paulus og spurte:”Er det sant at du er romersk borger?””Ja”, svarte Paulus,”det er jeg.”
28 Pea pehē ʻe he pule ʻoe tau, “Ko e paʻanga lahi naʻaku fakatauʻaki ʻeau ke u ʻoe kakai ko ia.” Pea pehē ʻe Paula, “Ka naʻe fanauʻi au ko ia.”
”Det er jeg også”, mumlet kommandanten,”og det kostet meg veldig mange penger!””Jeg ble det i fødselen”, svarte Paulus.
29 Pea ʻalu leva ʻiate ia ʻakinautolu naʻe fai ke fakamamahiʻi ia: pea naʻe manavahē foki mo e pule ʻoe tau, ʻi heʻene ʻilo ko e Loma ia, pea koeʻuhi kuo ne haʻi ia.
Soldatene som skulle ha pisket og forhørt ham, trakk seg raskt tilbake da de hørte at Paulus var romersk borger. Kommandanten selv ble forskrekket, etter som det var han som hadde gitt befaling om at Paulus skulle bli bundet og pisket.
30 Pea pongipongi ai, koeʻuhi ko ʻene fie ʻilo hono moʻoni ʻoe meʻa kuo tukuakiʻi ai ia ʻe he kakai Siu, naʻa ne vete ʻiate ia hono haʻi, mo ne fekau ki he kau taulaʻeiki lahi mo e kau fakamaau kotoa pē ke fakataha, pea ne ʻomi ki lalo ʻa Paula, ʻo tuku ia ʻi honau ʻao.
Neste dag satte kommandanten Paulus fri fra fengslet og ga befaling om at øversteprestene og Det jødiske rådet skulle samle seg. Han førte Paulus ned fra festningsborgen og stilte han for Det jødiske rådet for å få greie på hva bråket handlet om.
