< 2 Kolinitō 9 >

1 Pea ko e meʻa ʻi he tokoni ki he kāinga māʻoniʻoni, ʻoku taʻeʻaonga ʻeku tohi kiate kimoutolu.
Thi om Hjælpen til de hellige er det overflødigt at skrive til eder;
2 He ʻoku ou ʻilo homou loto lelei, ʻaia naʻaku polepole ai ʻiate kimoutolu kiate kinautolu ʻi Masitōnia, koeʻuhi ʻoku talu ʻae taʻu ʻe taha mo e teu ki ai ʻa ʻAkeia; pea ko hoʻomou fai feinga kuo langaki ʻae tokolahi.
jeg kend eders Redebonhed, for hvilken jeg roser mig af eder hos Makedonierne, at nemlig Akaja alt fra i Fjor har været beredt; og eders Nidkærhed æggede de fleste.
3 Ka kuo u fekau ʻae kāinga, telia naʻa taʻeʻaonga ʻa ʻemau polepole ʻiate kimoutolu ʻi he meʻa ni; kae hangē ko ʻeku tala, ke mou teuteu pe:
Men jeg sender Brødrene, for at vor Ros over eder i dette Stykke ikke skal vise sig tom, og for at I. som jeg sagde, må være beredte.
4 Telia naʻa ʻiloange, te mau ʻalu atu mo ha niʻihi ʻo Masitōnia, pea ʻilo ʻakimoutolu ʻoku teʻeki ai teuteu, pea mā ai ʻakimautolu (ʻoku ʻikai teu pehē ʻakimoutolu) ʻi he polepole lahi ni.
for at ikke, når der kommer Makedoniere med mig, og de finder eder uforberedte, vi (for ej at sige I) da skulle blive til Skamme med denne Tillidsfuldhed.
5 Ko ia naʻaku pehē ai ʻoku ʻaonga ʻeku enginaki ʻae kāinga, koeʻuhi ke nau ʻalu muʻomuʻa kiate kimoutolu, ʻo tomuʻa fakamaʻopoʻopo hoʻomou meʻaʻofa, ʻaia naʻe tomuʻa lea ki ai, koeʻuhi ke teu pe ia, ʻo ngali mo e meʻa foaki, kae ʻikai hangē ʻoku ʻi he manumanu.
Derfor har jeg anset det for nødvendigt at opfordre Brødrene til at gå i Forvejen til eder og forud bringe eders tidligere lovede Velsignelse i Stand, for at den kan være rede som Velsignelse og ikke som Karrighed.
6 Ka ko eni, Ko ia ʻoku tūtuuʻi fakasiʻisiʻi, ʻe utu fakasiʻisiʻi foki; pea ko ia ʻoku tūtuuʻi lahi, ʻe utu lahi foki.
Men dette siger jeg: Den, som sår sparsomt, skal også høste sparsomt, og den, som sår med Velsignelser, skal også høste med Velsignelser.
7 Ke foaki ʻe he tangata taki taha ʻo hangē ko ia kuo pau hono loto ki ai, kae ʻikai ʻi he mamahi, pe ʻi hono puleʻi: he ʻoku ʻofa ʻae ʻOtua ki ha foaki fiefia.
Enhver give, efter som han har sat sig for i sit Hjerte, ikke fortrædeligt eller af Tvang; thi Gud elsker en glad Giver.
8 Pea ʻoku mafai ʻe he ʻOtua ke fakatupulekina ʻae ngaahi meʻa lelei kotoa pē kiate kimoutolu; koeʻuhi ʻi he mahu lahi maʻuaipē ʻakimoutolu ʻi he meʻa kotoa pē, ke mou faʻa fai ʻae ngāue lelei kotoa pē:
Men Gud er mægtig til at lade al Nåde rigeligt tilflyde eder, for at I i alting altid kunne have til fuld Tilfredshed og have rigeligt til al god Gerning,
9 (Hangē ko ia kuo tohi, “Kuo tufaki atu ʻe ia; kuo foaki ʻe ia ki he masiva: pea ʻe tuʻumaʻu ʻene māʻoniʻoni ʻo taʻengata.” (aiōn g165)
som der er skrevet: "Han spredte ud, han gav de fattige, hans Retfærdighed bliver til evig Tid." (aiōn g165)
10 Pea ko eni, ko ia ʻoku ne foaki ʻae tengaʻi ʻakau ki he tūtuuʻi, ʻofa ke ne foaki ʻae mā ke mou kai, pea fakatupu hoʻomou tenga kuo tūtuuʻi, pea fakalahi ʻae ngaahi fua ʻo hoʻomou māʻoniʻoni; )
Men han, som giver "Sædemanden Sæd og Brød til at spise," han vil også skænke og mangfoldiggøre eders Udsæd og give eders Retfærdigheds Frugter Vækst,
11 Koeʻuhi ke fakamaʻumeʻaʻi ʻakimoutolu ʻi he meʻa kotoa pē ki he faʻa foaki lahi, ʻaia ʻoku tupu ai ʻae fakafetaʻi ki he ʻOtua ʻiate kimautolu.
så I blive rige i alle Måder til al Gavmildhed, hvilken igennem os virker Taksigelse til Gud.
12 He ko e tauhi atu ʻoe ngāue ni, ʻoku ʻikai ngata ʻi he tokoni ki he masiva ʻoe kāinga māʻoniʻoni, ka ʻoku tupulekina ia ʻi he ngaahi fakafetaʻi lahi ki he ʻOtua;
Thi denne Offertjenestes Ydelse ikke alene afhjælper de helliges Trang, men giver også et Overskud ved manges Taksigelser til Gud,
13 Pea ʻi he fakamoʻoni ʻoe tokoni ni, ʻoku nau fakamālō ki he ʻOtua ʻi hoʻomou talangofua ʻoku fakahā ni ki he ongoongolelei ʻa Kalaisi, pea ʻi hoʻomou tufaki lahi kiate kinautolu, pea ki he kakai kotoa pē;
når de ved det prøvede Sind, som denne Ydelse viser, bringes til at prise Gud for Lydigheden i eders Bekendelse til Kristi Evangelium og for Oprigtigheden i eders Samfund med dem og med alle,
14 Pea ʻi heʻenau lotua ʻakimoutolu, mo e holi lahi kiate kimoutolu, koeʻuhi ko e ʻofa lahi ʻae ʻOtua ʻoku ʻiate kimoutolu.
også ved deres Bøn for eder, idet de længes efter eder på Grund af Guds overvættes Nåde imod eder.
15 Fakafetaʻi ki he ʻOtua, koeʻuhi ko ʻene foaki ʻoku taʻefaʻalaua.
Gud ske Tak for hans uudsigelige Gave!

< 2 Kolinitō 9 >