1 Timote 1

1 Ko au Paula, ko e ʻaposetolo ʻa Sisu Kalaisi, ʻi he fekau ʻae ʻOtua ko hotau Fakamoʻui, mo e ʻEiki ko Sisu Kalaisi, ko hotau ʻamanaki leleiʻanga;

Paulus, Kristi Jesu apostel etter påbod frå Gud, vår frelsar, og Kristus Jesus, vår von,

2 Ko e ʻaloʻofa, mo e ʻofa mataʻataʻatā pe, mo e melino, mei he ʻOtua ko ʻetau Tamai, mo Sisu Kalaisi ko hotau ʻEiki; kia Timote, ko hoku foha moʻoni ʻi he tui.

til Timoteus, min egtefødde son i trui: Nåde, miskunn, fred frå Gud Fader og Kristus Jesus, vår Herre!

3 ‌ʻO hangē ko ʻeku kole kiate koe ke ke nofo pe ʻi ʻEfesō, ʻi heʻeku ʻalu ki Masitōnia, koeʻuhi ke ke fekaua ʻae niʻihi ke ʻoua te nau ako ʻaki ha akonaki kehe,

Som eg bad deg vera att i Efesus, då eg for til Makedonia, for at du skulde bjoda sume folk at dei ikkje skal fara med framand læra,

4 Ke ʻoua foki ʻe tokanga ki he ngaahi talatupuʻa mo e hohoko taʻetuku, ʻaia ʻoku langa ai ʻae fakakikihi, kae ʻikai ko e felangaʻaki hake fakaʻotua ʻaia ʻoku ʻi he tui.

og ikkje ansa eventyr og endelause ættartal, som heller fører til stridsspursmål enn til å vera Guds hushaldarar i trui: so gjer no det!

5 Pea ko eni, ko hono ʻuhinga ʻoe fekau, ko e ʻofa mei he loto maʻa, mo e ʻatamai lelei, mo e tui taʻemalualoi:

Men endemålet med bodet er kjærleik av eit reint hjarta og eit godt samvit og ei uskrymta tru,

6 ‌ʻAia kuo afe mei ai ʻae niʻihi, pea kuo nau he ki he ngaahi launoa;

som sume hev fare vilt ifrå og vendt seg burt til tomt svall,

7 ‌ʻO holi ke hoko ko e kau akonaki ʻi he fono; ka ʻoku ʻikai te nau ʻilo ʻaia ʻoku nau lau, pe ko ia ʻoku nau lea fakapapau ki ai.

dei som vil vera lovlærarar, endå dei korkje skynar det dei sjølve segjer eller kva det er dei talar so fullvist um.

8 Ka ʻoku tau ʻilo ʻoku lelei ʻae fono, ʻo kapau ʻoku ngaue ʻaonga ʻaki ia ʻe he tangata;

Men me veit at lovi er god, dersom nokon brukar henne på lovleg vis,

9 ‌ʻO ʻilo eni, naʻe ʻikai ngaohi ʻae fono ki he tangata māʻoniʻoni, ka ki he kau liʻaki fono, mo e talangataʻa, mo e taʻelotu, mo e kau angahala, ki he taʻemaʻa, mo e manuki, ki he kau tāmateʻi ʻoe tamai mo e tāmateʻi ʻoe faʻē, mo e kau tāmateʻi ʻoe tangata,

so han veit dette, at lovi ikkje er sett for ein rettferdig, men for lovlause og agelause, ugudlege og syndarar, vanheilage og ureine, fadermordarar og modermordarar, manndråparar,

10 Ki he kau feʻauaki, kiate kinautolu ʻoku fefakaʻuliʻaki ʻakinautolu mo e kakai, ki he kau kaihaʻa tangata, ki he kau loi, ki he kau fuakava loi, pea mo ia kotoa pē ʻoku tuʻu kehe mo e akonaki totonu;

horkarar, syndarar mot naturi, menneskjerøvarar, ljugarar, meineidarar, og um det elles er noko som er imot den heilsame læra,

11 ‌ʻO fakatatau mo e ongoongolelei nāunauʻia ʻoe ʻOtua monūʻia, ʻaia naʻe tuku mai ke u tauhi ia.

etter evangeliet um den sæle Guds herlegdom, det som er meg yverlate.

12 Pea ʻoku ou fakafetaʻi kia Kalaisi Sisu ko hotau ʻEiki, ʻaia kuo ne fakamālohiʻi au, ʻi heʻene lau au ko e angatonu, ʻo ne fakahoko au ki he ngaue;

Eg takkar honom som gjorde meg sterk, Kristus Jesus, vår Herre, at han heldt meg for tru, med di han sette meg til tenesta,

13 A au naʻaku lauʻikoviʻi [ia ]ʻi muʻa, mo fakatangaʻi, mo fai kovi: ka naʻaku maʻu ʻae ʻaloʻofa, he naʻaku taʻetui ko e fai ʻi he taʻeʻilo.

meg som fyrr var ein spottar og forfylgjar og valdsmann, men eg fekk miskunn, av di eg gjorde det uvitande, i vantru,

14 Pea naʻe lahi hake ʻaupito ʻaupito ʻae ʻofa ʻa hotau ʻEiki, ʻi he tui mo e ʻofa ʻaia ʻoku ʻia Kalaisi Sisu.

og nåden hjå vår Herre viste seg ovleg stor i tru og kjærleik i Kristus Jesus.

15 Ko e tala moʻoni eni, pea ʻoku taau mo e kakai kotoa pē ke maʻu ia, naʻe hāʻele ʻa Kalaisi Sisu ki māmani ke fakamoʻui ʻae kakai angahala; pea ko hono fungani au.

Sant er det ordet og vel verdt å taka imot, at Kristus Jesus kom til verdi for å frelsa syndarar, og millom deim er eg den største;

16 Ka koe meʻa ni naʻaku maʻu ai ʻae ʻaloʻofa, koeʻuhi ke fakahā atu ʻe Sisu Kalaisi ʻiate au, ko e fungani, ʻae kātaki ʻofa kotoa pē, pea ke u hoko ko e fakaʻilonga kiate kinautolu ʻe tui kiate ia ʻamui ki he moʻui taʻengata. (aiōnios g166)

men difor fekk eg miskunn, at Jesus Kristus kunde syna alt sitt langmod på meg fyrst, til eit fyredøme for deim som skulde tru på honom til ævelegt liv. (aiōnios g166)

17 Pea ko eni, ke ʻi he Tuʻi ʻi muʻa ʻi muʻa, mo taʻemate, mo taʻehāmai, ki he ʻOtua poto taha pe, ʻae fakaʻapaʻapa mo e ongoongolelei ʻo taʻengata pea taʻengata. ʻEmeni. (aiōn g165)

Men den ævelege konge, den uforgjengelege, usynlege, einaste Gud vere pris og æra i all æva! Amen. (aiōn g165)

18 E foha ko Timote, ʻoku ou tuku atu ʻae fekau ni kiate koe, ʻo fakatatau mo e ngaahi kikite ʻi muʻa naʻe kau kiate koe, koeʻuhi ke ke faʻa fai mei ai ʻae tau lelei:

Dette bod legg eg deg på hjarta, min son Timoteus, etter dei spådomar som fyrr er sagde um deg, so du i deim skal strida den gode striden,

19 ‌ʻO puke maʻu ʻae tui, mo e ʻatamai lelei; ʻaia kuo siʻaki ʻe he niʻihi, pea ko ʻenau tui kuo tūkia ʻo mate:

med di du hev tru og eit godt samvit, som sume hev støytt ifrå seg og lide skipbrot på trui;

20 ‌ʻAia ʻoku ʻi ai ʻa ʻAiminia mo ʻAlekisānita; kuo u tukuange ʻakinaua kia Sētane, ke na ʻilo ke ʻoua te na lauʻikovi.

imillom deim er Hymenæus og Aleksander, som eg hev gjeve yver til Satan, so dei skal verta tukta til å lata vera å spotta.